Nettkode om nettilknytning av generatorer

Tittel

Kommisjonsforordning (EU) 2016/631 av 14. april 2016 om etablering av en nettkode om krav for nettilknytning av generatorer

Commission Regulation (EU) 2016/631 of 14 April 2016 establishing a network code on requirements for grid connection of generators

Siste nytt

Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 27.4.2016

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.6.2016)

Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordningen om etablering av en nettkode om krav for nettilknytning av generatorer (NC RfG) er hjemlet i grensehandelsforordningen (Regulation (EC) 714/2009).

Grensehandelsforordningen introduserer et nytt system for å etablere bindende felleseuropeiske regler gjennom nettkoder og bindende retningslinjer. [1] Formålet er å skape et velfungerende indre energimarked gjennom bindende samarbeid og harmoniserte regler for alle som er involvert i planlegging, drift og utnyttelse av det europeiske energisystemet. Det skal blant annet lages harmonisert regelverk om marked, nettilknytning og drift av kraftsystemet. Forordningen om krav til nettilknytning av generatorer (RfG) er én av tre nettkoder om nettilknytning.

Hovedinnhold i bestemmelsene

Hensikten med forordningen er å bidra til at nettet utvikles på en effektiv og sikker måte og kan møte fremtidige utfordringer i kraftsystemet, blant annet knyttet til økt integrasjon av variabel energiproduksjon. Forordningen fastsetter tekniske funksjonskrav for alle nye produsenter som skal tilknyttes nettet. Kravene avhenger av produsentens størrelse. Forordningen definerer også oppgaver og ansvar for produsenter og nettselskaper når det gjelder selve tilknytningsprosessen.

Forordningen retter seg først og fremst mot nye produsenter som skal knyttes til nettet. Videre kan bestemmelsene også gjelde for anlegg som skal betydelig moderniseres eller der mye av utstyret skal byttes ut. I slike tilfeller skal det ligge en kostnad-nytteanalyse til grunn dersom reglene skal gjøres gjeldende.

Forordningen inneholder også bestemmelser om konsultasjoner og bransjeinvolvering.

Forordningen inneholder en rekke tekniske funksjonskrav både knyttet til hva produksjonsutstyret skal tåle av påkjenninger og hvordan det skal være innrettet for å ikke påvirke nettet på en uhensiktsmessig måte. Det er egne krav for produksjonsparker.

Forordningen har også egne bestemmelser om revisjon/tilsyn for å sikre at kravene blir gjennomført. Eieren av anleggene er etter disse bestemmelsene pålagt å teste utstyr for å forsikre seg om at krav er overholdt. TSO har rett til å etterspørre planer for testing eller sertifisering/annet bevis for at kravene er oppfylt.

Forordningen inneholder også bestemmelser med prosedyrer og krav for søknader om unntak fra bestemmelsene. Unntaksbestemmelsene kan brukes for å ta hensyn til lokale forhold, for eksempel spesielle forhold som gjør at overholdelse av forordningens krav vil føre til ustabil drift av det lokale nettet eller der sikker drift av en produksjonsenhet krever driftsforhold som ikke er i tråd med kravene i forordningen. Unntaksbestemmelsene er ment å brukes i spesielle tilfeller for enkeltaktører, og ikke for å gi fritak fra kravene for grupper av aktører/teknologier.

[1] Se nærmere omtale i EØS-notat om det indre kraftmarkedet - utvikling av nettkoder og bindende retningslinjer.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Implementering av koden vil fordre endring av systemansvarsforskriften, beredskapsforskriften og eventuelt også annet regelverk. Veileder for funksjonskrav for kraftssytemet (FIKS) vil også måtte endres.

Oppsummering av felleshøring av RfG, DCC og HVDC:
Advokatforeningen: EØS-relevans: Nettkodene vil kunne være EØS-relevante, sett på bakgrunn av at de er hjemlet i grensehandelsforordningen.

Hjemmelsspørsmål: Kommisjonen synes å ta et nokså vidt perspektiv på hvilke aspekter av det enkelte lands nettregulering som er potensielt viktig for den mellomnasjonale kraftflyten, jf. for eksempel. Fortalen avsnitt (2) i RfG:
"Those requirements that contribute to maintaining, preserving and restoring system security in order to facilitate proper functioning of the internal electricity market within and between synchronous areas, and to achieve cost efficitncies, should be regarded as cross-border network issues and market integration issues."

Advokatforeningen stiller spørsmål ved om Kommisjonens forståelse på en god måte reflekterer de begrensninger som er inntatt i Elmarkedsdirektivet og forordningen om grensekryssende krafthandel. Når Kommisjonen tar et vidt perspektiv på den overnasjonale reguleringsfullmakten, vil dette kunne gå på bekostning av nasjonale myndigheters kompetanse. Advokatforeningen anbefaler at OED vurderer dette i det videre arbeidet med de foreslåtte forordningene.

Gjennomføring i norsk rett:
Utkastene inneholder en rekke krav knyttet til blant annet etablering av regler og rutiner for dokumentasjon, rapportering og oppfølgning av regelsamsvar hos eier av anlegg og systemoperatører, prosedyrer knyttet til anmodninger om unntak fra forskriften, samt krav til øvrig samhandling mellom eiere av anlegg, DSOer og/ elelr TSO. Dette foranlediger omfattende gjennomgang av nasjonalt regelverk for å avklare behov for lov- og forskriftsendring.

