REACH erstatter mye av det nåværende EU/EØS-regelverket på kjemikalieområdet. REACH opphever skillet mellom såkalt eksisterende stoffer og nye stoffer, hhv forordning (EØF) nr. 793/93 og direktiv 93/76/EØF som oppheves 1. juni og 1. august 2008. Direktiv 91/155/EØF om HMS-datablad oppheves ved ikrafttredelse av REACH (inkluderes i REACH del IV). Begrensningsdirektivet 76/769/EØF oppheves 1. juni 2009, dette går inn som vedlegg XVII i REACH. REACH berører ikke arbeidsmiljødirektivet 89/391/EØF, heller ikke IPPC-direktivet (96/61/EF) eller rammedirektivet for vann (2006/60/EF). Det følger av artikkel 15 i REACH at stoffer som er tillatt etter plantevernmiddeldirektivet (91/414/EØF) eller biociddirektivet (98/8/EF) anses å være registrert i henhold til REACH, såfremt stoffene ikke også benyttes til andre formål enn i plantevernmidler eller biocider.

Regelverket består av følgende fem hovedelementer:

Registrering
REACH medfører krav om registrering av alle stoffer som produseres eller importeres i mengder over 1 tonn pr år pr produsent eller importør. Kravene til dokumentasjon er avhengig av hvor farlige stoffene er, og i hvor stor mengde de produseres og importeres. Registreringskravene gjelder ikke for stoffer under grensen på 1 tonn, men alle stoffene omfattes av autorisasjonskravene.

Vurdering (evaluering)
Det er to former for vurdering:
Dossier-vurdering: Ved registreringen skal det fremlegges forslag til ytterligere testing. For å unngå unødvendige dyretester skal industriens forslag til testing vurderes av kjemikaliebyrået når det gjelder stoffer som har, eller hvor det mistenkes PBT/vPvB-egenskaper (persistente, bioakkumulerbare, giftige), CMR-egenskaper (kreft, mutagene, reproduksjonsskadelige) eller allergifremkallende egenskaper.

Stoff-vurdering:
Kjemikaliebyrået skal i samarbeid med nasjonale myndigheter utvikle kriterier for å prioritere stoffer som skal gjennomgå videre vurdering. Disse stoffene skal publiseres på en liste og med en fordeling av hvilke nasjonale myndigheter som får ansvaret for å vurdere de prioriterte stoffene.

Godkjenning (autorisasjon)
De farligste kjemikaliene (PBT/vPvB-stoffer, CMR-stoffer eller med tilsvarende alvorlige egenskaper) underlegges en godkjenningsordning. For disse typer farlige kjemikalier gjelder krav om godkjenning uansett mengdegrense. Godkjenning foregår i to trinn. For det første avgjøres det hvilke stoffer som skal inkluderes i godkjenningsprosedyren. Når stoffet er inkludert i systemet, og er ført opp på vedlegg XIV i REACH, starter andre trinn. De som ønsker å bruke eller markedsføre et slikt stoff, må søke om godkjenning for hvert bruksområde innen en gitt tidsfrist. En slik søknad skal bl.a. inneholde en analyse av mulige alternativer. Foreligger det alternativer skal det også leveres en substitusjonsplan. Hvis det ikke er alternativer må det leveres informasjon om relevante forsknings- og utviklingsalternativer som finnes. En godkjenning gis med gitte betingelser hvis det kan dokumenteres at risikoen ved bruk av stoffet er tilstrekkelig under kontroll. For miljøgifter og CMR-stoffer uten sikre terskelverdier skal det normalt ikke gis godkjenning om det finnes tekniske og økonomisk mulige alternativer.

