Markeder for finansielle tjenester (MiFIR-forordningen): endringsbestemmelser i forbindelse med brexit
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/462 av 30. januar 2019 om endring av delegert forordning (EU) 2017/1799 med hensyn til unntaket for Bank of England fra krav om gjennomsiktighet før og etter handel i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 600/2014
Commission Delegated Regulation (EU) 2019/462 of 30 January 2019 amending Delegated Regulation (EU) 2017/1799 as regards the exemption of the Bank of England from the pre- and post-trade transparency requirements in Regulation (EU) No 600/2014
Norsk forskrift kunngjort 18.12.2019
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.3.2019)
Sammendrag av innhold
Forordningen gir utfyllende regler til MiFIR (Europaparlaments- og rådforordning (EU) nr. 600/2014 av 15. mai 2014 om markeder for finansielle instrumenter og om endring av forordning (EU) nr. 648/2012). Rettsakten er relatert til at Storbritannia trer ut av EU og vil være relevant i tilfelle det ikke blir noen enighet om overgangsperiode mellom EU og Storbritannia.
Kommisjonsforordningen tilføyer Bank of England på listen angitt i kommisjonsforordning (EU) 2017/1799 over sentralbanker som er unntatt fra kravene om gjennomsiktighet før og etter handel i MiFIR artikkel 1(6). Kommisjonsforordningen får anvendelse i EU fra dagen Storbritannia trer ut av EU dersom det ikke blir noen enighet om overgangsperiode.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen vil kun få anvendelse dersom Storbritannia trer ut av EU uten overgansgsavtale. Forordningen vil tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett ved inkorporering. Dvs. at det i lov eller forskrift tas inn en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk forskrift. Dersom inkorporasjon i norsk rett ikke blir gjennomført før en eventuell hard brexit, vil kommisjonsforordningen gjøres gjeldende i Norge på annen måte i denne overgangsperioden.
Før forordningen tas inn i EØS-avtalen, må det sikres resiprositet: dvs at Norges Bank vil få unntak fra tilsvarende bestemmelser om gjennomsiktighet som vil gjelde i Storbritannia. Dette vil være avgjørende for at rettsakten skal være akseptabel for å tas inn i EØS-avtalen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten får ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
SU for kapitalbevegelser og finansielle tjenester vurderer rettsakten som EØS-relevant og akseptabel, forutsatt at Norges Bank vil få unntak fra tilsvarende bestemmelser om gjennomsiktighet som vil gjelde i Storbritannia.
Vurdering
Forordningen er EØS-relevant og akseptabel. Merk imidlertid at Norges Bank må få unntak fra tilsvarende bestemmelser om gjennomsiktighet som vil gjelde i Storbritannia.
Det vil være behov for tekniske tilpasninger for dato for ikrafttredelse i EØS-EFTA landene.
Status
Forordningen er vedtatt av EU-kommisjonen, men har ikke trådt i kraft i EU. Europaparlamentet og Rådet har rett til å komme med innvendinger til forordningen før den trer i kraft. Forordningen vil innlemmes i EØS-avtalen sammen med innlemmelsen av MiFIR.
Sammendrag av innhold
Forordningen gir utfyllende regler til MiFIR (Europaparlaments- og rådforordning (EU) nr. 600/2014 av 15. mai 2014 om markeder for finansielle instrumenter og om endring av forordning (EU) nr. 648/2012). Rettsakten er relatert til at Storbritannia trer ut av EU og vil være relevant i tilfelle det ikke blir noen enighet om overgangsperiode mellom EU og Storbritannia.
Kommisjonsforordningen tilføyer Bank of England på listen angitt i kommisjonsforordning (EU) 2017/1799 over sentralbanker som er unntatt fra kravene om gjennomsiktighet før og etter handel i MiFIR artikkel 1(6). Kommisjonsforordningen får anvendelse i EU fra dagen Storbritannia trer ut av EU dersom det ikke blir noen enighet om overgangsperiode.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen vil kun få anvendelse dersom Storbritannia trer ut av EU uten overgansgsavtale. Forordningen vil tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett ved inkorporering. Dvs. at det i lov eller forskrift tas inn en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk forskrift. Dersom inkorporasjon i norsk rett ikke blir gjennomført før en eventuell hard brexit, vil kommisjonsforordningen gjøres gjeldende i Norge på annen måte i denne overgangsperioden.
Før forordningen tas inn i EØS-avtalen, må det sikres resiprositet: dvs at Norges Bank vil få unntak fra tilsvarende bestemmelser om gjennomsiktighet som vil gjelde i Storbritannia. Dette vil være avgjørende for at rettsakten skal være akseptabel for å tas inn i EØS-avtalen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten får ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
SU for kapitalbevegelser og finansielle tjenester vurderer rettsakten som EØS-relevant og akseptabel, forutsatt at Norges Bank vil få unntak fra tilsvarende bestemmelser om gjennomsiktighet som vil gjelde i Storbritannia.
Vurdering
Forordningen er EØS-relevant og akseptabel. Merk imidlertid at Norges Bank må få unntak fra tilsvarende bestemmelser om gjennomsiktighet som vil gjelde i Storbritannia.
Det vil være behov for tekniske tilpasninger for dato for ikrafttredelse i EØS-EFTA landene.
Status
Forordningen er vedtatt av EU-kommisjonen, men har ikke trådt i kraft i EU. Europaparlamentet og Rådet har rett til å komme med innvendinger til forordningen før den trer i kraft. Forordningen vil innlemmes i EØS-avtalen sammen med innlemmelsen av MiFIR.