Nettilgjengelighetsdirektivet: gjennomføringsbestemmelser om tilgjengelighetserklæring

Tittel

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/1523 av 11. oktober 2018 om fastsettelse av en mal for tilgjengelighetserklæringen i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/2102 om tilgjengeligheten til offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner

Commission Implementing Decision (EU) 2018/1523 of 11 October 2018 establishing a model accessibility statement under the Web Accessibility Directive (Directive (EU) 2016/2102)

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 23.5.2019

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.6.2019)

Sammendrag av innhold
Gjennomføringsbeslutningen er vedtatt i henhold til EUs direktiv om tilgjengelighet av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner, direktiv (EU) 2016/2102 artikkel 7. Direktivet er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen, men EFTA-landene tar sikte på å gjøre dette. Gjennomføringsbeslutningen kan ikke innlemmes i EØS-avtalen før direktivet som sådan er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen.

Det rettslige grunnlaget for gjennomføringsbeslutningen er artikkel 7 i direktivet. Etter artikkel 7 skal offentlige virksomheter utarbeide en tilgjengeligjetserklæring, herunder en erklæring på at de etterlever kravene til universell utforming. Kommisjonen har utarbeidet en gjennomføringsbeslutning om fastsettelse av en mal for tilgjengelighetserklæringen, (EU) 2018/1523, som ble vedtatt 11. oktober 2018.

Hovedformålet med direktivet er en harmonisering av lover, forskrifter og administrative bestemmelser knyttet til tilgjengelighet av nettsteder og mobilapplikasjoner. Med «tilgjengelighet» menes i hvilken grad innholdet er tilgjengelig for alle, herunder i hvilken grad løsningen er universelt utformet. Universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner gjør tjenestene mer brukervennlig og lettere tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser. Videre vil nettsteder og mobilapplikasjoner møte færre barrierer for å operere på det internasjonale markedet, og kostnadene knyttet til utforming av tilgjengelighet vil reduseres.

Formålet med Kommisjonens gjennomføringsbeslutning om standard tilgjengelighetserklæring er å støtte bestemmelsene i direktivet, slik at også anvendelsen av reglene i større grad er harmonisert og garantert. Gjennomføringsbeslutningen inneholder detaljerte regler for hvordan tilgjengelighetserklæringer skal utarbeides, utformes og gjøres tilgjengelig.

I samsvar med direktivets artikkel 7, skal offentlige virksomheter avgi, og jevnlig oppdatere, en dekkende og tydelig tilgjengelighetserklæring for om/i hvilken grad deres nettsteder og mobile applikasjoner er i samsvar med direktivet. Slik innfører direktivet med gjennomføringsbeslutning et system for selverklæring av hvorvidt den enkelte virksomhets digitale løsninger oppfyller direktivets krav til universell utforming eller ikke. Gjennomføringsbeslutningens virkeområde følger av direktivets virkeområde, og omfatter alle offentlige organers nettsteder (websteder) og mobilapplikasjoner, jf. artikkel 1(1). Direktivet inneholder begrensninger på hvilke virksomheter som er omfattet og hvilket innhold som må gjøres tilgjengelig, jf. artikkel 1(3) og (4).

Virksomhetene skal avgi erklæringen i et universelt utformet, fortrinnsvis maskinleselig format – herunder oppfylle kravene til universell utforming etter direktivets artikkel 4. På nettsteder bør en lenke til erklæringen være fremtredende plassert på forsiden, og ved mobilapplikasjoner skal erklæringen være tilgjengelig på utviklerens nettsteder, eller sammen med annen informasjon som gjøres tilgjengelig når applikasjonen lastes ned. Erklæringen skal være korrekt, og basert på en konkret evaluering av nettstedets eller mobilapplikasjonens overensstemmelse med direktivets krav. Det skal fremgå hvilke fremgangsmåter som er benyttet ved evalueringen.

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning om fastsettelse av en mal for tilgjengelighetserklæringer inneholder både obligatoriske innholdskrav og valgfrie innholdskrav til tilgjengelighetserklæringene. Erklæringene skal minst inneholde informasjon om i hvilken grad nettstedet eller mobilapplikasjonen er i overensstemmelse med den aktuelle nasjonale lovgivningen som gjennomfører direktivet, herunder om nettstedet eller mobilapplikasjonen er fullstendig, delvis eller ikke i overensstemmelse. Det skal foreligge en forklaring på hvorfor innholdet eventuelt ikke er fullstendig universelt utformet. Videre skal det foreligge en beskrivelse og henvisning (lenke) til en tilbakemeldingsfunksjon hvor brukere kan gi tilbakemeldinger på eventuell manglende universell utforming. Sammen med tilbakemeldingsfunksjonen skal kontaktinformasjon for dem som er ansvarlig for tilbakemeldingsfunksjonen være oppnevnt. Tilgjengelighetserklæringen skal inneholde informasjon om hvordan virksomheten håndterer avviksmeldinger for universell utforming.