Restriksjoner
Denne delen av regelverket består av forbud og bruksbegrensninger knyttet til enkeltstoffer. Hensikten er å ha et sikkerhetsnett for å fange opp uønskede konsekvenser som følge av godkjenningsordningen. Det kan ikke gis godkjenning som er i strid med restriksjonene. Alle reguleringer gjennom begrensningsdirektivet (direktiv 76/769/EØF med senere endringer) tas inn i restriksjonsdelen (vedlegg XVII) fra 1. juni 2009.

Nytt kjemikaliebyrå - European Chemicals Agency (ECHA)

Det er opprettet et nytt kjemikaliebyrå i tilknytning til REACH som er lagt til Helsinki.

Direktiv 2006/121/EF innfører endringer i direktiv 67/548/EØF (om klassifisering og merking av farlige kjemiske stoffer) for å tilpasse, og å sørge for at bestemmelser i regelverket om klassifisering og merking av farlige stoffer oppdateres i forhold til de aktuelle bestemmelsene i REACH-forordningen.

Merknader
Kjemikalieområdet er en del av EØS-avtalen, og en overveiende andel av dagens kjemikalieregelverk i Norge er en gjennomføring av EØS-regelverk. REACH erstatter store deler av dette regelverket som er gjennomført i norske forskrifter. Nærmere bestemt innebærer REACH at forskriftene om forhåndsmelding av nye kjemiske stoffer og vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer etter hvert vil oppheves. Det samme gjelder enkelte bestemmelser i produktforskriften som gjennomfører dagens begrensningsdirektiv, mens regelverket om klassifisering og merking av farlige kjemiske stoffer skal fortsatt bestå som eget regelverk. Bestemmelsene om utarbeidelse og distribusjon av HMS-data tas inn i REACH.

På oppdrag av Miljøverndepartementet har Statens forurensningstilsyn (SFT) foretatt en vurdering av konsekvensene av å innføre REACH i Norge. Denne konsekvensvurderingen ble oppdatert i mars i 2007. Hovedkonklusjonene fra denne vurderingen er at REACH er samfunnsøkonomisk lønnsomt, først og fremst fordi det vil øke tilgangen til informasjon om helse- og miljøeffektene av stoffene på markedet, og derigjennom gi grunnlag for bedre regulering av helse- og miljøfarlige stoffer.

Økt informasjon om stoffenes helse- og miljøeffekter vil gi bedre grunnlag for klassifisering og advarselsmerking av kjemikaliene og vil bidra til reduserte helse- og miljøskader. Godkjenning av de farligste kjemikaliene vil føre til begrensning i bruk og utslipp av disse stoffene, og dermed redusert skade på natur og økosystemer. Den økte informasjonen vil videre komme til nytte ved nasjonale oppgaver som for eksempel tillatelser til utslipp etter forurensningsloven, prioritering av stoffer til overvåkningsprogrammer, det nasjonale arbeidet med prioriterte miljøgifter og tiltak i forhold til grunnforurensning og avfallshåndtering. Dette vil redusere omfanget av skader på natur og økosystem, og redusere behovet for til dels meget kostbare opprydningsaksjoner i fremtiden. Arbeidet med å identifisere nye miljøgifter vil dessuten være et viktig grunnlag i arbeidet med globale konvensjoner, og bidra til å begrense og hindre at nye miljøgifter vil gjenfinnes i miljøet og bl.a. Arktis i fremtiden.

Pliktsubjektene i REACH er først og fremst produsent, importør og nedstrømsbruker ("downstream user"). De fleste virksomhetene i Norge som vil få plikter etter REACH vil være å anse som nedstrømsbrukere, enten fordi de fremstiller et nytt kjemisk produkt som selges videre eller fordi de selv tar stoffet (eller produktet i bruk). I det første tilfellet vil nedstrømsbrukerne både være produsent og arbeidsgiver i henhold til arbeidsmiljøloven (forutsatt at vedkommende har arbeidstakere), i det andre tilfellet kun arbeidsgiver. Nedstrømsbrukerne har en rekke plikter etter REACH-forordningen.

