Miljøvennlig design av lysstoffrør

Tittel

Kommisjonsforordning (EF) nr. 245/2009 av 18. mars 2009 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/32/EF angående miljøvennlig design av lysstoffrør uten innebygget forkobling og høytrykksdamplamper samt tilhørende forkoblinger og armaturer, og om opphevelse av europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/55/EF

Commission Regulation (EC) No 245/2009 of 18 March 2009 implementing Directive 2005/32/EC of the European Parliament and of the Council with regard to ecodesign requirements for fluorescent lamps without integrated ballast, for high intensity discharge lamps, and for ballasts and luminaires able to operate such lamps, and repealing Directive 2000/55/EC of the European Parliament and of the Council

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 25.2.2011

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 06.02.2014)

Sammendrag av innhold
EU-kommisjonen har vedtatt en øko-designforordning for gate- og kontorbelysning samt allmenn belysning (for eksempel i industribygg, forretninger, offentlige bygninger), dvs belysning i tjenesteytende sektor. Forordningen trådte i kraft i EU den 13. april 2009. De første kravene tar til å virke 13. april 2010, og kravene skjerpes gradvis med årene. Forordningen om fastsettelse av øko-designkrav til lysstoffrør uten innebygget forkobling og høytrykksdamplamper samt tilhørende forkoblinger og armaturer, er fastsatt med hjemmel i det overordnede rammedirektivet, Øko-designdirektivet (2005/32/EC). Forordningen omfatter i praksis kontor- og veibelysning og allmen belysning (for eksempel i industribygg, forretninger, offentlige bygninger), dvs belysning i tjenesteytende sektor. Kommisjonen valgte å slå sammen gatebelysning (lot 9) og kontorbelysning (lot 8) til en felles øko-designforordning for tjenesteytende sektor. Det stilles produktkrav til lyskilder, forkoblinger og i noen tilfeller armaturer. Forslaget til produktkrav omfatter lamper for gatebelysning, alle HID-lamper (high intensity discharge (høyintensive høytrykksdamplamper)) samt alle forkoblinger og armaturer som kan anvendes med HID-lamper. Her medregnes høytrykkskvikksølvlamper (high pressure mercury, HPM), høytrykksnatriumlamper (high pressure sodium, HPS), samt metallhalogenlamper (metal halide, MH). Kravene innebærer en utfasning av de minst effektive produktene i henhold til en tidstabell i tre faser der kravene innføres etter henholdsvis 1, 3 og 8 år. Gjennomføringen av forordningen antas å redusere energibruken med 38 TWh per år innen 2020 (fra 260 TWh til 222 TWh sammenlignet med referansebanen) og redusere kvikksølvmengden i installerte lamper med 14 tonn innen 2020 (fra 18,6 tonn ned til 4,6 tonn). For lysstoffrør uten innebygget forkobling og høytrykksdamplamper stilles det krav til lysutbytte (lm/W), yteevne og produktinformasjon. For forkoblinger til lysstoffrør uten innebygget forkobling og forkoblinger til høytrykksdamplamper stilles energikrav og krav til produktinformasjon. For armaturer for lysrør uten innebygget forkoblinger og armaturer for høytrykksdamplamper stilles energikrav og krav til produktinformasjon.

Eksempler på krav forordningen:

· For HID-lamper settes minimumskrav til lysutbytte (lumen per watt) for ulike lampestørrelser. Dette innebærer en utfasing av HPM-lamper.
· 90 % av HPS-lampene ska ha en levetid på mer enn 16 000 h
· Metallhalogenlampers levetid skal minst være 12 000 h for 80 % av de matte lampene og 90 % av de klare lampene
· Armaturer for alle typer gatebelysning (ikke bare HID) skal ha et optiskt system som er beskyttet mot inntrengning av smuss og vann
· For armaturer for gatebelysning (ikke bare HID) stilles det krav til hvor mye lys som skal være rettet henholdsvis oppad og nedad (dvs at det tillates en maksimal oppadrettet lysmengde og en minimum nedadrettet lysmengde). Dette skal bidra til å redusere lysforurensning.
· HID-lamper skal merkes med informasjon som forteller om lampene passer til gatebelysning, og til hvilken type trafikk.
· Lampenes kvikksølvinnhold skal angis

