Samtrafikkevnen på jernbanenettet

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/57/EF av 17. juni 2008 om samtrafikkevnen på Fellesskapets jernbanesystem (omarbeidet utgave)

Directive 2008/57/EC of the European Parliament and of the Council of 17 June 2008 on the interoperability of the rail system within the Community (Recast)

Siste nytt

Gjennomføringsrapport lagt fram av Kommisjonen 30.1.2013

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.3.2010)

Sammendrag av innhold
Direktiv 2008/57/EC om samtrafikkevnen på fellesskapets jernbanesystem ble vedtatt 17. juni 2008 og publisert i Official Journal 18. juli 2008. Direktivet er hjemlet i Romatraktaten, Artikkel 71 og Artikkel 156. Direktivet er en omarbeiding og sammenslåing av direktiv 96/48/EF om samtrafikkevnen i det transeuropeiske jernbanesystemet for høyhastighetstog og direktiv 2001/16/EF om samtrafikkevnen i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonell jernbane. Sammenslåingen er et ledd i Kommisjonens arbeid med å forenkle regelverket. Videre er de materielle/prosessuelle bestemmelsene i de to opprinnelige direktivene i hovedsak identiske, og de tekniske kravene som stilles til samtrafikkevnen i de ulike jernbanesystemene er/vil i stor grad bli harmonisert. Videre er det i forbindelse med sammenslåingen av direktivene bl.a. foretatt materielle endringer på bakgrunn av ønsket om å lette jernbanetransport over landgrensene gjennom å forenkle godkjenningsprosedyrene for rullende materiell i medlemslandene i forbindelse med grenseoverskridende trafikk.

Nærmere om endringene i direktivet

Av direktivet, artikkel 38, fremgår det at det kun er de bestemmelsene i det sammenslåtte direktivet som er nye/endrede som skal implementeres i nasjonal rett. Øvrige bestemmelser i direktivet anses allerede å være implementert gjennom de opprinnelige direktivene. Gjennomgangen nedenfor omhandler derfor bare de sentrale bestemmelser som vurderes tatt inn i EØS-avtalen og implementeres i norsk rett.

Gjeldende samtrafikkdirektiver omhandler bl.a. godkjenning av ibruktaking av nytt rullende materiell som er i samsvar med felles tekniske spesifikasjoner. For å gjøre det enklere for den som søker om tillatelse til ibruktaking av rullende materiell som allerede er i bruk er bestemmelsene som omhandler dette overført fra sikkerhetsdirektivet (2004/49/EF) til samtrafikkdirektivet. Rullende materiell som er godkjent i et EU-land skal ikke behøve gjennomgå en ny godkjenningsprosedyre i et annet land ut over det som er nødvendig for den infrastruktur som skal trafikkeres. For rullende materiell som allerede er i overensstemmelse med alle gjeldende relevante tekniske spesifikasjoner skal nasjonal sikkerhetsmyndighet gi en tillatelse uten ytterligere kontroll. Imidlertid kan den nasjonale sikkerhetsmyndigheten kontrollere materiellets samtrafikkevne mellom vogn og infrastruktur og om det oppfyller krav til særskilte nasjonale regler. For rullende materiell som ikke er i overensstemmelse med relevante felles tekniske spesifikasjoner skal den nasjonale sikkerhetsmyndigheten ved første tillatelse kontrollere materiellet iht. de nasjonale reglene. En slik godkjenning gjelder kun i den stat som har gitt tillatelsen.

De nasjonale reglene skal videre deles inn i tre grupper:

Gruppe A:- Internasjonale standarder - Nasjonale regler som anses å være i samsvar (sikkerhetsmessig) med de nasjonale reglene i andre medlemsstater

Gruppe B: Forskrifter som ikke hører inn under gruppe A eller C,

Gruppe C: Forskrifter som omfatter de tekniske egenskapene til infrastrukturen og som er strengt nødvendig for en sikker og interoperabel drift på jernbanenettet.

Det europeiske jernbanebyrået ERA skal sammenstille de nasjonale reglene i et felles dokument. I dette arbeidet skal også de nasjonale sikkerhetsmyndighetene delta. Overholder ikke sikkerhetsmyndighetene de i direktivet angitte saksbehandlingsreglene anses det rullende materiellet som godkjent etter en periode på tre måneder etter utløpet av gjeldende frister. En slik tillatelse gjelder kun på det jernbanenett der den nasjonale sikkerhetsmyndigheten har unnlatt å treffe beslutning.

