Agurk: 0,01?0,08mg/kg

Bixafen

Linfrø, bomullsfrø, rapsfrø og sennepsfrø: 0,01?0,07 mg/kg.

Diazinon

Ananas: 0,1? 0,3mg/kg

Difenokonazol

Kvede: 0,2? 0,4 mg/kg

Papaya: 0,1? 0,2 mg/kg

Bete, reddik, havrerot: 0,2? 0,4 mg/kg

Gulrøtter og pastinakk: 0,3? 0,4 mg/kg

Jordskokker: 0,1? 0,4 mg/kg

Andre rotgrønnsaker i gruppe c: 0,05? 0,4 mg/kg

Salatsikori: 0,05? 0,08 mg/kg

Artisjokk: 0,15?1 mg/kg

Ris: 0,05? 3 mg/kg

Sikorirøtter: 0,1? 0,07 mg/kg

Etoksazol

Kirsebær: 0,02*? 0,3 mg/kg

Plommer: 0,02*? 0,04 mg/kg

Bananer: 0,02? 0,2 mg/kg

Fenheksamid (N)

Solbær, hvitrips og rødrips: 5? 15 mg/kg

Bønner med belg: 2? 5 mg/kg

Fludioksonil (N)

Reddik: 0,05? 0,1 mg/kg

MRL for gruppen gresskarfamilien-uspiselig skall: 0,05? 0,3 mg/kg

Isopyrazam

Kjernefrukt: 0,01? 0,07 mg/kg

Fersken: 0,01 ? 1,5 mg/kg

Linfrø, bomullsfrø, rapsfrø og sennepsfrø: 0,01? 0,4 mg/kg

Lambda-cyhalothrin (N)

Fastsatt felles MRL for gruppen d) andre små frukter og bær: 0,2 mg/kg

Azarol: 0,02?0,2 mg/kg

Daddelplomme: 0,02 ?0,09 mg/kg

Profenofos

Endring av MRL for chili på grunn av harmonisering med CODEX-grenseverdi (CXL).

Chili: 0,01?3 mg/kg

Prothiokonazol

Linfrø, bomullsfrø, rapsfrø, sennepsfrø: 0,01 ?0,15 mg/kg

Norsk bruk
Av stoffene som får endret MRL i denne rettsakten, er fenheksamid, fludioksonil og lambda-cyhalothrin tillatt brukt i Norge.

Fenheksamid er i Norge godkjent blant annet for bruk på rips, men siden MRL settes ned vil ikke dette kunne få noen konsekvenser for norsk bruk. Lambda-cyhalothrin er i Norge blant annet godkjent for bruk på bærvekster på friland. Disse endringene vurderes å ikke ha noen betydning for norsk bruk. Endringene vil ikke påvirke norske produksjonsforhold da bruksbetingelsene for preparatene som inneholder lambda-cyhalothrin ikke endres.

For fludioksonil vil endringene i MRL ikke ha noen betydning for norsk bruk da endringene omfatter andre plantekulturer (produkter) enn de som pesticidet er godkjent brukt til i Norge.

Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;

• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.

• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.

Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre MRLene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffene har EFSA konkludert med MRL for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet og forutsatt lovlig bruk og rester under MRLene vil dette ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller det minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av MRLene.

Noen MRLer endres på grunn av at den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) for stoffet endres. MRL kan ikke være lavere enn bestemmelsesgrensen LOQ. Dette er fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ.

For noen av MRLene har ikke en grenseverdi vært vitenskapelig vurdert tidligere og MRL ligger da på den analytiske bestemmelsesgrensen. Mange av MRLene som har vært på den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) som endres av forordningen, blir nå lavere fordi LOQ for stoff/produkt er redusert. Andre tidligere fastsatte MRLer er revurdert og noen MRLer har økt mens andre er redusert i forhold til tidligere fastsatt MRL i EU og Norge. Endringene er basert på søknader om å endre MRLer for ulike produkter. MRLene er vurdert etter artikkel 12 i forordning (EU) nr. 396/2005. EFSA har vurdert søknadene og kommet med uttalelse til søknadene.

Alle disse MRL-økningene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare, men EFSA støttet ikke alle endringene av MRL da de ikke mente alle endringene var nødvendige. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produktene.

I noen tilfeller er det behov for å øke den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) for stoffer/produkttyper. Dette kan skyldes enten at det finnes en restdefinisjon for stoffet (der nedbrytningsprodukter av hovedstoffet også skal regnes med) knyttet til grenseverdien, eller at selve produktet (f.eks. honning) er vanskelig å analysere.

EFSA har generelt uttalt at det vil det være uproblematisk å endre LOQ forutsatt at endringen gir en MRL (LOQ) som er så lav at det ikke er noen fare for at funn ved grenseverdien kan medføre noen helsefare.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.

For pesticider som er tillatt brukt i Norge vil ikke bruksområder og bruksbetingelser for godkjente preparater endres på grunn av endrede MRLer. Pesticider som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i MRLer kan ha betydning i forhold til import.

Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel innenfor EU/EØS og for import fra tredjestater.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
Forordning (EF) nr. 396/2005 med endringsforordninger er også plassert i vedlegg I kapittel II i EØS avtalen («Feedingstuffs»).

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er under vurdering i EØS/EFTA-statene.