Særprogrammet for gjennomføring av Horisont Europa - rammeprogrammet for forskning og innovasjon (2021-2027)

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsbeslutning om særprogrammet for gjennomføring av Horisont Europa - rammeprogrammet for forskning og innovasjon

Proposal for a Decision of the European Parliament and of the Council on establishing the specific programme implementing Horizon Europe – the Framework Programme for Research and Innovation

Siste nytt

Statusrapport publisert av Europaparlamentets utredningsavdeling 13.11.2018

Nærmere omtale

Red.anm.: I henhold til EØS-avtalens protokoll 31.1 vil innlemmelse av hovedforordningen om EUs rammeprogram for forskning og innovasjon implisitt også omfatte avledede rettsakter om f.eks. særprogrammet (dette faktaarket) og delprogrammene. Deltakelse i disse programmene krever derfor ikke egne EØS-komitebeslutninger.

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.10.2018)

Sammendrag av innhold
Europakommisjonen la 7. juni 2018 frem sitt forslag til Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Det nye programmet vil gå fra 01.01.2021 til 31.12 2027. Særprogrammet med vedlegg beskriver bakgrunn og formål med programmet, det faglige hovedinnholdet samt forslag til gjennomføring og monitorering, inkludert prosedyrer for arbeidsprogrammer og komiteer. Foreslått budsjett for særprogrammet er ca. 94 mill. euro.

Målet med rammeprogrammet er å:

-fremme og spre kunnskap og teknologi av høy kvalitet og løsninger på globale utfordringer

-styrke mulighetene for å ta forskning og innovasjon i bruk med mål om å gjennomføre unionens politikk, og å støtte innovative løsninger i næringslivet og samfunnet for å adressere globale utfordringer

-fremme alle former for innovasjon og støtte opp under at innovative løsninger når markedet

-støtte opp under Det europeiske forskningsområdet (ERA)

Horisont Europa består av tre hoveddeler, kalt søyler eller pilarer:

Søyle 1, "Åpen vitenskap" har særlig vekt på støtte til grensesprengende forskning gjennom Det europeiske forskningsrådet (ERC), utvikling av og tilgang til forskningsinfrastrukturer- mobilitet og karriereutvikling gjennom Marie Skłodowska-Curie-ordningen, og fremtidige og fremvoksende teknologier

Søyle 2, "Gobale utfordringer og industriell konkurransekraft" navngir fem tematiske områder hvor det på globalt og europeisk nivå er behov for grensesprengende forskning og innovasjon. Disse områdene er; Helse; Inkluderende og sikre samfunn; Digital og industri, Klima, energi og mobilitet; Mat- og naturressurser.

Under denne søylen introduserer også Europakommisjonen konseptet "missions", en portefølje av aktiviteter med ambisiøse men oppnåelige tidsavgrensete mål som skal ha effekter på forskning og samfunn. Beslutningen identifiserer ikke hvilke missions som skal velges ut, hvordan utvelgelsen skal skje, eller tilhørende budsjett, men peker på at dette vil bli del av en større planleggingsprosess mellom Europakommisjonen, Europaparlamentet ("der det er relevant"), medlemslandene og interessenter. Det skal nedsettes "missions boards", uavhengige styrer av fageksperter som skal gi råd knyttet til innhold, evaluering og formidling av "missions".

Europakommisjonen foreslår også at et felles analyse- og kunnskapssenter, Joint Research Centre, skal ligge under søyle 2.

Søyle 3, "Åpen innovasjon", vektlegger etableringen av Det europeiske innovasjonsråd (European Innovation Council, EIC), støtte til Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (European Institute of Innovation and Technology (EIT)), og fremveksten av et helhetlig europeisk økosystem for innovasjon. EIC er ment å være Europakommisjonens hovedkanal for grensesprengende og markedsnær innovasjon og vil inkludere tilgang til risikokapital og støtte til små og mellomstore bedrifter med stort vekstpotensial (tidligere var disse delt opp i andre programmer). Beslutningen beskriver mandat, og prinsipper for oppnevning til EIC og EIC Board. Søylen foreslår to hovedverktøy som skal sikre en rask overgang fra idé til marked og full utnyttelse av europeisk innovasjon; "Pathfinder" og "Accelerator".

Beslutningen fremhever at rammeprogrammet skal ha en tydelig kobling til Det europeiske forskningsområdet (European Research Area, ERA). ERA skal, sammen med rammeprogrammet, være et verktøy for eksellens og kilde til reform av det europeiske forsknings- og innovasjonssystemet.