Valgfrie innholdskrav omfatter en redegjørelse for virksomhetens fokus på og forpliktelse til å sikre universell utforming, en formell godkjenning av erklæringen fra eksempelvis administrativt eller politisk hold, dato for publisering av erklæringen, dato for siste oppdatering av erklæringen, en lenke til en evalueringsrapport og informasjon om ytterligere kundeservice på telefon for personer med funksjonshemninger.

Difi er oppnevnt tilsyns- og klagefunksjon på området, og er det organet som vil ha hovedansvaret for å påse at reglene i direktivet blir etterlevet i Norge.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Norsk rett inneholder ikke tilsvarende krav til en slik tilgjengelighetserklæring. Direktivets regler for tilgjengelighetserklæringer kan føre til behov for regelverksendring i Norge, herunder i Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger og/eller Lov om likestilling og forbud mot diskriminering. Departementet vil ta stilling til dette ved implementering av regelverket.

Gjennomføringsbeslutningen inneholder ikke nye materielle krav knyttet til tilgjengelighetserklæringer. Departementet vil ta stilling til om implementering av beslutningen vil føre til behov for regelverksendringer ved implementering av regelverket.

Gjennomføringsbeslutningen grupperes i Gruppe 1: Beslutninger som krever lov- eller budsjettendring, samt beslutninger som krever forskriftsendring som vurderes å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det foreligger ikke forundersøkelser («impact assesmment») fra Kommisjonen om økonomiske konsekvenser knyttet til implementering og gjennomføring av regler for tilgjengelighetserklæringer.

Gjennomføringsbeslutningen inneholder bestemmelser som pålegger alle offentlige virksomheter plikter. Dermed vil den også berøre fylker og kommuner i vesentlig grad.

Som ledd i implementeringen av regelverket utarbeidet Vista Analyse en samfunnsøkonomisk analyse på vegne av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet. Denne analysen ble utarbeidet før gjennomføringsbeslutningen var endelig vedtatt, og har kun beregnet kostnader knyttet til implementering av direktivets regler for tilgjengelighetserklæringer. Departementet vurderer at gjennomføringsbeslutningen ikke inneholder nye materielle krav, eller inneholder spesifiseringer som vil være særlig kostbare for virksomhetene å gjennomføre. Departementet vurderer at Vista Analyse sine beregninger er gyldige hva gjelder tilgjengelighetserklæringer.

Analysen viser at kostnadene knyttet til tilgjengelighetserklæringen vil være begrensede, ettersom erklæringen i seg selv ikke krever at de tekniske løsningene skal eller må endres. Basert på gjennomførte intervju, vurderte Vista Analyse at tilgjengelighetserklæringen vil koste rundt 5000 kroner per nettsted, med et spenn fra 1000 til 10000 kroner.

Reglene vil også ha betydning for økonomiske og administrative forhold hos tilsynsmyndigheten Difi ved at de får utvidede arbeidsoppgaver gjennom nye funksjoner som skal være gjenstand for kontroll.

KMD legger til grunn at de økonomiske konsekvensene kan håndteres innenfor eksisterende budsjettrammer.

Sakkyndige instansers merknader
Gjennomføringsbeslutningen har ikke vært på offentlig høring. Den vil være omfattet av den kommende høringen for implementering av direktivet. Kommunal- og Moderniseringsdepartementet vurderer beslutningen. Departementet vurderer at gjennomføringsbeslutningen er EØS-relevant.

Rettsakten er behandlet i SU kommunikasjoner der Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er representert ved skriftlig prosedyre i mai 2019. SU Kommunikasjoner fant rettsakten relevant og akseptabel for innlemming i EØS-avtalen, uten behov for tilpasningstekst.

Vurdering
Gjennomføringsbeslutningen anses EØS-relevant og akseptabel, og anbefales tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XI. Det er ikke behov for nasjonale tilpasning knyttet til gjennomføring av gjennomføringsbeslutningen.

Den formelle gjennomføringsprosessen, hvor EØS-komiteen må fatte vedtak om å innlemme direktivet i EØS-avtalen, er satt i gang. Direktivet følges opp av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Status
Gjennomføringsbeslutningen ble publisert i EUs register 17. september 2018.

Avdeling for IT- og forvaltningspolitikk ved Kommunal- og Moderniseringsdepartementet er ansvarlig for forskrift om universell utforming av IKT. Departementet har samarbeidet med Barne- og Likestillingsdepartementet, som var ansvarlig for likestillings- og diskrimineringsloven, om å utarbeide et høringsnotat med forslag til lov- og forskriftsendringer for å implementere direktivet og gjennomføringsbeslutningene som er vedtatt med hjemmel i direktivet. Det vil bli avholdt offentlig høring våren og sommeren 2019.

Vinter/vår 2019 ble ansvaret for loven flyttet til Kultur- og likestillingsdepartementet. Høringsnotatet vil bli sendt ut i fellesskap mellom Kommunal- og Moderniseringsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet. Gjennomføringsrettakten om fastsettelse av mal for tilgjengelighetserklæringer er omfattet av høringen.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
07.09.2018
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
11.10.2018
Anvendelsesdato i EU
01.11.2018
Hjemmel eller endrer

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Informasjon fra departementet