REACH skal ikke berøre arbeidsmiljølovgivningen. På noen områder oppretter imidlertid REACH systemer som grenser til arbeidmiljølovgivningen. Blant annet gjelder dette for grenseverdier for farlige stoffer. På arbeidsmiljøområdet blir det utarbeidet såkalte yrkeshygieniske grenseverdier for farlige stoffer på arbeidsplassen. For stoffer som blir produsert/importert i 10 tonn/år eller mer skal ansvarlig firma blant annet utarbeide en kjemisk sikkerhetsrapport, som skal inneholde såkalte "Derived No Effect Level (DNEL-verdi; dvs. et beregnet nivå av det kjemiske stoffet som antas å ikke ha effekt) for forskjellige eksponeringsscenarier. Disse DNEL-verdiene bør ikke overskrides. De skal inngå i HMS-databladet punkt 8, dvs i samme punkt som de nasjonale yrkeshygieniske grenseverdiene.

Forholdet mellom DNEL-verdiene og grenseverdiene som fastsettes av Arbeidstilsynet er ikke avklart, f.eks hvilke av disse verdiene arbeidsgiver skal forholde seg til ved risikovurdering og tilrettelegging i arbeidet. I følge opplysninger er spørsmålet fortsatt under diskusjon i EU også.

Direktivene på arbeidsmiljøområdet når det gjelder kjemisk helsefare er minimumsdirektiver (direktiv 98/24/EF om kjemisk agens og direktiv 2004/37/EF om kreftfremkallende og arvestoffskadelige kjemikalier). Norge har på enkelte områder, bl a når det gjelder grenseverdier og visse typer kreftfremkallende kjemikalier stilt strengere krav enn EU. Fordi det i REACH blir fastslått at arbeidsmiljølovgivningen ikke skal bli berørt av forordningen, legges det til grunn at disse strengere kravene forsatt kan bli stilt.

Industrien vil pålegges gebyr knyttet til registrering, søknader om unntak for forskning og utvikling og søknader om godkjenning. Størrelsen på gebyrer er foreløpig ikke besluttet, men skal fastsettes gjennom en Kommisjonsforordning som skal vedtas innen 1. juni 2008.

For nærmere detaljer om vurdering av kostnader og nytte vises det til dokumentet "Vurdering av konsekvensene av å innføre EUs nye kjemikalieregelverk REACH i Norge" datert 30. mars 2007 som er utarbeidet av Statens forurensningstilsyn. Konsekvensvurderingen er oversendt Finansdepartementet.

Bestemmelser i REACH gir overgangsordninger som norske bedrifter kan benytte forutsatt at forordningen innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk regelverk. Det helt sentrale i denne sammenheng er at i perioden 1. juni 2008 til 1. desember 2008 må alle eksisterende stoffer preregistreres til kjemikaliebyrået for å få innvilget overgangsordninger for registrering på 3,5 år til 11 år som er gitt for disse stoffene. Hvis Norge ikke gjennomfører eller er vesentlig forsinket i gjennomføringen av REACH vil europeiske kunder av norske bedrifter risikere å få plikter som importører, og dette vil medføre direkte konkurransevridning for norsk industri som vil miste handelspartnere og markedandeler.

I henhold til EØS-avtalen (art 99 og 100) har Norge og de andre EFTA-landene rett til å delta i Kommisjonens ekspertsamarbeid på linje med medlemslandene, og har også rett til å følge arbeidet i regulatoriske komiteer (komitologi-komiteer).

Det er derfor helt sentral for Norge med deltakelse i det nyopprettede kjemikaliebyrået i Helsinki. Det er opprettet flere rådgivende komiteer hvor det oppnevnes eksperter fra medlemslandene (bl.a. for risikovurdering, samfunnsøkonomiske analyser og for medlemslandenes stoffvurderinger mv.). Kjemikaliebyrået har et styre og et sekretariat som skal bistå komiteene, og dessuten ha det administrative ansvaret for bl.a. registrering, vurdering og opprettelse av kjemikaliedatabasen.

