Maksimalgrenseverdier for rester av plantevernmidler i visse matvarer: endringsbestemmelser

Tittel

Kommisjonsforordning nr. 1127/2014 av 20. oktober 2014 om endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til maksimale grenseverdier for rester av amitrol, dinokap, fipronil, flufenacet, pendimetalin, propyzamid og pyridat i eller på visse produkter

Commission Regulation No 1127/2014 of 20 October 2014 amending Annexes II and III to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for amitrole, dinocap, fipronil, flufenacet, guazatine, pendimethalin, propyzamide, and pyridate in or on certain products

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 19.05.2015

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.10.2015)

Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer maksimale grenseverdier (MRL) for amitrol, dinokap, fipronil, flufenacet, pendimetalin, propyzamid og pyridat i eller på visse næringsmidler og fôrvarer.

MRL for stoffene amitrol, flufenacet, pendimetalin, propyzamid og pyridat er oppført i vedlegg II og del A av vedlegg III til forordning (EF) nr. 396/2005. For dinokap og fipronil er MRL oppført i del A av vedlegg III til forordning (EF) nr. 396/2005.

De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, Section Pesticide Residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser (reasoned opinions) og annen relevant informasjon.

Endringer av grenseverdier i denne forordningen er vedtatt i EU i forbindelse med en revurdering av eksisterende grenseverdier (artikkel 12-vurdering). Endringene av grenseverdier i denne forordningen skal gjelde fra 13. mai 2015 i EU. Forutsatt at forordningen tas inn i norsk regelverk før denne dato, vil MRLene få anvendelse i Norge fra samme dato.

Ingen av stoffene som endrer grenseverdier ved denne forordningen, er godkjent i Norge. Flere av disse stoffene har mistet sin godkjenning som aktivt stoff i EU. Fordi det ikke lenger er godkjent bruk av disse stoffene i EU, oppheves tidligere fastsatte grenseverdier over analytisk bestemmelsesgrense (LOQ) der det ikke er fastsatt Codex Alimentarius grenseverdier som er vurdert som akseptable ved blant annet å ikke medføre noen helsefare for forbrukerne. Stoffene asulam, cyanamid, dikloran og propisoklor er ikke godkjente aktive stoffer i EU og det er ikke lenger noen godkjent bruk av disse stoffene i EU-land. Stoffene flumioxazin, flupyrsulfuron-metyl og picolinafen er godkjente aktive stoffer i EU.

Cyanamid er ikke et godkjent aktivt stoff i EU, men stoffet er i bruk som biocid (biocidproduktgruppe PT3 og i gjødsel). Det mangler dokumentasjon på om og i hvilke mengder rester kan forekomme på grunn av bruk i gjødsel.

Endringer i MRL i forordning (EU) nr. 1127/2014

[Tabell: for å se tabellen, bruk lenken til EØS-notatet]

Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten:
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon ved skriftlig prosedyre, der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.

Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I sine saklige begrunnelser (reasoned opinions) for de respektive stoffene har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbrukerne. Det er i vurderingene tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Dersom denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP-verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester, skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.

MRL kan ikke være lavere enn den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ.

Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge, er tillatt brukt enkelte andre steder i verden. Endringer i grenseverdier kan ha betydning for import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Endringene innebærer lavere grenseverdier for disse stoffene, siden fastsatte MRLer fjernes og settes til den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ). Noen få steder gir endring av LOQ litt høyere MRL for enkelte produktgrupper fordi enkelte produkttyper er spesielt vanskelige matrikser å analysere.

Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
20.10.2014
Anvendelsesdato i EU
13.05.2015
Hjemmel eller endrer
EFTA/EØS-flagg

EØS

Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
16.02.2012
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
01.05.2015
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
13.05.2015
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Helse- og omsorgsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
13.05.2015
Anvendes fra i Norge
13.05.2015