Organisasjonsstruktur for komiteer på området finansielle tjenester

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/1/EF av 9. mars 2005 om endring av rådsdirektiv 73/239/EØF, 85/611/EØF, 91/675/EØF, 92/49/EØF og 93/6/EØF og direktiv 94/19/EF, 98/78/EF, 2000/12/EF, 2001/34/EF, 2002/83/EF og 2002/87/EF for å opprette en ny organisasjonsstruktur for komiteer på området finansielle tjenester

Directive 2005/1/EC of the European Parliament and of the Council of 9 March 2005 amending Council Directives 73/239/EEC, 85/611/EEC, 91/675/EEC, 92/49/EEC and 93/6/EEC and Directives 94/19/EC, 98/78/EC, 2000/12/EC, 2001/34/EC, 2002/83/EC and 2002/87/EC in, in order to establish a new organisational structure for financial services committees

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 11.5.2007

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra europaparlaments- og rådsdirektivet, norsk utgave)

1) I kommisjonsmeldingen av 11. mai 1999 med tittelen "Gjennomføring av rammebestemmelser om finansielle tjenester: en handlingsplan" er det angitt en rekke tiltak som er nødvendige for å gjennomføre det felles marked for finansielle tjenester.

2) Det europeiske råd oppfordret på sitt møte i Lisboa 23. og 24. mars 2000 til gjennomføring av denne handlingsplanen innen 2005.

3) Rådet nedsatte på sitt møte 17. juli 2000 en vismannskomité for regulering av europeiske verdipapirmarkeder. I sin sluttrapport foreslo komiteen å innføre et regelverk med fire nivåer for å gjøre prosessen med utarbeiding av Fellesskapets regelverk på verdipapirområdet mer fleksibel, effektiv og åpen.

4) I resolusjonen om et mer effektivt regelverk for verdipapirmarkedet i Den europeiske union fra Det europeiske råds møte i Stockholm 23. og 24. mars 2001 ble det uttrykt tilfredshet med vismannskomiteens rapport og oppfordret til at den foreslåtte metoden med fire nivåer ble gjennomført.

5) På bakgrunn av denne utviklingen vedtok Kommisjonen 6. juni 2001 beslutning 2001/527/EF og 2001/528/EF om opprettelse av henholdsvis Komiteen av europeiske verdipapirtilsyn (CESR) og Den europeiske verdipapirkomité (ESC).

6) Demokratisk kontroll og innsyn må inngå i den såkalte Lamfalussy-framgangsmåten og utvidelsen av den, noe som kan sikres i tilstrekkelig grad bare dersom den tverrinstitusjonelle balansen med hensyn til gjennomføringstiltak respekteres.

7) Ved dette direktiv endres rådsdirektiv 73/239/EØF av 24. juli 1973 om samordning av lover og forskrifter om adgang til å starte og utøve virksomhet innen direkte forsikring med unntak av livsforsikring, 85/611/EØF av 20. desember 1985 om samordning av lover og forskrifter om visse foretak for kollektiv investering i verdipapirer (UCITS-fond), 91/675/EØF av 19. desember 1991 om nedsettelse av en forsikringskomité, 92/49/EØF av 18. juni 1992 om samordning av lover og forskrifter om direkte forsikring med unntak av livsforsikring (tredje direktiv om annen forsikring enn livsforsikring) og 93/6/EØF av 15. mars 1993 om investeringsforetaks og kredittinstitusjoners kapitaldekningsgrad samt europaparlaments- og rådsdirektiv 94/19/EF av 30. mai 1994 om innskuddsgarantiordninger, 98/78/EF av 27. oktober 1998 om utvidet tilsyn med forsikringsforetak som er del av en forsikringsgruppe, 2000/12/EF av 20. mars 2000 om adgang til å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon, 2001/34/EF av 28. mai 2001 om vilkår for opptak av verdipapirer til offisiell notering på en fondsbørs og opplysninger som skal offentliggjøres om disse verdipapirene, 2002/83/EF av 5. november 2002 om livsforsikring og 2002/87/EF av 16. desember 2002 om utvidet tilsyn med kredittinstitusjoner, forsikringsforetak og investeringsforetak i et finansielt konglomerat. Hensikten med dette direktiv er bare å foreta visse endringer i komiteers organisasjonsstruktur. Ingen av endringene er ment å utvide den myndighet til å vedta gjennomføringstiltak som er tillagt Kommisjonen i henhold til disse direktivene, og heller ikke den myndighet som er tillagt Rådet i henhold til direktiv 93/6/EØF.

