Minstekrav til sjøfolks opplæringsnivå: godkjenning av Ghana

Ansvarlig departement: Nærings- og handelsdepartementet

Sakstype: Vedtak

Behandlende organ: EFTA/EØS: vurderer EØS-relevans og -innlemmelse

Saksområde: Transport - sjøtransport (EØS-avtalens vedlegg 13.5)

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.3.2012)

Sammendrag av innhold
Kommisjonen har ved beslutning 2012/75 av 9. februar 2012 vedtatt å anerkjenne Ghana med hensyn til opplæring og sertifisering av sjøfolk etter direktiv 2008/106/EF om minimumskrav til sjøfolks kvalifikasjoner.

Etter direktiv 2008/106/EF må medlemsstater som ønsker å anerkjenne sjøfolks sertifikater utstedt av tredjestater meddele dette til Kommisjonen, som i tillegg til å undersøke om vedkommende stat er part i den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk (STCW), også vurderer om kravene i den konvensjonen blir overholdt.

Etter anmodning fra Kypros har Kommisjonen vurdert Ghanas myndigheters praksis og funnet å kunne anerkjenne Ghana slik at sertifikater utstedt av den staten kan anerkjennes av medlemsstatene. Kommisjonen fant at Ghana, selv om det fortsatt er enkelte utestående punkter, samlet sett overholder konvensjonens krav, herunder tilfredsstillende tiltak for å unngå forfalskning.

Kommisjonen har drøftet saken med ekspertgruppen COSS (Committe on safe seas and on the prevention of pollution from ships), og innholdet er i samsvar med gruppens oppfatning. Norge er representert i ekspertgruppen med representanter fra Sjøfartsdirektoratet og NHD. Det følger av direktiv 2008/106/EF at stater som blir godtatt for anerkjennelse av sertifikater skal gjennomgå en ny vurdering av Kommisjonen jevnlig, minst hvert femte år.

Merknader
Rettsakten hører hjemme i gruppe 3 (rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning). Rettsakten får ikke økonomiske konsekvenser for offentlige myndigheter eller private.

Vurdering
Kommisjonen har foretatt en vurdering av Ghanas etterlevelse av STCW og har etter en vurdering kommet fram til at staten samlet sett overholder kravene. Kommisjonens beslutning er nødvendig for at medlemsstatene skal kunne anerkjenne sertifikater utstedt fra en tredjestat, men beslutningen innebærer ikke at medlemstatene må anerkjenne slike sertifikater. Norge kan altså velge å ikke anerkjenne sertifikater utstedt av tredjestater selv om de er godkjent på EU-nivå.

Kommisjonens beslutninger mht anerkjennelse av tredjestater kunngjøres i Official Journal C-serien.

Konklusjon
Beslutningen er EØS-relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen.