Maksimalgrenseverdier for rester av plantevernmidler i visse matvarer: endringsbestemmelser

Tittel

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1146/2014 av 23. oktober 2014 om endring av vedlegg II, III, IV og V til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til maksimale grenseverdier for rester av antrakinon, benfluralin, bentazon, bromoksynil, klortalonil, famoksadon, imazamoks, metylbromid, propanil og svovelsyre i eller på visse produkter

Commission Regulation (EU) No 1146/2014 of 23 October 2014 amending Annexes II, III, IV and V to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for anthraquinone, benfluralin, bentazone, bromoxynil, chlorothalonil, famoxadone, imazamox, methyl bromide, propanil, propargite and sulphuric acid in or on certain products

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 6.5.2016

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 3.5.2015)

Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer maksimale grenseverdier (MRL) for antrakinon, benfluralin, bentazon, bromoksynil, klortalonil, famoksadon, imazamoks, metylbromid, propanil og svovelsyre i eller på visse næringsmidler og fôrvarer.

Det er ikke har vært oppført maksimale grenseverdier for antrakinon, metylbromid og svovelsyre i forordning (EF) nr. 396/2005. Siden disse heller ikke er oppført i vedlegg IV, anvendes standardgrenseverdien 0,01 mg/kg.

Med denne endringsforordningen oppføres svovelsyre på grunn av lav giftighet i vedlegg IV, som er en liste over stoffer det er vurdert å ikke være nødvendig å fastsette grenseverdier for. Antrakinon, imazamoks og metylbromid oppføres i vedlegg V oversikt over stoffer der MRLer er satt til LOQ.

De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, Section Pesticide Residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser (reasoned opinions) og annen relevant informasjon.

Endringer av grenseverdier i denne forordningen er vedtatt i EU i forbindelse med en revurdering av eksisterende grenseverdier (artikkel 12-vurdering). Endringene av grenseverdier i denne forordningen skal gjelde fra 18. mai 2015 i EU. Forutsatt at forordningen tas inn i norsk regelverk før denne dato, vil MRLene få anvendelse i Norge fra samme dato.

Endringer i MRL i forordning (EU) nr. 1146/2014

[Tabell: se EØS-notatet]

Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten:

• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon ved skriftlig prosedyre, der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.

Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I sine saklige begrunnelser (reasoned opinions) for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbrukerne. Det er i vurderingene tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Dersom denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP-verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester, skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.

MRL kan ikke være lavere enn den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ.

Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge, er tillatt brukt enkelte andre steder i verden. Endringer i grenseverdier kan ha betydning for import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Endringene i denne forordningen der eksisterende grenseverdier for stoffene revurderes (krav i regelverket) innebærer flere endringer i grenseverdier der disse enten fastsettes lavere eller høyere. Det er også endringer i analytisk bestemmelsesgrense LOQ for noen av stoffene. I hovedsak fastsettes LOQ lavere, men det settes høyere LOQ for enkelte produktgrupper som er spesielt vanskelige matrikser å analysere for noen stoff. Grenseverdier fjernes og fastsettes til LOQ hvis det ikke lenger er registrert godkjent bruk av stoffene i EU eller meldt fra om godkjent bruk i tredjestater.

Endringene av grenseverdier i denne forordningen skal først gjelde fra 18. mai 2015 i EU.

Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
23.10.2014
Anvendelsesdato i EU
18.05.2015
Hjemmel eller endrer
EFTA/EØS-flagg

EØS

Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
16.03.2016
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
30.04.2016
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
30.04.2016
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Helse- og omsorgsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
03.05.2016
Anvendes fra i Norge
03.05.2016