Skipsavfallsdirektivet (revisjon)

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om mottaksanlegg i havner for levering av avfall fra skip, opphevelse av direktiv 2000/59/EF og endring av direktiv 2009/16/EF og direktiv 2010/65/EU

Proposal for a Directive of the European Parliament and of the Council on port reception facilities for the delivery of waste from ships, repealing Directive 2000/59/EC and amending Directive 2009/16/EC and Directive 2010/65/EU

Siste nytt

Foreløpig holdning vedtatt av Rådet 7.6.2018

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.10.2018)

Sammendrag av innhold
EU-kommisjonen har lagt frem et forslag til revidert direktiv om mottaksanlegg i havner for levering av avfall fra skip (revidert skipsavfallsdirektiv) som skal erstatte dagens direktiv 2000/59/EF om mottaksanlegg i havner for avfall og lasterester fra skip (skipsavfallsdirektivet). Samtidig foreslås endringer i direktiv 2009/16/EF om havnestatskontroll og direktiv 2010/65/EF om meldingsformaliteter for skip som ankommer og/eller går fra havner i medlemsstatene.

Forslaget til revidert skipsavfallsdirektiv er hjemlet i artikkel 100(2) TFEU (ex. Artikkel 80(2) TEC), slik som gjeldende direktiv 2000/59/EF. Formålet med direktivet er å beskytte havmiljøet ved å redusere utslipp i sjøs fra avfall og lasterester fra skip og ved å øke tilgangen på og bruken av mottaksanlegg for avfall i havner.

Kommisjonens forslag stiller flere og tydeligere krav til oppfølging av og tilsyn med skip, utvider rapporteringskravene til flere typer skip og stiller økte krav til havners mottak av avfall. For de fleste skip vil forslaget gi forenklinger. Større fiskefartøy og fritidsfartøy vil få nye rapporteringskrav.

Forslaget opprettholder den gjeldende brede definisjonen av begrepet "havn". Kommisjonen har foreslått at någjeldende regler om utarbeidelse, godkjenning og re-godkjenning av avfallsplaner i alle havner videreføres i revidert direktiv.

Forslaget inneholder flere endringer av dagens regelverk for så langt som mulig å harmonisere kravene med den internasjonale konvensjonen til forhindring av marin forurensning fra skip (MARPOL). Det gjelder særlig virkeområde, definisjoner og rapporteringsskjemaer.

Blant de større endringene er et krav om økt antall tilsyn av skip og at også fiskefartøyer og fritidsfartøy omfattes av et generelt gebyr (indirect fee) som betales til havnen uansett om det leveres avfall eller ikke. I tillegg skal fiskefartøyer og fritidsbåter med lengde på 45 meter eller mer melde elektronisk hva de vil levere av avfall i havnen før anløp. Det er også forslag om at et generelt gebyr skal inkludere kostnader for oppfisket marint avfall.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forslaget skal erstatte skipsavfallsdirektivet (direktiv 2000/59/EF) og gjør endringer i havnestatskontrolldirektivet (direktiv 2009/16/EF) og direktivet om rapporteringsformaliteter for fartøy som ankommer til eller avgår fra havner i Fellesskapet (direktiv 2010/65/EF). I Norge er skipsavfallsdirektivet gjennomført i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 20 om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip og forskrift 30. mai 2012 nr. 488 om miljømessig sikkerhet for skip mv. Havnestatskontrolldirektivet er gjennomført i forskrift 30. mai 2012 nr. 488 om miljømessig sikkerhet for skip mv. Direktivet om rapporteringsformaliteter for fartøy som ankommer til eller avgår fra havner i Fellesskapet er gjennomført i forskrift 24. november 2014 nr. 1458 om havnestatskontroll. Forslaget vil medføre endringer i disse tre forskriftene.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Skipsnæringen

For skipsnæringen vurderes det at forslaget vil være en forenkling fordi det innebærer en sterk harmonisering opp mot kravene i MARPOL. Næringen kan dermed forholde seg til ett sett av rapporteringsskjemaer basert på den internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO) sine standarder ved innrapportering av hva som skal leveres av avfall.