8) Europaparlamentet godkjente i sin resolusjon av 5. februar 2002 metoden med fire nivåer for verdipapirer, på grunnlag av den høytidelige erklæring avgitt av Kommisjonen overfor Europaparlamentet samme dag og brevet av 2. oktober 2001 fra kommisjonsmedlemmet med ansvar for det indre marked til lederen for Europaparlamentets komité for økonomiske og monetære spørsmål om ivaretakelse av Europaparlamentets rolle i denne prosessen. I sin resolusjon av 21. november 2002 oppfordret Kommisjonen til at visse sider ved denne metoden ble utvidet til bank- og forsikringssektorene, under forutsetning av at Rådet klart forpliktet seg til å sikre en tilfredsstillende institusjonell balanse.

9) De forpliktelser Kommisjonen har påtatt seg med hensyn til Fellesskapets regelverk på verdipapirområdet i ovennevnte erklæring av 5. februar 2002 og brevet av 2. oktober 2001, bør utfylles med tilstrekkelige garantier for en tilfredsstillende institusjonell balanse.

10) Rådet oppfordret 3. desember 2002 Kommisjonen til å gjennomføre ordninger for de øvrige sektorene for finansielle tjenester på grunnlag av sluttrapporten fra vismannskomiteen.

11) Det er også nødvendig med garantier i forbindelse med utvidelsen av metoden med fire nivåer fordi EUs institusjoner ennå ikke har så stor praktisk erfaring med Lamfalussy-framgangsmåten med fire nivåer. Dessuten har Den tverrinstitusjonelle tilsynsgruppen som overvåker Lamfalussy-framgangsmåten, i sin første og andre foreløpige rapport kommet med visse merknader og en viss kritikk når det gjelder framgangsmåtens virkemåte.

12) Lamfalussy-framgangsmåtens viktigste mål er at Fellesskapets regelverk skal vedtas raskt og være av høy kvalitet. Hvorvidt framgangsmåten blir vellykket, avhenger mer av de institusjonelle partnernes politiske vilje til å opprette en egnet ramme for vedtakelsen av regelverket, enn av at utarbeidingen av de tilknyttede delegerte tekniske bestemmelsene framskyndes. Dersom det legges for stor vekt på at utarbeidingen av de delegerte bestemmelsene skal gå raskt, vil dette dessuten kunne skape betydelige problemer med hensyn til disse bestemmelsenes kvalitet.

13) Utvidelsen av Lamfalussy-framgangsmåten berører ikke mulige beslutninger om organiseringen av tilsyn på europeisk plan.

14) For dette formål bør, når det gjelder banksektoren, rollen til Den rådgivende komité for bankspørsmål (BAC), nedsatt ved direktiv 2000/12/EF, tilpasses.

15) Som følge av den tilpassede rollen bør Den rådgivende komité for bankspørsmål erstattes av "Den europeiske komité for bankspørsmål".

16) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av direktiv 2000/12/EF, er tiltak med generelt virkeområde og bør vedtas i samsvar med artikkel 5 i rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen.

17) De vedtatte gjennomføringstiltakene bør ikke endre de grunnleggende bestemmelsene i direktivene.

18) Europaparlamentet bør få en frist på tre måneder fra utkastet til gjennomføringstiltak oversendes første gang til å gjennomgå tiltakene og avgi uttalelse. I behørig begrunnede hastetilfeller kan imidlertid denne fristen forkortes. Dersom Europaparlamentet innen nevnte frist vedtar en resolusjon, gjennomgår Kommisjonen utkastet til tiltak på nytt.

