Pengemarkedsfondsforordningen

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1131 av 14. juni 2017 om pengemarkedsfond

Regulation (EU) 2017/1131 of the European Parliament and of the Council of 14 June 2017 on money market funds

Siste nytt

Høring igangsatt av Finansdepartementet 26.1.2018

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.11.2017)

Europaparlamentet og Rådet vedtok 14. juni 2017 forordning 2017/1131 om pengemarkedsfond. Forordningen regulerer pengemarkedsfond som er etablert, forvaltes eller markedsføres i EU.

Formålet med forordningen er å bidra til stabilitet i finansmarkedene i EU. Innen EU er det de senere år rettet oppmerksomhet mot det såkalte skyggebanksystemet, som beskjeftiger seg med banklignende aktiviteter, men som ikke reguleres som banker. Finanskrisen viste at enkelte forhold ved pengemarkedsfond gjør dem sårbare ved vanskeligheter på finansmarkedene, der pengemarkedsfond kan bidra til å spre eller forverre risikoer i det finansielle systemet. Forordningen skal bidra til å sikre likviditeten i pengemarkedsfond, slik at investorer skal få innløst sine andeler, og slik at verdien av andeler opprettholdes. Formålet er at pengemarkedsfond skal være robuste mot større innløsningskrav. Dette er av betydning for investorers tillit til pengemarkedsfond, og at utstedere ikke vil få problemer med den kortsiktige finansieringen i pengemarkedet. Investorer oppfatter gjerne pengemarkedsfond som en sikker kortsiktig plassering, og fondene representerer et alternativ til ordinære bankinnskudd. Pengemarkedsfond utgjør en viktig kilde til kortsiktig finansiering for utstedere som finansinstitusjoner, selskaper og stater. Det er viktig for investorer at andeler i pengemarkedsfond kan innløses umiddelbart.

Forordningen regulerer pengemarkedsfond som er UCITS-fond (direktiv 2009/65/EF) eller alternative investeringsfond (AIFM-direktivet, direktiv 2011/61/EU), og som investerer i aktiva med kort løpetid, og som har som særlig eller overordnet mål å gi avkastning som tilsvarer pengemarkedsrente eller å bevare verdien av investeringen.Forordningen inneholder fullharmoniserte bestemmelser. Et UCITS-fond eller et alternativt investeringsfond må godkjennes i henhold til forordningens regler for å kunne benytte betegnelsen pengemarkedsfond.

Forordningen inneholder bestemmelser om ulike underkategorier av pengemarkedsfond. Forordningen fastsetter krav til hvilke pengemarkedsinstrumenter som vil være tillatt i porteføljen til pengemarkedsfond. Forordningen inneholder videre bestemmelser om hvordan instrumentenes kredittkvalitet skal vurderes. Forordningen inneholder særskilte risikospredningsregler, herunder hvor mye av et pengemarkedsfonds verdi som kan plasseres hos samme utsteder. Forordningen inneholder også bestemmelser om verdivurdering av fondets aktiva og om emisjons- og innløsningskurs. Videre inneholder forordningen krav om at investorene skal få informasjon om fondet løpende med videre.

Forvalteren av fondet skal rapportere til kompetent myndighet minst kvartalsvis om hvert enkelt pengemarkedsfond som forvaltes. Unntak gjelder der fondets aktiva ikke overstiger 100 000 000 euro. I så fall skal forvalter rapportere årlig til kompetent myndighet.

Kompetent myndighet skal føre løpende tilsyn med at bestemmelsene i forordningen overholdes.

Merknader
Forordningen vil antakelig bli innlemmet i EØS-avtalen annex IX om finansielle tjenester.

Pengemarkedsfond er ikke særskilt regulert i norsk rett, men verdipapirfondloven og lov om forvaltning av alternative investeringsfond inneholder regulering av forvaltere som ifølge forordningen om pengemarkedsfond skal kunne forvalte og markedsføre slike fond.

Rettslige konsekvenser:
Forordningen antas å medføre behov for lovendringer i verdipapirfondloven og lov om forvaltning av alternative investeringsfond.

Det må tas konstitusjonelt forbehold, slik at forordningen kan inkorporeres som lov.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen antas ikke å medføre betydlige administrative eller økonomiske konsekvenser, utover noe arbeid for Finanstilsynet, som antakelig vil utpekes som kompetent myndighet til å følge opp forordningen.

Vurdering
Forordningen antas å være EØS-relevant og akseptabel.

Status
Forordninge ble vedtatt i EU 14. juli 2017.

Forordningen ble behandlet i spesialutvalget for finansielle tjenester 24. november 2017.

Finansdepartementet ba i brev 24. august 2017 Finanstilsynet om å utarbeide utkast til høringsnotat med forslag til gjennomføringsbestemmelser i norsk rett. Departementet vil sende høringsnotatet på alminnelig høring.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
04.09.2013
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
14.06.2017
Anvendelsesdato i EU
20.07.2017
Annen informasjon
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Finansdepartementet
Informasjon fra departementet
Høring
Høring publisert
26.01.2018
Høringsfrist
30.04.2018
Annen informasjon