Maksimalgrenseverdier for rester av plantevernmidler i visse matvarer: endringsbestemmelser

Tittel

Kommisjonsforordning (EU) nr. 87/2014 av 31. januar 2014 om endring av vedlegg II, III og V til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 når det gjelder maksimum grenseverdier for rester av acetamiprid, butralin, klorotoluron, daminozid, isoproturon, picoksystrobin, pyrimetanil og trineksapac i eller på visse produkter

Commission Regulation (EU) No 87/2014 of 31 January 2014 amending Annexes II, III and V to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for acetamiprid, butralin, chlorotoluron, daminozide, isoproturon, picoxystrobin, pyrimethanil and trinexapac in or on certain products

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 10.10.2014

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.04.2014)

Sammendrag av innhold
Sammendrag

Rettsakten endrer maksimum grenseverdier (MRL) for acetamiprid, butralin, klorotoluron, daminozid, isoproturon, picoksystrobin, pyrimetanil og trineksapac i og på visse næringsmidler og fôrvarer.

MRL for stoffene acetamiprid, daminozid, isoproturon, picoksystrobin og pyrimetanil er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005, vedlegg II og del B av vedlegg III.

MRL for butralin, klorotoluron og trineksapac er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005, del A av vedlegg III.

Endringene skjer på bakgrunn av artikkel 12 vurderinger av de aktuelle stoffene der EFSA har revurdert allerede fastsatte MRLer for stoffene. For flere av stoffene anbefalte EFSA lavere MRLer for enkelte produkter eller produktgrupper, mens andre MRLer ble vurdert å kunne beholdes eller også økes. Endringene innebærer i hovedsak lavere MRLer.

Det er bestemt å gi en overgangsordning som innebærer at endringene i MRLer først gjelder fra 25. august 2014 i EU selv om forordningen ble vedtatt i EU 31. januar 2014. MRLene vil gjelde også i Norge fra 25. august 2014 forutsatt at denne forordningen er tatt inn i norsk rett på det tidspunktet.

De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, pesticide residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser (reasoned opinions) og annen relevant informasjon.

Endringer i MRL i forordning (EU) nr. 87/2014 (Sanco 11037/2012):

{Red. anm.: for å se tabellen, bruk lenken over til EØS-notatet]

Picoksystrobin er godkjent i Norge for bruk mot soppsykdommer på korn, men endringene har ikke betydning for norsk bruk.

Forordningen innebærer også endringer i restdefinisjonen for stoffene acetamiprid, daminozid, pyrimetanil og trineksapac. Endringer i restdefinisjon kan ha betydning for analysemetoder og kan også gi behov for å utføre nye beregninger av MRLer. Restdefinisjon for virksomme stoffer angir hva som skal tas med i beregningen (f.eks hvilke metabolitter) og det har betydning for beregning av analysesvar for sammenligning mot fastsatte grenseverdier.

Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon og Spesialutvalget for næringsmidler, hvor Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med MRL for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet og forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.

MRL kan ikke være lavere enn den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ.

Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Endingene ved implementering av denne forordningen vil hovedsakelig gi lavere grenseverdier for de aktuelle stoffene. Nye grenseverdier i denne forordningen gjelder ikke før fra 25. august 2014 i EU. Forutsatt at denne forordningen tas inn i norsk regelverk innen 25. august 2014 vil de nye grenseverdiene være gjeldene i Norge 25. august 2014.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
Forordning (EF) nr. 396/2005 med endringsforordninger er også plassert i vedlegg I kapittel II i EØS avtalen («Feedingstuffs»).

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er under vurdering i EØS/EFTA-statene.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
31.01.2014
Anvendelsesdato i EU
25.08.2014
Hjemmel eller endrer
EFTA/EØS-flagg

EØS

Saksområde
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
26.09.2014
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
26.09.2014
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Helse- og omsorgsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
26.09.2014
Anvendes fra i Norge
26.09.2014