19) Når Kommisjonen utøver sin gjennomføringsmyndighet, bør den overholde følgende prinsipper: behovet for å sikre tillit til finansmarkedene blant investorer ved å fremme høye standarder for innsyn i disse markedene; behovet for å gi investorene et stort utvalg av konkurrerende investeringsmuligheter samt opplysninger og vern tilpasset deres situasjon; behovet for å sikre at uavhengige reguleringsmyndigheter håndhever reglene på en ensartet måte, særlig når det gjelder bekjempelse av økonomisk kriminalitet; behovet for stor grad av innsyn og samråd med alle markedsdeltakere, Europarlamentet og Rådet; behovet for å stimulere til nyskaping i finansmarkedene, slik at de blir dynamiske og effektive; behovet for å sikre markedets integritet ved å overvåke økonomisk nyskaping nøye og reagere på den; betydningen av å redusere kapitalkostnaden og øke tilgangen til kapital; behovet for å opprettholde balansen mellom kostnader og nytte på lang sikt for markedsdeltakerne (herunder små og mellomstore bedrifter og småinvestorer) ved alle gjennomføringstiltak; behovet for å bedre den internasjonale konkurranseevnen til EUs finansmarkeder, uten at dette berører en hardt tiltrengt utvidelse av det internasjonale samarbeidet; behovet for å skape like vilkår for alle markedsdeltakere ved å utarbeide fellesskapsbestemmelser hver gang det er hensiktsmessig; behovet for å respektere forskjellene mellom de nasjonale markedene når disse forskjellene ikke i utilbørlig grad skader sammenhengen i det indre marked; behovet for å sikre sammenheng med annet fellesskapsregelverk på området, ettersom ubalanse med hensyn til opplysninger og mangel på innsyn vil kunne skade markedenes virkemåte og framfor alt forbrukere og småinvestorer.

20) Visse gjeldende bestemmelser om teknisk tilpasning av direktiv 2000/12/EF må samordnes med beslutning 1999/468/EF.

21) For å sikre institusjonelt og juridisk samsvar med den metoden som benyttes i andre sektorer innenfor Fellesskapet, ble Den europeiske komité for bankspørsmål nedsatt ved kommisjonsbeslutning 2004/10/EF som en rådgivende komité som skal bistå Kommisjonen med utviklingen av Fellesskapets regelverk for bankvirksomhet. Henvisninger til de rådgivende funksjonene til Den rådgivende komité for bankspørsmål i direktiv 2000/12/EF bør derfor utgå.

22) Når det gjelder kontrollen med forholdstallene for observasjon av kredittinstitusjoners solvens og likviditet, er det ikke lenger behov for kompetansen til Den rådgivende komité for bankspørsmål med tanke på harmoniseringen av kapitaldekningsreglene og utviklingen av de teknikkene som kredittinstitusjoner benytter for å måle og styre sin likviditetsrisiko.

23) De betydelige framskrittene som er gjort innenfor samarbeid og informasjonsutveksling mellom tilsynsmyndigheter, særlig gjennom programerklæringer, har dessuten overflødiggjort Kommisjonens regelmessige overvåking av visse enkeltstående tilsynsbeslutninger og den systematiske underretningen om disse til Den rådgivende komité for bankspørsmål.

24) Nedsettelsen av Den europeiske komité for bankspørsmål bør ikke utelukke andre former for samarbeid mellom ulike myndigheter som deltar i regulering av og tilsyn med kredittinstitusjoner, særlig innenfor Den europeiske banktilsynskomité, nedsatt ved kommisjonsbeslutning 2004/5/EF.

25) Forsikringskomiteen, nedsatt ved direktiv 91/675/EØF, skal bistå Kommisjonen i utøvelsen av dennes gjennomføringsmyndighet i henhold til de direktiver som er vedtatt i forsikringssektoren, og særlig foreta de nødvendige tekniske tilpasningene for å ta hensyn til utviklingen i forsikringssektoren. Slike tiltak skal treffes i samsvar med beslutning 1999/468/EF.

26) I henhold til direktiv 91/675/EØF skal Forsikringskomiteen også gjennomgå alle spørsmål knyttet til anvendelsen av fellesskapsbestemmelser om forsikringssektoren, og særlig gi råd til Kommisjonen om forslag til regelverk som Kommisjonen har til hensikt å legge fram for Europaparlamentet og Rådet.

27) Med sikte på å skape et indre marked der forsikringstakere og begunstigede har tilstrekkelig vern, er forsikrings- og tjenestepensjonsforetak som utøver virksomhet i det indre marked i samsvar med prinsippene om etableringsadgang og adgang til å yte tjenester, underlagt særlig fellesskapsregelverk. For å sikre at det indre marked virker på en tilfredsstillende måte, og for å opprettholde finansiell stabilitet, bør et slikt regelverk raskt kunne tilpasses endringer i markedet som påvirker disse sektorene, særlig med hensyn til finansielle og tekniske aspekter.

