Revisjonsdirektivet (8. selskapsdirektiv): endringsbestemmelser

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/56/EU av 16. april 2014 om endring av direktiv 2006/43/EF om lovpliktig revisjon av årsregnskap og konsoliderte regnskap

Directive 2014/56/EU of the European Parliament and of the Council of 16 April 2014 amending Directive 2006/43/EC on statutory audits of annual and consolidated accounts

Siste nytt

EØS-komitebeslutning 27.4.2018 om innlemmelse i EØS-avtalen

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.4.2018)

Sammendrag av innhold
Europaparlamentet og Rådet har vedtatt både en forordning (nr. 537/2014) om krav til revisjonen av foretak av allmenn interesse samt revisorer og revisjonsselskaper for slike foretak, samt et direktiv (2014/56/EU) om endring av direktiv 2006/43/EF om lovpliktig revisjon av årsregnskap og konsoliderte regnskap. Generelle krav til revisjon, revisorer og revisjonsselskaper, herunder tilsynet av dem, er inntatt i det revidert revisjonsdirektiv, mens særlige krav revisjonen av foretak av allmenn interesse, samt revisorer og revisjonsselskaper for slike foretak, er tatt inn i forordningen.

Hovedformålet med endringene i revisjonsdirektivet og ny forordning om særlige krav til lovpålagt revisjon for foretak av allmenn interesse, er å (1) styrke revisjonskvaliteten, (2) styrke konkurransen mellom revisjonsselskapene, (3) sette klarere og strengere krav til revisors uavhengighet , (4) styrke tilsynet med revisorene og revisjonsselskapene, (5) sikre at revisjonstjenester i større utstrekning kan ytes over landegrensene i EU.

De viktigste endringene i revisjonsdirektivet er:

• Godkjenning av europeisk revisjonsselskap (artikkel 3a)
Dersom et revisjonsselskap er godkjent i ett EU/EØS-land, skal selskapet kunne yte lovpålagt revisjon også i andre EU/EØS-land. Det kan ikke stilles tilleggskrav til revisjonsselskap som vil yte slike tjenester på tvers av landegrensene, med mindre det søker om egen tillatelse i vertslandet. Den ansvarlige revisoren på oppdraget må imidlertid være godkjent i det enkelte landet, og det kan kreves at revisjonsselskapet registrerer seg.

• Godkjenning av europeiske revisorer (ny artikkel 14)
En revisor som er godkjent i en medlemsstat skal ha rett til å yte lovpålagt revisjon uten at det kan stilles ytterligere krav til revisoren enn at vedkommende enten må gjennomgå en prøvetid eller en egnethetstest som definert i direktiv 2006/36/EF. Prøvetiden kan ikke utgjøre mer enn tre år, og egnethetstesten skal ikke gå lenger enn å teste revisorens kunnskap om nasjonale lover og forskrifter av betydning for revisjonsutøvelsen.

• Uavhengighetskrav (artikkel 22a og artikkel 22b)
Det stilles nærmere spesifiserte karantenekrav før en ansvarlig revisor kan ansettes eller inneha verv i en tidligere revisjonsklient. Videre er det vedtatt krav til at det skal foretas en uavhengighetsvurdering før et revisjonsoppdrag aksepteres eller fortsettes.

• Krav til intern organisering (artikkel 24a)
Direktivet oppstiller detaljerte krav til hvilke interne retningslinjer, rutiner og prosedyrer som skal etableres av revisor eller et revisjonsselskap.

• Anvendelse av internasjonale revisjonsstandarder (ISA) (artikkel 26)
Kommisjonen er gitt fullmakt til å vedta om - og eventuelt hvilke, internasjonale revisjonsstandarder (ISA) som skal anvendes i EU under visse vilkår. Dersom Kommisjonen har vedtatt at slike standarder skal gjelde, plikter medlemslandene å sørge for at disse følges så langt de er i samsvar med kravene i direktivet og den foreslåtte forordningen. For revisjonen av små og mellomstore foretak, legger endringsdirektivet til grunn at landene skal sikre at anvendelsen av ISA'ene tilpasses foretakenes størrelse og omfang.

• Forbud mot "Big 4"-klausuler (artikkel 37)
Det skal ikke være anledning for tredjeparter, for eksempel banker i låneavtaler, å ha kontraktsklausuler om hvilke(n) revisor(er) en revisjonspliktig kan velge.

Direktivet og forordningen er nærmere beskrevet i NOU 2017:15 Revisorloven – Forslag til ny lov om revisjon og revisorer

Merknader

Rettslige konsekvenser
Gjennomføringen i nasjonal rett krever lovendring. Gjennomføringen av det ny direktivet og forordningen er utredet i NOU 2017:15 (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/horing-av-nou-2017-15-revisorloven...)

Utredningen var på høring mellom 4. september 2017 og 4. desember 2017. Utredningen og høringsmerknadene følges opp av Finansdepartementet.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Se omtale i NOU 2017:15. Økonomiske og administrative konsekvenser vil vurderes nærmere av Finansdepartementet som del av oppfølgingen av utredningen.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsaktene er vurdert av revisorlovutvalget i NOU 2017:15. Utredningen har vært på høring. Finansdepartementet vil følge opp utredningen og høringsmerknadene med sikte på å fremme en proposisjon til Stortinget om endringer av norsk revisorlovgivning.

Hvilket spesialutvalg har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel?

Spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
30.11.2011
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
16.04.2014
Gjennomføringsfrist i EU
17.06.2016
Anvendelsesdato i EU
17.06.2016
Hjemmel eller endrer
Annen informasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
19.04.2017
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
Norge, Island og Liechtenstein
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Finansdepartementet
Informasjon fra departementet
Høring
Høring publisert
04.09.2017
Høringsfrist
04.12.2017