Hovedformålet med direktivet er harmonisering av lover, forskrifter og administrative bestemmelser knyttet til tilgjengelighet av nettsteder og mobilapplikasjoner. Med «tilgjengelighet» menes i hvilken grad innholdet er tilgjengelig for alle. I Norge bruker vi begrepet universell utforming. Universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner gjør tjenestene mer brukervennlig og lettere tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser. Videre vil nettsteder og mobilapplikasjoner møte færre barrierer for å operere på det internasjonale markedet, og kostnadene knyttet til utforming av tilgjengelighet vil reduseres.

Etter artikkel 8 skal medlemsstatene gjennomføre periodisk kontroll av sin offentlige forvaltning sine nettsteder (websteder) og mobilapplikasjoner, og skal rapportere til Kommisjonen (potensielt til ESA for EØS-landene). I Norge vil arbeidet vil bli gjennomført av Difi, som er tilsyns- og klageorgan på området.

Formålet med Kommisjonens gjennomføringsbeslutning om kontroll og rapportering av nettsteder og mobilapplikasjoner er å støtte bestemmelsene i direktivet, slik at også anvendelsen av reglene i større grad er harmonisert og garantert. Formålet med kontrollen er å kontrollere i hvilken grad nettstedene eller mobilapplikasjonene er i tråd med direktivet. Kommisjonen peker på at det gjennom kontrollen burde være et mål å øke bevissthet rundt universell utforming, samt oppfordre til forbedring.

Gjennomføringsbeslutningens virkeområde følger av direktivets virkeområde. Direktivets anvendelsesområdet omfatter alle offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner, jf. artikkel 1(1). Direktivet regulerer begrensninger på hvilke virksomheter som er omfattet og hvilket innhold som må gjøres tilgjengelig, jf. artikkel 1(3) og (4).

Gjennomføringsbeslutningens artikkel 3 og artikkel 6, sammen med vedlegg 1 punkt (2) og (3), inneholder detaljerte regler for hvor mange løsninger som skal undersøkes i de ulike fasene av implementeringen av regelverket, hvor ofte undersøkelsene skal skje, samt hvordan utvalg av digitale løsninger skal velges. Medlemsstatene kan benytte en risiko-basert fremgangsmåte hvis de ønsker det, jf. gjennomføringsbeslutningens fortale punkt 5.

Kontrollen skal undersøke om de aktuelle nettstedene og mobilapplikasjonene er i overensstemmelse med kravene i direktivets artikkel 4. Gjennomføringsbeslutningen med vedlegg inneholder føringer på metoder for kontroll og rapportering. Kontrollen skal skje på to måter; ved bruk av dyptgående kontroll for å undersøke overensstemmelse med kravene til universell utforming, og en forenklet kontroll for å oppdage uoverensstemmelse. Kommisjonen mener det er sannsynlig at teknologi for automatisk kontroll av nettsteder og nettsider vil bli gradvis bedre i tiden fremover. Særlig kan det være aktuelt med helautomatisk forenklet kontroll. Kommisjonens føringer skal derfor forstås som teknologinøytrale.

I den grad det blir oppdaget uoverensstemmelse med direktivets krav til universell utforming av IKT, skal tilsynsmyndigheten (Difi) sørge for at den aktuelle virksomheten får informasjon om hva som skal til for å være i overensstemmelse med regelverket, samt å hjelpe dem med å etter leve kravene. Slik vil Difi også ha en veiledende rolle på området, slik de har i dag.

Rapporter fra gjennomført kontroll skal være i et universelt utformet format, herunder i elektronisk form og i samsvar med direktivets artikkel 4. Rapportene skal være offentlige og offentlig tilgjengelige. De skal inneholde informasjon om hvordan kontrollen ble gjennomført, hvilke metoder som ble brukt og hvilke funn som ble gjort. Gjennomføringsbeslutningens vedlegg 2 inneholder detaljerte regler for innhold og oppsett.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Norsk rett inneholder ikke tilsvarende krav til kontroll og rapportering. Bestemmelsene om kontroll og rapportering pålegger ikke fylker og kommuner noen særskilte plikter, og griper ikke inn i deres handlefrihet.

