Matinformasjonsforordningen: gjennomføringsbestemmelser om definisjonen av industrielt fremstilte nanomaterialer

Tittel

Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 1363/2013 av 12. desember 2013 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1169/2011 om næringsmiddelinformasjon til forbrukerne hva angår definisjonen av "industrielt fremstilt nanomateriale"

Commission Delegated Regulation (EU) No 1363/2013 of 12 December 2013 amending Regulation (EU) No 1169/2011 of the European Parliament and of the Council on the provision of food information to consumers as regards the definition of ‘engineered nanomaterials’

Siste nytt

Resolusjon med innsigelser mot forordningen vedtatt av Europaparlamentet 12.02.2014

Nærmere omtale

Red. anm.: Rettsakten er trukket tilbake av Kommisjonen.

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.02.2015)

Sammendrag av innhold
Forordningen endrer definisjonen av industrielt fremstilt nanomateriale. Denne definisjonen finnes i artikkel 2 nr. 2 bokstav t) i forordning (EU) nr. 1169/2011 om matinformasjon til forbrukerne. Det kreves i forordningen at ingredienser som forekommer i form av industrielt fremstilt nanomateriale skal etterfølges av ordet "nano" i parentes i ingredienslisten. Dette er angitt i artikkel 18 nr. 3. Artikkel 18 nr. 5 gir Kommisjonen myndighet til å endre definisjonen av industrielt fremstilt nanomateriale ved behov.

Det har i mange år i EU vært arbeidet med ulike aspekter når det gjelder bruk av nanomateriale og nanovitenskap. Europa-Parlamentet anmodet i 2009 Kommisjonen om å utarbeide en mer overordnet definisjon av nanomateriale. Dette er gjort i kommisjonsanbefaling 2011/696/EU. Denne gir en overordnet, vitenskapelig basert definisjon av nanomateriale. Definisjonen i anbefalingen er utelukkende basert på størrelsen av de partiklene et materiale består av, og dekker naturlige, tilfeldig oppståtte og fremstilte materialer.

Kommisjonen har gitt uttrykk for at den vil bruke definisjonen i anbefalingen i EU-lovgivningen. Det kan være behov for visse tilpasninger og endringer for noen sektorer. Kommisjonen har vedtatt å endre definisjonen av nanomateriale i matinformasjonsforordningen i samsvar med anbefaling 2011/696/EU samt den tekniske og vitenskapelige utviklingen.

Fordi definisjonen i forordning (EU) nr. 1169/2011 henviser til "industrielt fremstilt nanomateriale" og ikke "nanomateriale" i alminnelighet, tas naturlig eller tilfeldig oppstått nanomateriale ikke med i definisjonen.

Det har vært en del diskusjon om merking av tilsetningsstoffer med (nano). Tilsetningsstoffer blir godkjent etter en sikkerhetsvurdering og oppført på EUs lister over godkjente tilsetningsstoffer. Disse listene finnes i forordningene (EU) nr. 1129/2011 og (EU) nr. 1130/2011. Mange av stoffene på listene har vært godkjent i mange år. EFSA har iverksatt en prosess for reevaluering av listen. I denne sammenheng tar de også opp nanorelaterte spørsmål.

En del av stoffene som står på listene i dag foreligger i nanoform, men det er ikke satt noe krav om at de skal merkes med (nano). Hvis disse stoffene som allerede er i bruk, nå skal merkes med (nano) kan dette forvirre forbrukeren ved at de kan få inntrykk av at dette er nye tilsetningsstoffer selv om de har vært brukt i årevis. Derfor er det vedtatt at det ikke skal være obligatorisk å merke disse stoffene med (nano) i denne omgang. Men ved EFSA sin reevaluering skal dette spørsmålet også vurderes.

Tilsetningsstoffer som evalueres av EFSA og nyoppføres på listene, kommer imidlertid ikke inn under dette unntaket.

Merknader

Rettslige konsekvenser for Norge.
Rettsakten krever endring i forskriften som gjennomfører matinformasjonsforordningen. Matinformasjonsforordningen er pr. januar 2014 ikke tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.

Får rettsakten økonomiske og administrative konsekvenser?
Kravet om å merke ingredienser som foreligger i nanoform med (nano) er innført for å gi forbrukeren relevante opplysninger som grunnlag for å kunne ta informerte valg. Dette er en fordel for forbrukerne.
En ny definisjon må antas å klargjøre bedre hva som faller inn under begrepet industrielt fremstilt nanomateriale og dermed må merkes med (nano). En slik klargjøring vil alltid være en fordel for virksomheter og tilsyn. Virksomheter som allerede har forholdt seg til den nåværende definisjonen vil måtte foreta en ny vurdering av om den (de) ingrediensene faller inn under den nye definisjonen. Dette kan medføre behov for endring i merkingen.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er til vurdering i Spesialutvalget for næringsmidler der Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Vurdering
Rettsakten medfører en endring i matinformasjonsforordningen som pr. januar 2014 ikke er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Mattilsynet anser rettakten å være akseptabel og relevant.

Andre opplysninger
Lenke til Commission recommandation som ligger til grunn for endringen av definisjonen

http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2011:275:0038...

Status
Rettsakten ble trukket av kommisjonen ettersom Rådet/Parlamentet var uenige deler av rettsaktens ordlyd (delegated act), jfr. Europa Parlamentets vedtak av 12.mars 2014.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
12.12.2013
Anvendelsesdato i EU
08.01.2014
Hjemmel eller endrer
Annen informasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Helse- og omsorgsdepartementet
Informasjon fra departementet