Maksimalgrenseverdier for restkonsentrasjoner av visse plantevernmidler i næringsmidler

Tittel

Kommisjonsforordning (EU) nr. 978/2011 av 3. oktober 2011 som endrer vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 hva angår maksimale grenseverdier for restkonsentrasjoner av acetamiprid, biphenyl, captan, chlorantraniliprol, cyflufenamid, cymoxanil, dichlorprop-P, difenoconazol, dimethomorph, dithiocarbamater, epoxiconazol, ethephon, flutriafol, fluxapyroxad, isopyrazam, propamocarb, pyraclostrobin, pyrimethanil og spirotetramat i eller på visse produkter

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 5.4.2012

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.5.2012)

Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer maksimum grenseverdier (MRL) for rester av acetaminprid, bifenyl, kaptan, klorantraniliprol, cyflufenamid, cymoksanil, diklorprop-P, difenikonazol, dimetomorf, ditiokarbamater, epoksikonazol, flutriafol, fluxapyroxad, isopyrazam, propamokarb, pyraklostrobin, pyrimetanil og spirotetramat i eller på visse produkter.

MRL for rester av bifenyl, kaptan, cyflufenamid, cymoksanil, diklorprop-P, difenikonazol, dimetomorf, ditiokarbamater, epoksikonazol, propamokarb, pyraklostrobin, pyrimetanil og spirotetramat er endret fordi plantevernmidlene har blitt søkt om bruk til nye kulturer.

MRL for rester av acetaminprid, klorantraniliprol, flutriafol, fluxapyroxad, isopyrazam i visse produkter er endret for å unngå handelshindringer med flere land. Stoffene acetaminprid og flutriafol er i forhold til USA, klorantraniliprol i forhold til Brasil, Sør-Afrika og USA, fluxapyroxad i forhold til USA, Canada og Brasil og isopyramzam i forhold til Sentral Amerika.

De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndterte og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, Section Pesticide Residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser ("reasoned opinions") og annen relevant informasjon.

Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten kan føre til økninger i analyser av rester av plantevernmidler i mat og fôr. Dette har betydning spesielt for næringen og det offentlige kontrollapparatet. I tillegg vil endringer i MRLer kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;

• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser for hverken næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.

Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Plantevernmidlene diklorprop-P, dimetomorf, propamokarb, pyraklostrobin og pyrimetanil er tillatt brukt i Norge.

Bruksområde og bruksbetingelsene er ikke endret i Norge for disse preparatene i forhold til endrede MRL-verdier. De andre plantevernmidlene er ikke tillatt brukt i Norge. De er imidlertid tillatt brukt enkelte andre steder i verden som vi handler med.

EFSA hadde i forkant av vedtaket vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene og i forhold til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med MRL-verdier for enkeltprodukter. Disse MRLene skal sikre at det ikke er noen risiko for at verken akseptabelt daglig inntak (ADI) eller akutt referansedose (ARfD) blir overskredet.

SCAFAH-PR konkluderte stort sett med å sette de samme MRLer som EFSA, men med enkelte unntak. Dette gjaldt hovedsakelig stoffet acetaminprid hvor EFSA uttalte bekymring angående ARfD for bredbladet endive. EFSA mente at MRL burde settes ned fra 5 mg/kg til MRL LOD på 0,01* mg/kg. Etter nøye vurderinger ble MRL satt til 1,5 mg/kg. I tillegg foreslo EFSA å senke MRL for salat, ruccola, blader og spirer av kål for ikke å overstige ADI, dvs. fra 5 til 3 mg/kg. Begrunnelsen for å beholde MRL verdiene på 5 mg/kg var at medlemsstatene mente at dokumentasjonen for å sette den ned var uklar og mangelfull.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

EU-vedtak (CELEX-nr)
Dato
03.10.2011
Anvendelsesdato i EU
05.10.2011
Hjemmel eller endrer
EFTA/EØS-flagg

EØS

Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
16.02.2012
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
01.05.2012
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
01.05.2012
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Helse- og omsorgsdepartementet
Informasjon fra departementet
Høring publisert
17.11.2011
Høringsfrist
20.02.2012
Gjennomføring i norsk rett
Dato
02.05.2012
Anvendes fra i Norge
02.05.2012