Revidert direktiv forventes ikke å medføre vesentlig økte kostnader for skipsnæringen. De grunnleggende kravene til levering av avfall og rapportering som gjelder etter dagens direktiv er foreslått videreført. Den nye rapporteringsplikten for fiskefartøy og fritidsbåter over 45 meter forventes ikke å medføre økte kostnader, da fartøy av denne størrelsen normalt allerede har det nødvendige utstyret om bord for internettbasert rapportering. I dag er det ca. 100 registrerte fiskefartøy i Norge som vil omfattes av kravet. Kravet begrunnes med at disse i stor grad bidrar til marin forsøpling og at det er behov for at disse fartøyene omfattes av meldeplikten.

Forslaget om at fiskefartøy og fritidsfartøy over 100 bruttotonn skal melde fra om faktisk ankomst- og avgangstid kan gjøre det nødvendig å etablere et system hvor dette registreres via Kystverkets automatiske identifikasjonssystem (AIS) også for disse fartøyene.

Forslaget om at også alle fiskefartøy og fritidsfartøy skal betale et generelt gebyr uansett om de leverer avfall eller ikke, vil i praksis ikke ha samfunnsøkonomiske konsekvenser. I stedet for å betale for levert mengde avfall ved hvert anløp, vil fartøyene betale det generelle gebyret. For det enkelte fartøy kan det generelle gebyret være høyere eller lavere enn det de betaler i dag, avhengig av om fartøyet leverer avfall i den spesifikke havnen. Totalkostnaden for alle fartøy og alle havner skal i prinsippet bli den samme, fordi kostnadene for avfallshåndteringen som ligger til grunn for det generelle gebyret beregnes ut fra selvkost.

Havnene

De foreslåtte kravene til havner vil ha både økonomiske og administrative konsekvenser som følge av nye administrative rutiner, større involvering av brukerne og etablering av sorteringsløsninger for avfallet.

Det er foreslått krav om økt informasjon til brukerne og et nytt krav om utstedelse av kvittering for mottatt avfall. Disse kravene vil medføre økt administrasjon og kostnader for havnene. Kravet om utstedelse av kvittering kan i praksis være vanskelig å gjennomføre for ubetjente havner, men det er åpnet for unntak for små ubemannede havner og avsidesliggende havner.

Foreslåtte krav til spesifisering av hvordan avfallsgebyr og generelt gebyr skal beregnes og dekkes vil gi en mer enhetlig form på avfallsgebyrer fra havnene. Spesifiseringen forventes ikke å medføre kostnader av betydning for havnen.

Kravet om at havnene skal følge EUs avfallsregelverk innebærer at mottak, behandling og transport av avfall skal skje i samsvar med dette regelverket. EUs avfallsregelverk er tatt inn i avfallsforskriften i Norge. Avfallsregelverket krever at mottak og håndtering av avfall utføres på en måte som gjør at mengden restavfall blir minst mulig og at havner i hovedsak må ta imot sortert avfall eller etablere andre ordninger som sikrer materialgjenvinning i tråd med øvrig avfallsregelverk. Det innebærer etableringskostnader og muligens også økte driftskostnader for havner som ikke har tilfredsstillende mottaksanlegg i dag.

Myndighetene

I forslaget til revidert direktiv er det foreslått krav til tilsyn, rapportering og oppfølging av meldinger om utilstrekkelig mottak i havner, som vil medføre økt ressursbruk og økte kostnader for myndighetene. I forslaget ligger også et krav om at myndighetene skal undersøke alle rapporterte tilfeller om utilstrekkelige mottak og å sikre at enhver part som er involvert i levering eller mottak av avfall fra skip kan kreve erstatning for tap som følge av unødvendig forsinkelse. Det vil være nødvending med tilpasninger i eksisterende elektroniske verktøy og sannsynligvis må det også utarbeides noen nye elektroniske verktøy for å sikre at all rapportering og innmelding skjer på en tilfredsstillende måte.