DSB: Gjennomføring i norsk rett:
Deler av forordningene berører teknisk sikkerhet som best kan ivaretas i norsk rett gjennom DSBs elsikkerhetsforskrifter. Dette synes også rasjonelt ut fra at krav til driftssikkerhet må harmoniseres med krav som skal ivareta elsikkerheten i det enkelte elektriske anlegg og ved det enkelte produkt. Videre til det også sikre uavhengighet i forhold til markedsreguleringen.
DSB ber om departements syn på sine innspill, og vil delta i Statnetts implementeringsprosjekt, bestilt av NVE.

EnergiNorge: EØS-tilpasninger:
EnergiNorge ønsker at det i utgangspunktet åpnes for nasjonale tilpasningsmuligheter på områder hvor de nasjonale systemene er så forskjellige at harmonisering ikke er samfunnsøkonomisk rasjonelt.

Fault-Ride-Through-krav
Behov for tilpasninger, fordi nasjonale systemer er forskjellige, er "Fault-Ride-Through"-kravene. Disse krever at et anlegg skal kunne levere gjennom en periode med spenningsfall(?) / feilsituasjoner i nettet. Dette er i dag regulert gjennom FIKS i Norge.

For elvekraftverk er slike krav som følger av RfG til leveranser i feilsituasjoner problematiske og kan virke sterkt fordyrende, ikke minst dersom det skal være mulig å stille skjerpede krav fra systemansvarlige i etterkant. Et slikt krav er ikke relevant for norske forhold i og med at det spesifiserer krav til aggregatene om å ikke bli fakoplet nettet i feilsituasjoner. Norske vannkraftanlegg vil ha langt kortere oppstarstider enn termiske anlegg på kontinentet, og det er derfor grunn til å stille spørsmål ved kravet for Norges del.

Krav om at nettselskap i regionalnett kan bli klassifisert som TSO?
Det er usikkerhet knyttet til om grensen på 110 kV i RfG kan medføre at nettselskap med 132 kV fordelingsnett kan bli klassifisert og bli stilt krav til som TSO. Det kan medføre at Statnett må overta dette nettet, hvilket vil være uheldig for alle parter. Departementet bør se nøye på dette.

Småkraftforeningen: Gjennomføring i norsk rett:
RfG kan bli svært fordyrende element for norske småkraftutbyggere. Eventuelle nye krav må dimensjoneres slik at de ikke forhindrer utbygging av ny småkraft samtidig som eksisterende verk ikke omfattes av endringer.
For eksisterende småkraftverk er strengere krav til frekvensregulering umulige, som krav til nye anlegg er det potensielt ekstremt dyrt. I verste fall kan økte krav til frekvensregulering føre til enda færre småkraftutbygginger enn i dag.

Det er ikke hensiktsmessig å pålegge småkraftverk å bidra til fre3kvensregulering / frekvensstabilitet. Reguleringen må foretas av færrest mulig og størst mulig enheter. Det får være et spørsmål om kostnadsfordeling hva angår finansering av frekvensstabiliteten.

Statnett: EØS-tilpasning:
Tidligere versjoner av nettkodene har inkludert formuleringer som har åpnet for muligheten til å fortsette norsk praksis hvor vedtak om idriftsettelse brukes fremfor avtaler for de forhold som reguleres av nettkodene.

Gjennomføring i norsk rett:
Uavhengig av hvorvidt man i Norge fortsatt kan benytte systemansvarliges vedtakskompetanse, forventer Statnett at nettkoden om nettilknytning vil medføre store endringer av ansvar og oppgavefordeling knyttet til krav for funksjonalitet ved tilknytning til nettet.
Nettselskapene skal etter nettkodene vurdere hvorvidt produksjons- og forbruksenheter tilfredsstiller de gitte kravene, både ved idriftsettelse og gjennom anleggenes levetid, samt veilede aktørene i forståelse av kravene.
Statnett er opptatt av at nettkodene gir norske myndigheter mulighet til å finne løsninger på prosess og oppgavefordeling som er tilpasset norske forhold med mange konsesjonærer og andelsmessig stor del av produksjonen tilknyttet regional- og distribusjonsnett.

Vurdering
Utarbeidelsen av forordningen følger av tredje energimarkedspakke, som er vurdert EØS-relevant. Det må likevel vurderes særskilt om NC RfG også oppfyller kravene for EØS-relevans.Det er forventet at forordningen på et tidspunkt vil bli innlemmet I EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.

Status
Forordningen ble godkjent i komitologi høsten 2015. OED deltok i komitologiprosessen som observatør med talerett, men uten stemmerett.

Departementet har gjennomført en tidlighøring av forordningen. Alle norske aktører har også hatt mulighet til å delta i arbeidsmøter arrangert av ENTSO-E og offentlige høringer som gjennomføres av ENTSO-E og ACER.

Statnett har jobbet med nettkodene om nettilknytning over en lengre periode, og har deltatt i arbeidet med å utvikle forslag gjennom ENTSO-E. NVE har bedt Statnett utarbeide et forslag til praktisk gjennomføring av forordningen i Norge. For å sikre bred bransjeinvolvering diskuteres og utvikles arbeidet Statnett skal gjøre i en referansegruppe bestående av deltakere fra bransjen.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

EU-vedtak (CELEX-nr)
Dato
14.04.2016
Anvendelsesdato i EU
17.05.2016
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Olje- og energidepartementet
Informasjon fra departementet