Kjemikaliebyrået skal finansieres delvis ved støtte fra Kommisjonen - og ev EØS/EFTA-landene - og delvis ved innkreving av gebyrer for bedrifter som ønsker å registrere stoffer. I de første årene vil inntektene komme hovedsakelig fra Kommisjonen, deretter vil gebyrene utgjøre hovedinntektene. For 2007 vil budsjettet være om lag 15,4 millioner euro. For 2008 har det blitt foreslått 66 millioner euro i støtte fra Kommisjonen. Dette skal imidlertid behandles av både Parlamentet og Rådet slik at det kan bli noen justeringer av denne summen.

Det er anslått at Norges andel for 2008 vil være om lag 1,4 millioner euro. Det skal derfor fremlegges proposisjon om Stortingets samtykke til om REACH kan innlemmes i EØS-avtalen, herunder deltakelse i kjemikaliebyrået og kostnader knyttet til oppfølging av regelverket.

REACH-regelverket ble sendt på nasjonal høring i slutten av mai 2007.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i spesialutvalget for handelsforenkling, og funnet relevant og akseptabel, men med behov for tilpasningstekster i EØS-avtalen for blant annet å sikre EFTA-landenes innflytelse og deltakelse.

Rammenotat for forslag til REACH har tidligere vært oppe i spesialutvalget for handelsforenkling (og tidligere Spesialutvalget for tekniske handelshindringer) 2. februar 2005, 31. januar 2002 og 5. april 2001. I tillegg har det vært orientert om status på andre møter i spesialutvalget. REACH er også nærmere beskrevet i St.meld. nr. 14 (2006-2007) Sammen for et giftfritt miljø - forutsetninger for en tryggere fremtid som ble lagt frem i desember 2006.

Norge har gjennom hele prosessen og de ulike fasene i fht utviklingen av REACH vært aktiv og levert inn mange innspill og kommentarer. Norges synspunkter har blitt fremlagt i både brev og på møter med aktuelle personer i EU-systemet både på politisk nivå og embedsnivå.

Miljøvernmyndighetene deltar også i Competent Authority- og Commission Working Group møter i tillegg til deltakelse i RIP-grupper (REACH in Practice). Dette er møter der REACH har vært diskutert, særlig var Comptent Authority-gruppen et viktig diskusjonsforum tidlig i prosessen.

Det har også vært jevnlig kontakt mellom myndigheter og berørte parter i forbindelse med REACH og behandlingen av forslaget. Norge har gjennom EFTA flere ganger levert kommentarer til EU-kommisjonen. Norge sendte inn mer detaljerte kommentarer til internetthøringen som Kommisjonen gjennomførte (juli 2003). I forkant av internetthøringen ble det bl.a. avholdt møte med sentrale organisasjoner innenfor industri, miljøvern, arbeidsgiver og arbeidstaker. Miljøverndepartementet sendte ut brev til alle departementer pluss en rekke organisasjoner hvor forslaget ble vedlagt for merknader.

Videre ble det blant annet i forbindelse med Kommisjonens forslag som ble fremlagt i oktober 2003 avholdt flere møter med berørte departmenter og organisasjoner fra industri-/næringsliv, LO, forbrukersiden og miljøvernorganisasjoner. Miljøverndepartementet utarbeidet deretter i samarbeid med NHD og AID (ASD) posisjonsnotat som ble distribuert til aktuelle mottakere.

Status
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1907/2006 ble vedtatt 18. desember 2006. Direktiv 2006/121/EF ble også vedtatt 18. desember 2006. For både forordning (EF) nr. 1907/2006 REACH og direktiv 2006/121/EF ble det vedtatt EØS-komiteenbeslutning 14. mars 2008 (nr. 25/2008).
 