EU har målsetting om å redusere Europas energibruk med 20 prosent innen 2020. Energikrav til produkter er ett av flere virkemidler som blir benyttet i denne sammenheng. Bakgrunnen for EUs mål er miljøhensyn, konkurranseevne og forsyningssikkerhet. Med felles effektivitetskrav blir kostnadene ved å utvikle og produsere gode alternativer til tradisjonelle belysningsprodukter lavere enn ved innføring av nasjonale særkrav. Øko-designdirektivet er et rammedirektiv som innfører et system for å sette minstekrav til energibruk og energimerking av ulike apparater og produkter. Konkrete krav innføres ved implementering av forordninger for hvert enkelt produkt. Ordningen er i utgangspunktet teknologinøytral, men vil medføre at visse teknologier som ikke når de nye kravene, fases ut. Produkter som allerede er på markedet når en forordning trer i kraft, vil ikke falle inn under disse kravene. Øko-designdirektivet (Framework directive on eco-design of Energy using Products (2005/35/EC)) er en del av EØS-avtalen og ble forankret i norsk lov i juli 2008. Rammedirektivet er forankret i Produktkontrollovens § 4a.

Merknader
En revidert versjon av Øko-designdirektivet (2009/125/EC) trådte i kraft 20. november 2009. Hovedendringen er at direktivets anvendelsesområde er utvidet til å gjelde energirelaterte produkter. Dette omarbeidede rammedirektivet erstatter økodesign-direktivet fra 2005 (2005/32/EC). Hovedendringen i det omarbeidede direktivet er at anvendelsesområdet utvides til å omfatte energirelaterte produkter og ikke bare energiforbrukende produkter. Dette vil fremdeles være et rammedirektiv som de enkelte forordnigner vil forankres i fremover. Direktiv 2009/125/EC vurderes nå i en EØS-prosess frem mot EØS-vedtak.

Vurdering
Gjennomføringen av forordningen i norsk rett krever lovendringer, men ble gjennomført ved en forskrift hjemlet i produktkontrolloven § 4a.

Status
Forordningen ble vedtatt i komitologiprosedyre. Kommisjonen har gjennom ekstern hjelp latt utarbeide en forberedende studie for henholdsvis kontorbelysning og gatebelysning samt en konsekvensanalyse. Forslag til forordning med konkrete øko-designkrav har deretter blitt utarbeidet av Kommisjonen.

Den 22. juni 2007 ble forslag til forordning for offentlig gatebelysning diskutert med medlemsland, bransje- og interesseorganisasjoner i et konsultasjonsforum, mens forslag til forordning for kontorbelysning ble diskutert i det samme forum den 18. desember 2007. Den 18. juli ble de to forslagene til forordninger slått sammen til et samlet forslag til en forordning.

Forordningen ble behandlet i den regulatoriske komite for øko-design og energimerking av energibrukendeprodukter (EELEP) den 26.09 2008. Forordningen ble deretter oversendt til Europaparlamentet for gjennomgang og godkjenning. Forordningen ble endelig formelt vedtatt og publisert den 24.03 2009 og den trådte i kraft 13. april 2009.

Forordningen ble vedtatt i EØS-komiteen den 11.02.2011.

Forordningen ble gjennomført i norsk rett den 23.02.2011 og anvendes i Norge fra den 01.03.2011.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
18.03.2009
Anvendelsesdato i EU
13.04.2009
Annen informasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

Saksområde
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
EØS-beslutningens ikrafttredelse
12.02.2011
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
12.02.2011
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Olje- og energidepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
23.02.2011
Anvendes fra i Norge
01.03.2011