BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.5.2018)

Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordningen utfyller europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1011 om finansielle referanseverdier. Hovedforordningen deler referanseverdier i kritiske, betydningsfulle og ikke-betydningsfulle. I vurderingen av hvilken kategori en referanseverdi tilhører, legges det i flere sammenhenger vekt på den nominelle verdien av finansielle instrumenter, kontrakter mv. som bruker referanseverdien. Kommisjonsforordningen spesifiserer hvordan den nominelle verdien av derivater og andre finansielle instrumenter skal beregnes. Det samme gjelder beregningen av netto andelsverdi for verdipapirfond.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Når referanseverdiforordningen er inntatt i EØS-avtalen, kan også denne kommisjonsforordningen tas inn i EØS-avtalen. Kommisjonsforordningen vil gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon, det vil si at det i lov eller forskrift fastsettes en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk lov eller forskrift med de tilpasningene som følger av EØS-komitebeslutningen, protokoll 1 til EØS-avtalen og EØS-avtalen for øvrig.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for norske forhold.

Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet har ingen merknader.