28) Forsikringskomiteens rolle bør derfor tilpasses, og komiteen bør som følge av dette døpes om til "Den europeiske komité for forsikring og tjenestepensjoner". Når det gjelder tjenestepensjoner, bør Den europeiske komité for forsikring og tjenestepensjoner imidlertid ikke ta opp arbeidsrettslige og sosialrettslige spørsmål som f.eks. organisering av tjenestepensjonsordninger, særlig med hensyn til obligatorisk medlemskap og resultater av tariffavtaler.

29) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av rettsaktene som omfattes av direktiv 91/675/EØF, er tiltak med generelt virkeområde og bør vedtas i samsvar med artikkel 5 i beslutning 1999/468/EF.

30) For å sikre institusjonelt og juridisk samsvar med den metoden som benyttes i andre sektorer innenfor Fellesskapet, ble Den europeiske komité for forsikring og tjenestepensjoner nedsatt ved kommisjonsbeslutning 2004/9/EF som en rådgivende komité som skal bistå Kommisjonen på områdene forsikring og tjenestepensjoner. Henvisninger til Forsikringskomiteens rådgivende funksjoner i direktiv 91/675/EØF bør derfor utgå.

31) Ved direktiv 85/611/EØF ble Kontaktutvalget for UCITS-fond nedsatt for å bistå Kommisjonen ved å lette en harmonisert gjennomføring av nevnte direktiv ved regelmessige samråd, fremme samråd mellom medlemsstatene og om nødvendig gi Kommisjonen råd om endringer av nevnte direktiv.

32) Kontaktutvalget for UCITS-fond fungerer også innenfor rammen av komitéframgangsmåten i henhold til beslutning 1999/468/EF for å bistå Kommisjonen med de tekniske endringene som skal foretas i direktiv 85/611/EØF.

33) Rådet oppfordret 3. desember 2002 Kommisjonen til å treffe tiltak for å overføre til Den europeiske verdipapirkomité blant annet den funksjonen Kontaktutvalget for UCITS-fond har som rådgiver for Kommisjonen i utøvelsen av dennes gjennomføringsmyndighet.

34) For fullt ut å kunne gjennomføre den modell som er omhandlet i de seneste direktivene på verdipapirområdet, særlig europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/6/EF av 28. januar 2003 om innsidehandel og markedsmanipulering (markedsmisbruk), som gir Den europeiske verdipapirkomité i oppgave å gi råd til Kommisjonen ved utøvelsen av dennes forskriftsmyndighet, samtidig som organiseringen av andre sider av Den europeiske verdipapirkomités arbeid underlegges beslutning 2001/528/EF, er det nødvendig å oppheve bestemmelsene i artikkel 53 i direktiv 85/611/EØF, der det nåværende Kontaktutvalget for UCITS-fonds oppbygning og oppgaver er fastsatt, med unntak av dets funksjon innenfor rammen av komitéframgangsmåten.

35) Den europeiske verdipapirkomités myndighet bør derfor uttrykkelig utvides ut over den myndighet den allerede er tillagt ved direktiv 2003/6/EF slik at den også omfatter de funksjonene som nå er fastsatt i direktiv 85/611/EØF. De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av sistnevnte direktiv, er tiltak med generelt virkeområde og bør vedtas i samsvar med artikkel 5 i beslutning 1999/468/EF.

36) Direktiv 73/239/EØF, 85/611/EØF, 91/675/EØF, 92/49/EØF, 93/6/EØF, 94/19/EF, 98/78/EF, 2000/12/EF, 2001/34/EF, 2002/83/EF og 2002/87/EF bør derfor endres -

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
05.03.2005
Anvendelsesdato i EU
01.04.2006

EØS



EFTA/EØS-flagg
Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 35, 19.6.2008, p. 226-234
EØS-prosessen
Saksområde
Vedtatt i EØS-komiteen
30.09.2005
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
Liechtenstein
EØS-beslutningens ikrafttredelse
01.04.2006
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
01.04.2006

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Finansdepartementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
08.05.2007
Anvendes fra i Norge
08.05.2007

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32005L0001
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro