Ozonforordningen: stoffer som bryter ned ozonlaget

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1005/2009/EF av 16. september 2009 om stoffer som bryter ned ozonlaget (omarbeiding)

Regulation (EC) No 1005/2009 of the European Parliament and of the Council of 16 September 2009 on substances that deplete the ozone layer (recast)

Siste nytt

Høring om evaluering av forordningen igangsatt av Kommisjonen 1.6.2018

I etterkant av at EFTAs overvåkingsorgan i februar 2013 åpnet sak om manglende gjennomføring i norsk rett av EUs ozonforordning og to tilknyttede forordninger, ble en norsk gjennomføringsforskrift kunngjort 28. juni 2013. Ozonforordningen ble innlemmet i EØS-avtalen gjennom vedtak i EØS-komiteen 26. november 2012. Forordningen erstatter tidligere EU-rettsakter om utfasing av ozon-nedbrytende stoffer i henhold til Montreal-protokollen, inkludert forordning (EF) nr. 3093/94 og forordning (EF) nr. 2037/2000, som begge er innlemmet i EØS-avtalen. Forordningen går imidlertid lenger enn Montreal-protokollen på flere viktige områder.

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.11.2012)

Sammendrag av innhold
Rettsakten innebærer en mindre revisjon av tidligere forordning (EF) av 21. juni 2000 (2037/2000/EC). Rettsakten ble vedtatt i EU 16. september 2009 og trådte i kraft 1. januar 2010. Hovedformålet med de foreslåtte endringene fra Kommisjonen er å forenkle og omskrive rettsakten for å redusere unødvendig byråkrati og administrative kostnader, samt sørge for at den er oppdatert i tråd med endringene i Montrealprotokollen fra 2007. Størsteparten av utfasingsarbeidet rettsakten regulerer er allerede gjennomført. Endringene fra Kommisjonen adresserer også gjenstående utfordringer slik at ozonlaget restitueres innen rimelig tid.

Merknader
Rettsakten er hjemlet i EF-traktaten artikkel 175, samt artikkel 133 om handel.

Av de viktigste endringene er fastsettelse av utfasingsdatoer for kritisk bruk av halon (revisjon av anneks VII, jf. forordning 744/2010). Det er fastsatt en rekke årstall for når det skal være forbudt å bruke halon i forhold til det som i dag er definert som kritisk bruk, og som dermed er unntatt det generelle forbudet i rettsakten. Utfasingsdatoene varierer fra 2010 til 2040 og omfatter først og fremst sivil og militær luftfart og bruk på skip, ubåter og overflatefartøy innen forsvaret.

Utfasingsdatoen på produksjon av HKFK for eksport er videre fremskyndet fra 2025 til 2020. Endringene har ingen direkte konsekvenser for Norge ettersom det ikke produseres HKFK i Norge. Flere definisjoner har blitt endret. Dette gjelder blant annet definisjonene "reclamation" og "placing on the market". Videre er det fastsatt strengere krav til bruk av metylbromid i forbindelse med karantene og omlasting (Quarantine and Preshipment), hvorav bruken ikke skal overgå 210 ODP tonn (ozone depleting potential) per år i perioden 2010 til 2014. Endringene har ingen direkte konsekvenser for Norge ettersom metylbromid benyttes i svært liten grad.

Forordning 2000/2037/EF er gjennomført i produktforskriftens kapittel 6. Rettsakten går noe lengre enn EUs forpliktelser som følger av Montrealprotokollen om reduksjon og stans av forbruket av ozonreduserende stoffer.

Rettsakten skal plasseres i gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Olje- og energidepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Klima- og forurensingsdirektoratet har deltatt i styringskomité-møtene (Management Committee Meeting i DG Environment) i Brussel. I november 2008 sendte Klima- og forurensingsdirektoratet ut forespørsel til de næringene, blant annet sjøfartsnæringen, de antok ville bli berørt av de ulike utfasningsdatoene for halon. Det eneste bruksområdet innen skipsnæringen som defineres som kritisk bruk av halon, og dermed fortsatt er tillatt, er bruk av halon-1301 til eksplosjonsunderstykkende formål i bemannede rom i eksisterende lasteskip, hvor brennbare væsker og/eller gassutslipp kan forekomme. Etter utfasningsdatoene for kritisk bruk av halon i anneks VI i rettsakten, vil det bli forbudt å bruke halon også til dette formålet fra 31. desember 2016. Etter denne dato må utstyret som inneholder halon settes ut av funksjon.

Status
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 26. oktober 2012.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
16.09.2009
Anvendelsesdato i EU
01.01.2010
Hjemmel eller endrer
Annen informasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 65, 24.11.2016, p. 230-259
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
29.06.2012
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
01.11.2012
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
01.11.2012
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Klima- og miljødepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
26.06.2013
Anvendes fra i Norge
01.07.2013