Luftkvalitetsdirektivet: luftkvalitet og renere luft for Europa

Ansvarlig departement: Miljøverndepartementet

Sakstype: Direktiv

Behandlende organ: Parlamentsprosedyrer: Stortinget behandler samtykkeproposisjon

Saksområde: Miljø: luft (EØS-avtalens vedlegg 20.3)

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.10.2011)

Sammendrag av innhold
Direktivet om luftkvalitet og renere luft for Europa ble vedtatt 21. mai 2008. Direktivet er en oppfølging av forslag til tematisk strategi for luftforurensning, og er en del av "Clean Air for Europe" (CAFE-programmet).

Det nye direktivet slår sammen rammedirektivet for luftkvalitet 96/62/EF og datterdirektivene 1999/30/EF, 2000/69/EF, 2002/3/EC, samt rådsbeslutning 97/101/EF (jf. EØS-komitebeslutning nr. 76/1998, nr.138/2001, nr. 97/2001, nr. 175/2002, og nr. 97/1998). Disse regulerer stoffene svoveldioksid (SO2), nitrogenoksid (NO), nitrogendioksid (NO2), partikler (PM10 og PM2,5), bly, benzen, karbonmonoksid (CO) og bakkenær ozon samt bestemmelser om utveksling av informasjon. Direktivet innebærer en forenkling av EUs eksisterende bestemmelser for lokal luftkvalitet, først og fremst gjennom en sammenslåing og revisjon av de nevnte direktivene.

Det stilles også nye og reviderte krav til rapportering av tiltaksplaner, overvåkningsprogram og kvalitetssikring av luftkvalitetsvurderinger. Direktiv 2004/107/EC om tungmetaller og polyaromatiske hydrokarboner (PAH) er ikke inkludert i det nye direktivet, men det vil bli vurdert når man har fått mer erfaring fra direktivet. Grenseverdiene for SO2, CO, bly, benzen og NO/NO2 beholdes slik de er regulert per i dag. Grenseverdien for PM10 for 2005 beholdes, mens den indikative verdien for PM10 i 2010 utgår. Målverdiene og langtidsmålet for bakkenær ozon beholdes i sin nåværende form. Det er nå mulig for medlemsstater å søke om utsettelse av oppfyllelse av tidsbestemte krav til luftkvalitet for PM10, NO2 og benzen.

Grenseverdien for PM10 som gjaldt fra 2005 kan utsettes med opp til tre år fra direktivets ikrafttredelse, dvs. til 2011. Grenseverdiene for nitrogendioksid og benzen, som gjelder fra 2010, kan utsettes med opp til fem år, dvs. frem til 2015. I det nye direktivet har det blitt fastsatt nye mål og krav til mindre partikler, PM2.5. De nye målene for PM2,5 er:

• 2010: Mål om maksimalt 25 mikrogram per kubikkmeter i gjennomsnitt over året - gjelder all utendørsluft.
• 2015: Bindende grenseverdi på maksimalt 25 mikrogram per kubikkmeter i gjennomsnitt over året - gjelder all utendørsluft.
• 2015: Forpliktelse til å nå et generelt eksponeringsnivå i byområder på under 20 mikrogram per kubikkmeter.
• 2020: Mål om å redusere det generelle eksponeringsnivået i byområder med opptil 20 prosent i forhold til nivåene i 2010. I 2013 skal Kommisjonen gjennomføre en revisjon av bestemmelsene knyttet til PM2.5, med tanke på å etablere et juridisk bindende reduksjonsmål knyttet til eksponeringsnivå. Også andre stoffer kan bli gjenstand for revisjon. Det innføres nye krav til overvåkning av PM2.5 i byområder. I tillegg vil det bli krav om målinger og kjemisk analyse av PM2.5 på såkalte bakgrunnsstasjoner, hvor det skal være en stasjon per 100.000 km2.