Utenriksdepartementet viser i proposisjonen til at Europaparlamentet og Rådet i desember 2006 vedtok et nytt kjemikalieregelverk – omtalt som REACH (Registration, Evaluation, Authorisation of Chemicals). Et av hovedformålene er å oppnå bedre beskyttelse av helse og miljø ved å få bedre kontroll med produksjon, import, bruk og utslipp av kjemikalier. Dette skal oppnås ved en systematisk registrering av kjemikalier som er på markedet, der det stilles krav til opplysninger om kjemikaliers helse- og miljøeffekter. Bruken av de farligste kjemikaliene skal underlegges strenge krav om godkjenning. Industrien får hovedansvar for å vurdere sine kjemikalier, foreslå og sette i verk sikkerhetstiltak ved bruk og sørge for informasjon gjennom alle leddene i forsyningskjeden (produsenter, importører, distributører og nedstrømsbrukere.)

Det er også en målsetting med REACH å opprettholde og forbedre konkurranseevnen til den europeiske industrien og sikre fri bevegelse av stoffer i det indre marked. Hensyn til dyrebeskyttelse er også sentralt i REACH, ved at dyreforsøk skal begrenses og unngås hvis mulig.

REACH erstatter mye av det nåværende EU/EØS-regelverket på kjemikalieområdet. REACH opphever skillet mellom såkalt eksisterende stoffer og nye stoffer, hhv. forordning (EØF) nr. 793/93 og direktiv 93/76/EØF som oppheves 1. juni og 1. august 2008. Direktiv 91/155/EØF om HMS-datablad oppheves ved ikrafttredelse av REACH (inkluderes i REACH del IV).

Begrensningsdirektivet 76/769/EØF oppheves 1. juni 2009, dette går inn som vedlegg XVII i REACH. REACH berører ikke arbeidsmiljødirektivet 89/391/EØF, heller ikke IPPC-direktivet (96/61/EF) eller rammedirektivet for vann (2006/60/EF). Det følger av artikkel 15 i REACH at stoffer som er tillatt etter plantevernmiddeldirektivet (91/414/EØF) eller biociddirektivet (98/8/EF) anses å være registrert i henhold til REACH, såfremt stoffene ikke også benyttes til andre formål enn i plantevernmidler eller biocider.

Innlemmelsen av forordningen og direktivet i EØS-avtalen innebærer at Norge vil ha samme grunnleggende regelverk på kjemikalieområdet som EU-statene, noe Norge også har hatt i tiden før REACH trådte i kraft.

Norge vil også delta i det særskilte EU-byrå for kjemikalier – European Chemical Agency (ECHA) som er opprettet gjennom forordningen. Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning er nødvendig i samsvar med Grunnloven § 26, annet ledd.

Utenriksdepartementet viser til at det er viktig at Norge gjennomfører regelverket i REACH snarest mulig. Ellers vil europeiske kunder av norske bedrifter kunne tillegges plikter som importører. Dette vil medføre direkte konkurransevridning for norsk industri som vil kunne miste handelspartnere og markedsandeler.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har foretatt en vurdering av konsekvensene av å innføre REACH i Norge. Hovedkonklusjonene er at REACH er samfunnsøkonomisk lønnsomt, først og fremst fordi det vil øke tilgangen til informasjon om helse- og miljøeffektene av stoffene på markedet, og dermed gi grunnlag for bedre regulering av helse- og miljøfarlige stoffer. Økt informasjon om helse- og miljøeffekter av kjemiske stoffer vil gi et bedre grunnlag for å redusere risiko for helse og miljø. Nytten av dette er klart større enn kostnadene knyttet til å fremskaffe informasjonen.

Miljøverndepartementet konkluderer i sine vurderinger med at REACH er en klar forbedring når det gjelder det eksisterende regelverket på kjemikalieområdet, og vil bidra til bedre beskyttelse av helse og miljø. De avtalte tilpasningstekstene sikrer Norge tilstrekkelig innflytelse og deltakelse under REACH. Dette er også viktig med hensyn til norsk industri og dens konkurranseevne.