Det åpnes i direktivet, artikkel 26, for at medlemsstaten også skal kunne godkjenne en type rullende materiell. Den danske oversettelsen bruker ordet køretøjstype som definert som ”en køretøjstype, som definerer de grundlæggende konstruktionsmæssige egenskaber ved et køretøj, der er omfattet af en typeafprøvningsattest som beskrevet i modul B i afgørelse 93/465/EØF”. Videre legges det i direktivet opp til at også innehaver av rullende materiell skal kunne søke om godkjenning av dette, ikke bare jernbaneforetak og infrastrukturforvaltere. Oppdages mindre feil i en eksisterende TSI skal ERA kunne avgi en teknisk uttalelse som Kommisjonen kan anbefale å bruke frem til at TSIen er revidert. Kommisjonen skal beslutte, etter forslag fra ERA, hvordan register for rullende materiell og infrastruktur skal være utformet. Det er videre tatt inn bestemmelser om at et teknisk kontrollorgan skal kunne verifisere et delsystem på flere stadier i utviklingen. Direktivet skal være implementert i nasjonal rett 19. juli 2010.

Merknader
Gjeldende samtrafikkdirektiver er implementert i norsk rett gjennom samtrafikkforskriften av 10. april 2006 nr. 411, og høyhastighetsforskriften av 10. april 2006 nr. 410. Bestemmelser om tillatelse til ibruktaking av rullende materiell er nedfelt i sikkerhetsforskriften av 19. desember 2005 nr. 1621. Direktivet krever kreve forskriftsendringer. Utkast til forskrifter ble sendt på bred høring til relevante myndigheter, aktører og organisasjoner.

Sakkyndige instansers merknader
Utkast til direktiv ble sendt på bred høring i Norge. Samferdselsdepartementet mener derfor at det ikke er nødvendig å sende den vedtatte rettsakten på høring, da det ikke er foretatt sentrale endringer i det vedtatte direktivet i forhold til det utkastet som ble sendt på høring. Bestemmelsene om godkjenning av rullende materiell som allerede er i bruk og klassifisering av nasjonale rettsregler som nå er tatt inn i samtrafikkdirektivet ble opprinnelig foreslått tatt inn i gjeldende sikkerhetsdirektiv. Også dette forslaget ble sendt på bred høring i Norge, og kommentarene nedenfor gjenspeiler derfor også kommentarene fra denne høringsrunden. Høringsinstansene er positive til sammenslåing av interoperabilitets-direktivene.

SINTEF IKT hadde kun noen kommentarer av svært detaljert karakter. Flytoget mener at fleksibiliteten øker i forhold til å kunne operere på strekninger i andre land med eget materiell og er positiv.

Jernbaneverket er positiv til de endringer som skal forenkle de nasjonale prosedyrene for godkjenning av rullende materiell som allerede er i bruk. JBV mener det er positivt at en eier av rullende materiell skal kunne søke om tillatelse til ibruktaking uten å være et jernbaneforetak. JBV oppgir at det i forbindelse med søknad om godkjenning må det avklares at det gis mulighet til å involvere infrastrukturforvalter i prosessen slik som det er i Norge og Sverige i dag. JBV mener videre at det bør utarbeides retningslinjer for hvordan unntak for direktivet skal praktiseres.

Finansdepartementet forutsetter at evt. kostnadene dekkes over de til enhver tid gjeldende budsjettrammene. For Jernbane mener at det er positivt å forenkle og samordne regelverk på europeisk plan. Nye regler må ha som mål å spare den enkelte operatør for tid og penger.

LO og Norsk Lokomotivmannsforbund har kommet med svært identiske høringsuttalelser og redegjøres derfor for samlet.Instansene mener at forenkling av godkjenningsprosedyrene vil kunne føre til at viktige nasjonale regler utelates, spesielt innenfor HMS-området. Innstansene hevder at det ikke kan aksepteres at regler som omhandler HMS og trafikksikkerhet må vike til fordel for konkurransevilkårene. Instansene mener at om direktivet gjennomføres, vil det bli nødvendig å foreta en gjennomgang av Arbeidstilsynets rolle og myndighet i jernbanebransjen, sett i forhold til Statens jernbanetilsyn. Instansene mener at SJT har i liten grad sett det som sitt myndighetsansvar å vurdere HMS og trafikksikkerhet i sammenheng. Instansene mener å ha sett togmateriell bli godkjent hvor det er grunn til å stille spørsmål til kriteriene det opererer med på området arbeidsmiljø og miljøforurensning. Norsk Lokomotivmannsforbund forventer videre at Norges representant i ERA innehar kompetanse som innebærer at hele risikobildet kan vurderes.

Statens jernbanetilsyn er positiv til forenkling av prosedyrene for å ta ibruk rullende materiell som er bygget i henhold til de felles tekniske spesifikasjonene. SJT opplyser at materiell som ikke er bygget i henhold til disse skal underlegges gjensidig aksept, kan ha negative sikkerhetsmessige konsekvenser, noe som kan motvirkes i viss grad gjennom å øke tilsynets aktivitet. SJT fremholder at så lenge det ikke finnes et utviklet referanseverdi relatert til sikkerhetsnivået på jernbanen i hvert enkelt medlemsland er det ikke sikkert at det eksisterende sikkerhetsnivået i et land vil være akseptabelt i et annet land. SJT hevder at Norge har et relativt høyt sikkerhetsnivå, og denne problemstiling vil derfor være aktuell for Norge. Tilsynet ser det for øvrig som fornuftig å klassifisere regler, og søke å redusere behovet for nasjonale regler. Innføring av en ordning som innebærer at også en vogninnehaver kan søke om godkjenning av rullende materiell vil øke arbeidsbelastningen til tilsynet og kreve økte ressurser.

Samferdselsdepartementet har nå utarbeidet nye forskrifter på bakgrunn av at direktivet er vedatt i EU og disse ble sendt ut på bred høring, og med høringsfrist 15. januar 2010.

Vurdering
Regjeringen er opptatt av å bidra i arbeidet med å utvikle felleseuropeiske regler og prosedyrer som letter den grenseoverskridende jernbanetrafikken, og er derfor tilfreds med den forenkling som direktivet representerer. Regjeringen er imidlertid opptatt av at grenseoverskridende jernbanetransport ikke vil medføre sosial dumping. HMS-standarden i bransjen har også en betydning for sikkerheten. Samferdselsdepartementet vil derfor bidra til at dette perspektivet løftes frem i den videre utviklingen av det felleseuropeiske regelverket, blandt annet i ERA.

Rettslige, økonomiske og administrative konsekvenser
Implementering av direktivet i norsk rett krever forskriftsendringer.

For aktørene i jernbanemarkedet vil ressursbruken og kostnadene i forbindelse med søknadsprosessen kunne reduseres. Så lenge det ikke er et felles sikkerhetsnivå på jernbanen i Europa vil tilsynet måtte øke tilsynsvirksomheten for det rullende materiellet som er godkjent i andre land. Imidlertid antas dette å være marginalt da det i direktivet åpnet for å kunne ta hensyn til nasjonale regler når det er nødvendig for sikkerheten. Videre vil det avhenge av antall jernbaneforetak fra andre land som har et lavere sikkerhetsnivå enn Norge som ønsker å trafikkere det norske jernbanenettet og som bruker gammelt materiell. For søkere fra for eksempel Tyskland og Sverige følger tilsynet allerede i dag det regimet som ligger i direktivet. Utvidelse av antall objekter som kan søke om godkjenning av rullende materiell vil kunne kreve noe økt ressursbruk i Statens jernbanetilsyn.

Når det gjelder LO og Norsk Lokomotivmannsforbunds merknad om nødvendigheten av å ta hensyn til arbeidsmiljø, vil den problemstillingen det pekes på kunne løses ved at det i forbindelse med at hvert enkelt land, sammen med ERA, skal lage et referansedokument som bl.a. inneholder de nasjonale krav som stilles for godkjenning av rullende materiell, også tas med arbeidsmiljøregler som man mener er nødvendig for å opprettholde sikkerheten på det norske jernbanenettett. På grunn av den norske infrastrukturens beskaffenhet vil for eksempel den norske støyforskriften som setter grenser for maksimalt støynivå i førerrom på lokomotiver kunne tas med som et nasjonalt krav.

Konklusjon
Direktivet er EØS-relevant og akseptabelt.

Status
Direktivet ble vedtatt 17. juni 2008 og publisert i Official Journal 22. juli 2008.

Direktivet ble tatt inn i EØS-avtalen 29. januar 2010. Frist for gjennomføring i nasjonal rett er 19. juli 2010.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
13.12.2007
Behandlingen i EU-institusjonene
EU-vedtak (CELEX-nr)
Dato
17.06.2008
Anvendelsesdato i EU
19.07.2010
Erstattes av
Annen informasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

Saksområde
EØS- komitebeslutning
Parlaments-behandling
Liechtenstein
EØS-beslutningens ikrafttredelse
01.10.2010
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
01.10.2010
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Samferdselsdepartementet
Informasjon fra departementet
Høring
Høring publisert
15.10.2009
Høringsfrist
15.01.2010
Gjennomføring i norsk rett
Dato
16.06.2010
Anvendes fra i Norge
19.07.2010