Arbeidet med kontroll og rapportering kan føre til behov for å gjøre budsjettendringer. Gjennom å pålegge Norge plikter til kontroll og rapportering griper bestemmelsene inn i norsk handlefrihet. Det vil med sannsynlighet også være behov for å foreta lov- og/eller forskriftsendringer. Departementet vil vurdere dette ved implementeringen. Gjennomføringsbeslutningen grupperes i Gruppe 1: Beslutninger som krever lov- eller budsjettendring, samt beslutninger som krever forskriftsendring som vurderes å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet.

Dersom departementet konkluderer med at det er behov for lovendring for å implementere beslutningen, vil det tas forbehold om Stortingets samtykke.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det foreligger ikke forundersøkelser («impact assesmment») fra Kommisjonen om økonomiske konsekvenser knyttet til gjennomføring av regler for kontroll og rapportering av offentlig forvaltning sine nettsteder og mobile applikasjoner.

Som ledd i implementeringen av regelverket utarbeidet Vista Analyse en samfunnsøkonomisk analyse på vegne av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet. Denne analysen ble utarbeidet før gjennomføringsbeslutningen var endelig vedtatt, og har kun beregnet kostnader knyttet til implementering av direktivets regler for kontroll og rapportering. Gjennomføringsbeslutningen inneholder forholdsvis detaljerte føringer på hvordan kontroll og rapportering skal gjennomføres, og hvor ofte. Direktivet vil føre til både administrative og økonomiske konsekvenser for Difi, som er oppnevnt tilsyns- og klagefunksjon på området, og er det organet som vil ha hovedansvaret for å påse at reglene i direktivet blir etterlevet i Norge. Som ledd i implementeringen av reglene, vil Difi utarbeide et nærmere ressursestimat for hvilke økonomiske og administrative konsekvenser gjennomføringsbeslutningens regler vil ha for dem.

Direktivets virkeområde omfatter offentlige virksomheter og offentligrettslige organer, jf. direktivets artikkel 3(1). Ett av spørsmålene som departementet vurderer ved implementering av direktivet, er om reglene også skal gjelde for hele eller deler av privat sektor. Direktivet er et minimumsdirektiv, og hindrer ikke for at Norge kan vedta nasjonale regler som også vil omfatte private virksomheter. Dersom kontrollering av privat sektor skal gjennomføres på samme måte som direktivet krever for offentlig sektor, vil dette ha innvirkning på kostnadsestimeringen til Difi.

KMD legger til grunn at de økonomiske konsekvensene kan tas innenfor eksisterende budsjettrammer.

Sakkyndige instansers merknader
Gjennomføringsbeslutningen har ikke vært på offentlig høring. Den vil være omfattet av den kommende høringen for implementering av direktivet. Kommunal- og Moderniseringsdepartementet vurderer beslutningen. Departementet vurderer at gjennomføringsbeslutningen er EØS-relevant.

Vurdering
Gjennomføringsbeslutningen anses EØS-relevant og akseptabel, og anbefales tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XI. Vurdering av tilpasningstekst vil være tema under prosessen med å implementere reglene i EØS-avtalen og i norsk rett.

Den formelle gjennomføringsprosessen, hvor EØS-komiteen må fatte vedtak om å innlemme direktivet i EØS-avtalen, er satt i gang. Direktivet følges opp av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Status
Gjennomføringsbeslutningen ble publisert i EUs register 17. september 2018.

Avdeling for IT- og forvaltningspolitikk ved Kommunal- og Moderniseringsdepartementet er ansvarlig for forskrift om universell utforming av IKT. Departementet har samarbeidet med Barne- og Likestillingsdepartementet, som var ansvarlig for likestillings- og diskrimineringsloven, om å utarbeide et høringsnotat med forslag til lov- og forskriftsendringer for å implementere direktivet og gjennomføringsbeslutningene som er vedtatt med hjemmel i direktivet. Det vil bli avholdt offentlig høring våren og sommeren 2019.

Vinter/vår 2019 ble ansvaret for loven flyttet til Kultur- og likestillingsdepartementet. Høringsnotatet vil bli sendt ut i fellesskap mellom Kommunal- og Moderniseringsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet. Gjennomføringsrettakten om kontroll og rapportering er omfattet av høringen.