Vedlegget til særprogrammet beskriver planlegging og gjennomføring av programaktivitetene, inkludert monitorering og evaluering av disse. Vedlegget gir også en detaljert beskrivelse av programinnholdet med prioriterte aktiviteter, beskriver synergier til annet internasjonalt samarbeid og tverrgående aktiviteter som er felles for ulike aktiviteter under særprogrammet, effeter ("impact") og formidling av aktivitetene, samt prinsipper for overgangen fra Horisont 2020 til det nye rammeprogrammet. Det presiseres at det skal være tette koblinger mellom rammeprogrammet og Det europeiske forskningsområdet for å sikre eksellens og videre utvikling av det europeiske forsknings- og innovasjonssystemet.

Særprogrammet er del av en større lovpakke som også inkluderer Europakommisjonens forordning om etableringen av Horisont Europa, med regler for deltakelse og formidling, og rådsforordning om forskning og innovasjonsprogrammet for Det europeiske atomfelleskapet.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Deltakelse i rammeprogrammet for forskning og innovasjon er en del av det frivillige samarbeidet. Norske aktører, inkludert fylker og kommuner, vil bare måtte følge bestemmelsene i forordningen dersom de søker midler fra programmet. Eventuell innlemmelse i EØS-avtalen vil ikke medføre behov for lov- og forskriftsendringer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Norge betaler kontingent for å delta i rammeprogrammet. Bestemmelsene i EØS-avtalen art. 82 ligger til grunn for beregningene av kontingenten.

Sakkyndige instansers merknader
Lovpakken om Horisont Europa har blitt drøftet med samtlige departementer, Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Universitets- og høyskolerådet, Kif-komiteen, Norsk romsenter, Forskningsinstituttenes fellesarena, helseforetakene, næringslivsorganisasjoner og arbeidslivets parter for innspill til norske posisjoner. Høringsinstansene er generelt positive til Kommisjonens forslag, som i stor grad betraktes å være i samsvar med norske interesser.

Vurdering
Horisont Europa er en videreutvikling av rammeprogrammet for årene 2014-2020, Horisont 2020. De viktigste nyvinningene i programmet er Det europeiske innovasjonsrådet (European Innovation Council - EIC), som skal fremme radikal og disruptiv innovasjon og oppskalering i Europa, og såkalte missions, som er en portefølje av aktiviteter der en skal oppnå et målbart mål innenfor en gitt tidsramme og der aktivitetene skal ha impact både for forskning og samfunn.

Kommisjonens forslag til Horisont Europa har i stor grad blitt møtt med positive reaksjoner blant norske myndigheter, virkemiddelaktører og forsknings- og innovasjonsaktører. Norske miljøer vurderer at programmet i hovedsak er i tråd med norske interesser og prioriteringer, og at deltakelse for i det neste rammeprogrammet er interessant for norske aktører.. Aktørene uttrykker støtte til programmets oppbygging, inkludert den foreslåtte inndelingen i tre søyler. Det anses som positivt at det fremdeles legges vekt på eksellens/fremragende forskning, og at eksellens er et viktig prinsipp for fordeling av midler fra rammeprogrammet. De to nyvinningene missions og EIC er blitt ønsket velkommen.

Norske aktører har imidlertid også identifisert noen områder der Kommisjonens forslag bør videreutvikles:

- Hav bør styrkes i rammeprogrammet, både gjennom å styrke det foreslåtte intervensjonsområdet "Seas and oceans" og ved å styrke hav som et tverrgående tema gjennom hele rammeprogrammet og særlig søylen "Globale utfordringer og industriell konkurranseevne"

- Kjønn og likestilling bør integreres bedre gjennom rammeprogrammet.

- Samfunnsfag og humaniora bør integreres bedre gjennom rammeprogrammet.

- Rammeprogrammet bør ha tydelig fokus på tverrfaglighet og tverrsektorielle løsninger. Dette gjelder særlig forholdet mellom de foreslåtte intervensjonsområdene under søyle 2 og andre deler av rammeprogrammet.

- Klima, energi og transport bør tydeliggjøres som et viktig felt, særskilt med fokus på rollen som CO2-håndtering kan spille i å nå klima- og energimål. Dette gjelder særlig for områder i søylen for "Globale utfordringer og industriell konkurranseevne"

- Forholdet mellom Horisont Europa og Det europeiske forskningsområdet bør tydeliggjøres og styrkes

- Synergiene mellom Horisont Europa og utdanningsprogrammet Erasmus bør styrkes og i implementeringen av programmene bør det legges til rette for at aktørene lettere kan utnytte synergiene.

Status
Beslutningen forhandles nå i Rådet og Europaparlamentet og er under vurdering i EØS/EFTA-landene. Parlamentet har avgitt sine foreløpige forslag til endringer på Europakommisjonens forslag.

Regjeringen vil oversende en offisiell norsk posisjon på Horisont Europa til EU-siden i løpet av høsten 2018.

Nøkkelinformasjon
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Kunnskapsdepartementet
Informasjon fra departementet