Direktivet stiller krav om utarbeidelse av kortsiktige handlingsplaner når det er risiko for at en eller flere av alarmterskler for ulike stoffer overskrides. Ved fare for overskridelser av grenseverdier eller målsettingsverdier, kan landene selv velge om de ønsker å utarbeide slike planer. Dette gjelder imidlertid ikke for NO2 og SO2 hvor det må utarbeides en handlingsplan ved risiko for overstigelse av terskelverdier.

Merknader
Hjemmelen for direktivet er EF-traktatens artikkel 175.

Gjeldende norsk regelverk og politikk på området
Direktivene som nå er samlet i ett direktiv er implementert i Norge gjennom forurensningsforskriftens kap. 7 om lokal luftkvalitet. Kommisjonsbeslutning 97/101/EF er implementert gjennom årlige oppdrag til Norsk institutt for luftforskning (NILU) om rapportering av data gjennom European Environment Information and Observation Network (EIONET). Norge har også fastsatt nasjonale mål for stoffene NO2, PM10, SO2 og benzen. Disse er gjennomgående noe strengere enn EUs grenseverdier.

Rettslige konsekvenser i Norge
Direktivet vil medføre endringer i forurensningsforskriften kap. 7. Dette vil først og fremst være knyttet til de nye kravene og målsettingene for PM 2,5, samt ev. innføring av en mulighet til å utsette frister for overholdelse av grenseverdier. Gjennom endring av forskriften forventes rettsakten å få rettslige konsekvenser for kommunene og anleggseiere.

Økonomiske og administrative konsekvenser i Norge
Direktivet vil ha økonomiske konsekvenser for flere bykommuner, Statens vegvesen og noe industri. Også Klima- og forurensningsdirektoratet vil bli berørt. I første omgang innebærer dette noe økte utgifter knyttet til overvåking av PM2,5. Kostnadene vil omfatte etablering og drift av målinger og måleutstyr, inkl. kvalitetssikring og rapportering. Berørte kommuner vil i tillegg få noe økte administrative kostnader knyttet til oppfølgingen av kravene. Slik kravene er utformet vil det trolig ikke bli nødvendig å gjennomføre egne tiltak for å redusere PM2,5-nivåene i Norge. Utgiftene til overvåkning er anslått til å komme på 4 millioner per år.

Siden rettsakten vil kreve budjettvedtak over flere år, tas artikkel 103-forbehold ved innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader
22.10.2008 ble direktivet forelagt spesialutvalget for miljø der relevante departementer var representert. Forslaget ble ansett som EØS-relevant og akseptabelt.

Utkastet til direktiv ble i 2005 også forelagt referansegruppen for miljø der berørte interessegrupper er representert (blant annet miljøorganisasjoner, arbeidslivsorganisasjoner, direktoratene og relevante forskningsinstitusjoner). Direktivforslaget og endelig direktiv har også vært omtalt på MDs hjemmesider og det er blitt informert om direktivforslaget i Bedre Byluftforum der bl.a. kommuner og samferdselsmyndigheter deltar.

Direktivet var på høring høsten 2010 og det kom inn 19 høringsuttalelser. De fleste av høringsinstansene er positive til forslaget og det har ikke kommet inn vesentlige innvendinger.

Vurdering
Innføring av krav og mål for PM2,5 i perioden 2010-2020 vil for Norges del ikke medføre en reell bedring av luftkvaliteten. Bakgrunn for dette er at kravene for PM2,5 ikke ventes å medføre behov for ytterligere reduksjon av partikkelkonsentrasjonene utover det som vil være et resultat av overholdelse av de eksisterende PM10-kravene. Kravene vil derfor ikke ha direkte helsemessige virkninger. Kunnskapsnivået knyttet til svevestøv og dets innhold vil imidlertid bli bedret gjennom etablering av et mer omfattende overvåkningssystem. Dette vil gi bedre informasjon om helsevirkninger og større mulighet til å vurdere målrettede tiltak enn tidligere.

Direktivet er i samsvar med norske interesser knyttet til krav og målsettinger for PM2,5. Direktivet er vurdert som relevant og akseptabelt for Norge.

Status
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-landene.