Videre viser Miljøverndepartementet til at REACH vil bidra til å styrke beskyttelsesnivået for helse og miljø i Norge fordi regelverket vil bidra til mindre helseskader, og mindre skader på miljøet som følge av at mennesker og miljø blir eksponert for helse- og miljøfarlige kjemikalier fra produkter og prosesser. Arbeidet under REACH, særlig under det nye kjemikaliebyrået, innebærer et bredt europeisk samarbeid på et av de prioriterte områdene i norsk politikk. Det er derfor viktig at Norge deltar.

Miljøverndepartementet finner at forordningen med de avtalte tilpasninger ivaretar norske interesser på en tilfredsstillende måte, og tilrår at EØS-komitébeslutningen om å innlemme forordning (EF) nr. 1907/2006 og direktiv 2006/121/EF godkjennes. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

Det er i proposisjonen gjort nærmere rede for REACH-forordningen og for Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA).

EØS-komiteens beslutning i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykt vedlegg til proposisjonen.

Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen og Ingrid Skårmo, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Knut Magnus Olsen, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til at Regjeringen i denne proposisjonen, St.prp. nr. 49 (2007–2008), følger opp Innst. S nr. 180 (2006-2007) og St.meld. nr. 14 (2006–2007) Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere framtid. Proposisjonen legger også til grunn at det ved EØS-komiteens beslutning nr. 25/2008 av 14. mars 2008, så ble vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering i EØS-avtalen endret for å innlemme europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1907/2006 av 18. desember 2006 om registrering, vurdering, godkjenning og restriksjoner av kjemikalier, REACH, og etablering av et europeisk kjemikaliebyrå, ECHA.

Samtidig innlemmes også direktiv 2006/121/EF av 18. desember 2006 om endringer i direktiv 67/548/EØF om klassifisering og merking av farlige kjemiske stoffer slik at bestemmelser i dette regelverket oppdateres i forhold til REACH- forordningen.

Komiteen uttalte bl.a. i ovennevnte innstilling, Innst. S. nr. 180 (2006-2007):

"Komiteen er kjent med at at REACH vil gi en helt ny dimensjon i norsk kjemikaliepolitikk, og vil fremtvinge omfattende endringer både i regelverket, i industrien og hos myndighetene. Med sine omfattende krav til tester, informasjon om bruk og eksponering oppover og nedover i forsyningskjedene, er REACH i global sammenheng svært ambisiøst.

Komiteen imøteser en implementering av REACH-forordningen i norsk lovgivning så snart som mulig."

Komiteen merker seg at det i proposisjonen nevnes at hovedformålet med forordningen er å oppnå bedre beskyttelse av helse og miljø gjennom å få en bedre kontroll med produksjon, import, bruk og utslipp av kjemiske stoffer. Det vises også til at en gjennom REACH ønsker å opprettholde og forbedre konkurranseevnen til den europeiske industrien og sikre den frie bevegelsen av stoffer i det indre markedet.

Komiteen viser også til at Statens forurensningstilsyn har foretatt en vurdering av konsekvensene ved å innføre REACH i Norge. Der sies det i hovedkonklusjonene at REACH er samfunnsøkonomisk lønnsomt, først og fremst fordi det vil øke tilgangen til informasjon om helse- og miljøeffektene av stoffene på markedet - og dermed gi bedre grunnlag for nødvendige reguleringer. Det sies også at nytten er klart større enn kostnadene knyttet til det å framskaffe informasjonen.

Det legges til grunn for innføringen av REACH at dette regelverket vil styrke beskyttelsesnivået for helse og miljø i Norge nettopp på grunn av at regelverket vil komme til å bidra til mindre helseskader og skader på miljø, fordi en forventer at helse- og miljøfarlige stoffer i mindre grad enn før forekommer i naturen, i produkter og ved prosesser ved framstilling av produkter.