Direktivet vil styrke myndighetenes informasjonstilgang og muligheter til å planlegge og gjennomføre kontrolltiltak og gi støtte til målrettet tilsyn med både skip og havner. En administrativ konsekvens av at havnestatskontrollregimet skal gjelde for gjennomføring av inspeksjoner etter skipsavfallsdirektivet, vil være at kun godkjente havnestatskontrollinspektører kan gjennomføre avfallsinspeksjoner. Videre vil kravet om at det skal gjennomføres årlige inspeksjoner av minst 20 % av skip i innenriksfart, fiskefartøy og fritidsfartøy over 100 bruttotonn medføre økte utgifter til tilsynsvirksomhet eller en omdisponering av tilsynsaktiviteten som kanskje ikke er i tråd med prinsippet om risikobasert tilsyn.

Sakkyndige instansers merknader
Sjøfartsdirektoratet har forelagt forslag til revidert skipsavfallsdirektiv for Rederiforbundet, Det norske maskinistforbund, Norsk sjømannsforbund, Norsk sjøoffisersforbund, Norges Fiskarlag, Fiskebåt, Kystrederiene (tidl. Fraktefartøyenes Rederiforening), Hurtigbåtforbundet, NHO Sjøfart, Norsk havneforening og Kongelig Norsk Båtforbund. Direktoratet har ikke mottatt noen kommentarer fra disse organisasjonene.

Kystverket har også blitt orientert om forslag til revidert direktiv. Kystverket har vurdert at endringene som påvirker SafeSeaNet Norway ikke vil gi behov for store endringer i det elektroniske verktøyet.

Miljødirektoratet har informert fylkesmennene om pågående revidering av direktivet. Det er også sendt informasjon om forslaget til KS havn. Miljødirektoratet har informert om forslaget på sine nettsider "EU-regelverk under utvikling".

Forslaget skal behandles i spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert.

Vurdering
Det er krevende å gjennomføre det gjeldende skipsavfallsdirektiv fullt ut når det gjelder godkjenning av planer på grunn av det store antallet havner i Norge. Norge ble i 2016 dømt i EFTA-domstolen for manglende gjennomføring av gjeldende skipsavfallsdirektiv (sak E-35/15). ESA følger opp Norges etterlevelse av dommen og gjennomføring av direktivet.

Forslaget fra EU-kommisjonen legger opp til å videreføre kravet om at alle havner skal utarbeide avfallsplaner som skal godkjennes og regodkjennes hvert tredje år. Det er gjennomført en kartlegging som har klarlagt at det er 4379 havner i Norge som ut fra størrelse og bruk omfattes av kravet om avfallsplan.

Klima- og miljødepartementet mener kravene til avfallsplaner i gjeldende direktiv medfører uforholdsmessig store administrative byrder for mindre havner og fylkesmenn sammenliknet med miljønytten. Etter departementets syn bør små ikke-kommersielle havner med lite trafikk fra fritidsbåter unntas fra kravet om å ha en avfallsplan.

Norge har derfor jobbet for å få inn et slikt unntak i revidert direktiv. Norge har også spilt inn til EU at re-godkjenning av planer bør skje hvert 5 år i stedet for hvert tredje år. Innspill til EU-kommisjonens forslag til utarbeidelse av revidert direktiv i forbindelse med den offentlige høringen av forslaget. Norge har videre deltatt på møter med Kommisjonen og sendt brev fra klima- og miljøministeren til EU-kommisæren for miljø. Vi har ikke fått gjennomslag for våre synspunkter i EU-kommisjonen. Vi har derfor jobbet aktivt overfor Europaparlamentet, som støtter at det bør være et unntak fra kravet om planer for enkelte små havner og har tatt et lignende forslag inn i sin posisjon vedrørende forslaget til revidert direktiv, samt overfor andre EU-land. Forslaget er fortsatt til behandling i EU.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Status
Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

Nøkkelinformasjon
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Klima- og miljødepartementet
Informasjon fra departementet