• 16.1 (bestemmelsen er i strid med skillet mellom et klassifikasjonsselskaps private tjenester, og organisasjonens offentligrettslige oppgaver hvor organisasjonen handler på vegne av flaggstaten, som er et sentralt skille i forordning 391/2009)
• 18.1 (bestemmelsen er i strid med prinsippet i 391/2009 om at anerkjente organisasjoner skal demonstrere oppfyllelse av krav med hensyn til hele organisasjonen, ikke bare med hensyn til den delen av organisasjonen som er relatert til skip under den aktuelle medlemsstatens flagg)
• 19 (bestemmelsen er i strid med prinsippet i 391/2009 om at anerkjente organisasjoner skal demonstrere oppfyllelse av krav med hensyn til hele organisasjonen, ikke bare med hensyn til den delen av organisasjonen som er relatert til skip under den aktuelle medlemsstatens flagg)

Følgende deler av RO-kodens del II holdes utenfor definisjonen av "internasjonale konvensjoner" i 391/2009:

• 1.1 (definisjonen av RO i koden er i strid med 391/2009 ved at sistnevnte angir at RO er en organisasjon anerkjent av EU-kommisjonen og ikke en som utnevnes av flaggstaten selv)
• 1.3 (bestemmelsen er i strid med skillet mellom et klassifikasjonsselskaps private tjenester, og organisasjonens offentligrettslige oppgaver hvor organisasjonen handler på vegne av flaggstaten, som er et sentralt skille i forordning 391/2009)
• 3.9.3.1 (bestemmelsen er i strid med 391/2009 og bestemmelsene om "mutual recognition" av klassesertifikater for materiell, utstyr og komponenter)
• 3.9.3.2 (bestemmelsen er i strid med prinsippet i 391/2009 om at anerkjente organisasjoner skal demonstrere oppfyllelse av krav med hensyn til hele organisasjonen, ikke bare med hensyn til den delen av organisasjonen som er relatert til skip under den aktuelle medlemsstatens flagg)
• 3.9.3.3 (bestemmelsen er i strid med prinsippet i 391/2009 om at anerkjente organisasjoner skal demonstrere oppfyllelse av krav med hensyn til hele organisasjonen, ikke bare med hensyn til den delen av organisasjonen som er relatert til skip under den aktuelle medlemsstatens flagg)

Merknader
Rettslige, økonomiske og administrative konsekvenser

Forordning 391/2009 må ses i sammenheng med direktiv 2009/15. Regjeringen har besluttet å innlemme rettsaktene i EØS avtalen. Myndighet til å ilegge økonomiske sanksjoner legges til ESA. Forordningen medfører behov for lovendring av skipssikerhetsloven.

De bestemmelser som er funnet i uoverensstemmelse med EUs regler retter seg i stor grad mot de nasjonale administrasjoner og deres forhold til RO. Enkelte punkter knyttet til anerkjennelse, oppfølging, rapportering og kontroll av RO følger allerede av direktiv 94/57/EC som er en del av EØS-avtalen, og at forskjeller knyttet til RO i relasjon til IMO og EU på disse områdene allerede eksisterer uten at det byr på større praktiske utfordringer. Dette er forhold som det er naturlig å implementere gjennom prosedyrer og som videre vil gjenspeiles i RO-avtalene og oppfølgingen av disse.

Vurdering
Kommisjonen mener det er motstrid mellom forordningen og FNs sjøfartsorganisasjons (IMOs) regelverk. Nærings- og fiskeridepartementet deler ikke dette synspunkt, men mener snarere at forordningens ordlyd kan fortolkes i overensstemmelse med IMOs regler, som Norge er bundet av. Kommisjonen vil imidlertid gjennom sin fortolkning kunne anvende forordningen overfor tredjeland på en måte som er i strid med havrettens prinsipp om flaggets suverene jurisdiksjon på skip i eget register. Norge kan ikke slutte seg til en slik anvendelse da dette vil være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. Kommisjonsforordningen vil derfor gjennomføres på en måte som sikrer ivaretakelse av norske internasjonale forpliktelser. Dette vil gjøres gjennom en ensidig erklæring som avgis og vedlegges eøs komiteens vedtak. På den bakgrunn anses rettsakten som relevant og akseptabel.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Status
Forordning 391/2009 om felles regler og standard for klasseselskap og inspeksjon av skip regulerer sammen med direktiv 2009/15/EC, klasseselskapers inspeksjonsvirksomhet for EUs medlemsstater. Stortingets samtykke til innlemmelse av forordning 391/2009 innhentes etter Grunnlovens § 26. annet ledd.