Maksimalgrenseverdier for rester av plantevernmidler i visse matvarer: endringsbestemmelser

Tittel

Kommisjonsforordning (EU) 2015/399 av 25. februar 2015 om endring av vedlegg II, III and V til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til grenseverdier for 1,4-dimetylnafthalen, benfurakarb, karbofuran, karbosulfan, etefon, fenamidon, fenvalerat, fenheksamid, furathiokarb, imazapyr, malathion, picoksystrobin, spirotetramat, tepraloksydim og trifloksystrobin i eller på visse produkter

Commission Regulation (EU) 2015/399 of 25 February 2015 amending Annexes II, III and V to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for 1,4-dimethylnaphthalene, benfuracarb, carbofuran, carbosulfan, ethephon, fenamidone, fenvalerate, fenhexamid, furathiocarb, imazapyr, malathion, picoxystrobin, spirotetramat, tepraloxydim and trifloxystrobin in or on certain products

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 2.10.2015

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.11.2015)

Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer grenseverdier (MRL) for rester av 1,4-dimetylnafthalen, benfurakarb, karbofuran, karbosulfan, etefon, fenamidon, fenvalerat, fenheksamid, furathiokarb, imazapyr, malathion, picoksystrobin, spirotetramat, tepraloksydim og trifloksystrobin i og på visse næringsmidler og fôrvarer.

EU Kommisjonen har mottatt søknader om endring av eksisterende MRL eller fastsettelse av nye MRLer for visse stoff og produkttyper etter artikkel 6 i tillegg til at EFSA etter mandat fra Kommisjonen har revurdert eksisterende grenseverdier (MRLer) for N-methylkarbamatforbindelser (karbofuran, karbosulfan, benfurakarb og furathiocarb).

De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, pesticide residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authoritys (EFSA) reasoned opinions og annen relevant informasjon.

Kommisjonen har etter konsultasjon med EUs referanselaboratorier fått forelagt dokumentasjon på stoffene karbosulfan, benfurakarb og furathiokarb ved analyse delvis konverteres til karbofuran. Av denne grunn ble det anbefalt å fastsette felles restdefinisjon for N-metylkarbamatforbindelsene. EU RL bekreftet av teknisk utvikling (laboratorieanalyser) muliggjorde å fastsette lavere LOQer (analytisk kvantifiseringsgrense). Grenseverdiene som er ved LOQ (analytiske bestemmelsesgrense) fastsettes derfor nå lavere for disse stoffene siden dette er mulig å håndheve med bedre analysemetoder.

1,4-dimetylnafthalen (godkjent som nytt aktivt stoff i EU 2014) og imazapyr (ikke godkjent aktivt stoff i EU) oppføres vedlegg III til forordning 396/2005, men siden det ikke er oppført spesifikke grenseverdier for disse stoffene gjelder standard (default) grenseverdien på 0,01 mg/kg.

Det er ingen endringer i MRL for picoxystrobin i forbindelse med denne forordningen. Picoxystrobin er godkjent aktivt stoff i EU.

Forordningen er vedtatt i EU. Endringene vil gjelde i Norge fra dagen de vedtas med unntak av der det er gitt overgangsordning (fastsettelse av lavere MRLer). Endringene i grenseverdier for benfuracarb, carbofuran, carbosulfan og furathiocarb får anvendelse fra 3. oktober 2015.

Endringene av MRL (eller MRL ved LOQ) for visse produkter kan finnes ved søk på aktuelt stoff i EUs Pesticides database (velge MRLs evolution):

http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/index.cfm?event=pesticide.re...

Endringer i MRL i forordning (EU) nr. 2015/399
[Tabell: for å se tabellen, bruk lenken til EØS-notatet]

Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.

Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.

Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU Kommisjonen, og er innlemmet i EØS-avtalen.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
25.02.2015
Anvendelsesdato i EU
03.04.2015
Hjemmel eller endrer
EFTA/EØS-flagg

EØS

EØS-prosessen
Saksområde
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
26.09.2015
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
26.09.2015
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Helse- og omsorgsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
29.09.2015
Anvendes fra i Norge
29.09.2015