Komiteen mener i likhet med det som uttrykkes i proposisjonen at det er viktig at Norge tilknyttes REACH-ordningen, som nå blir felles for hele EØS-området.

Komiteen har videre merket seg at selv om Regjeringen gjennom proposisjonen har lagt til grunn at nasjonale regler kan videreføres, så vil fokuset nå i større grad ligge på det å utnytte de forbedrede mulighetene som REACH-regelverket legger grunnlaget for. Innenfor dette systemet kan medlemslandene selv vurdere å prioritere stoffer og foreslå regulering på felles europeisk nivå. Et felles REACH-regelverk er en logisk konsekvens av internasjonalisering av foredlingskjedene, på samme måte som et felles europeisk regelverk på dette området vil kunne være med på å sette global standard på produktspesifikasjoner i foredlingskjedene.

Komiteen viser videre til resultat av Norges aktive kjemikaliepolitikk knyttet til forbud mot bromerte flammehemmere deka-BDE i elektriske og elektroniske produkter. EF-domstolen har gitt Danmark og EU-parlamentet medhold i saken de anla mot EU-kommisjonen. Stoffet har vært forbudt i Norge siden 2006, og vi har aktivt støttet deres sak. Dermed blir nå disse miljøgiftene forbudt i hele EU i elektroniske produkter. Komiteen mener at dette viser at det er viktig med en offensiv kjemikaliepolitikk, med tanke på å bane vei for en mer offensiv og miljøpolitisk utvikling i EU.

Komiteen viser til at Norge skal delta i det særskilte EU-byrået for kjemikalier, European Chemical Agency, ECHA, lokalisert til Helsinki. Dette er opprettet med bakgrunn i forordningen og har et styre og flere rådgivende komiteer hvor det blir eksperter fra alle medlemslandene. Norsk deltakelse i ECHA forutsetter at også vi gir årlige innbetalinger til byrået.

Komiteen merker seg at norsk deltakelse i ECHA innebærer en viss overføring av myndighet til kjemikaliebyrået. Byrået kan altså fatte visse vedtak som kan ha direkte virkning i Norge. Det er imidlertid foretatt en konstitusjonell vurdering av den myndighetsoverføring som innlemmelse av forordning (EF) nr. 1907/2006 innebærer.

Komiteen viser til at det i proposisjonen redegjøres for at det materielle innholdet og omfanget av de avgjørelsene som kjemikaliebyrået kan fatte beslutning om, anses å være så saklig begrensede at innlemmelsen i EØS-avtalen av dette regelverk ikke krever vedtak i medhold av Grunnloven § 93, som omhandler spørsmålet om myndighetsoverføring. Gjennomføringen av denne forordning krever heller ikke lovendring, bare ny henvisningsforskrift, ut fra de vurderinger som gjøres i proposisjonen.

Komiteen er oppmerksom på og støtter at regelverket i REACH gjennomføres snarest mulig, for å hindre at europeiske kunder av norske bedrifter kunne komme til å måtte tillegges plikter som importører. De ville – i tilfelle norsk forsinkelse med implementering – kunne komme til å foretrekke produsenter innenfor EU, noe som kan påføre norske bedrifter store konkurranseulemper.

Uttalelse fra utenrikskomiteen
Energi- og miljøkomiteens utkast til innstilling angående St.prp. nr. 49 (2007–2008) er forelagt utenrikskomiteen til uttalelse. Utenrikskomiteen har ikke merknader til utkastet til innstilling.

Komiteens tilråding
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt vedtak:

Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 25/2008 av 14. mars 2008 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EF) nr. 1907/2006 om registrering, vurdering, godkjenning og restriksjoner av kjemikalier (REACH) og etablering av et europeisk kjemikaliebyrå (ECHA), samt direktiv 2006/121/EF om regelverk for kjemikalier.