Skipsopphuggingsforordningen: endringsbestemmelser om søknader for anlegg i tredjeland
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2015/2398 av 17. desember 2015 om informasjon og dokumentasjon knyttet til en søknad om inkudering i den europeiske listen over skipsopphuggingsanlegg av et anlegg lokalisert i et tredjeland
Commission Implementing Decision (EU) 2015/2398 of 17 December 2015 on information and documentation related to an application for a facility located in a third country for inclusion in the European List of ship recycling facilities
EØS-komitebeslutning 5.12.2018 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 3.2.2016)
Sammendrag av innhold
Denne endringsbeslutningen (2015/2398) springer ut av EUs skipsopphuggingsforordning (1257/2013/EU). Skipsopphuggingsforordningen bygger på den internasjonale konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip (Hongkong-konvensjonen), som ble vedtatt av FN sin sjøfartsorganisasjon (IMO) på en diplomatkonferanse i Hongkong i 2009. Beslutningen innebærer imidlertid særordninger utover det som er regulert i konvensjonen. Blant annet kan EU-flaggede skip bare resirkuleres / hugges opp ved fasiliteter i tredjeland som på nærmere vilkår er godkjent av EU-Kommisjonen.
Beslutningen oppstiller krav til informasjon og dokumentasjon som opphuggingsvirksomheter lokalisert i tredjeland må oppfylle i forbindelse med en eventuell søknad om å komme på listen over godkjente opphuggingsfasiliteter i EU (the European List). Som vedlegg til beslutningen er et skjema som både angir formatet og omfanget av informasjonen. I tillegg til informasjons- og dokumentasjonskrav som følger av skipsopphuggingsforordnignen, bygger kommisjonsbeslutningen på utdrag fra Hongkong-konvensjonen vedlegg 5, samt relevante IMO-guidelines.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Ettersom skipsopphuggingsforordningen ikke er tatt inn i EØS-avtalen, er Norge å regne som et tredjeland. Dette innebærer at norske opphuggingsfasiliteter må oppfylle kravene i forordningen og krav til format m.v. som følger av denne beslutningen for å kunne ta imot og hugge opp skip med EU-flagg.
Kommisjonsbeslutningen sammenstiller og tydeliggjør hvilke krav virksomheter lokalisert i tredjeland må dokumentere oppfyllelse av, men beslutningen introduserer ingen nye krav. Kommisjonen har rettslig grunnlag for å fatte en slik beslutning i skipsopphuggingsforordningen artikkel 15 (3).
Økonomiske og administrative konsekvenser
For norske opphuggingsfasiliter innebærer beslutningen at søknadsprosessen blir mer formalisert enn det som er tilfellet for fasiliteter som ligger i EU-land. Beslutningen introduserer imidlertid ingen nye krav. Kommisjonsbeslutningen får ikke økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning, verken for opphuggingsfasilitetene eller for norsk myndigheter.
Vurdering
Så lenge basisrettsakten, forordning 1257/2013/EU, ikke er tatt inn i EØS-avtalen, anses rettsakten som ikke EØS-relevant.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Rettsakten er til vurdering i EØS/EFTA-statene, men det gjøres oppmerksom på at basisrettsakten, forordning 1257/2017, ikke er tatt inn i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Denne endringsbeslutningen (2015/2398) springer ut av EUs skipsopphuggingsforordning (1257/2013/EU). Skipsopphuggingsforordningen bygger på den internasjonale konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip (Hongkong-konvensjonen), som ble vedtatt av FN sin sjøfartsorganisasjon (IMO) på en diplomatkonferanse i Hongkong i 2009. Beslutningen innebærer imidlertid særordninger utover det som er regulert i konvensjonen. Blant annet kan EU-flaggede skip bare resirkuleres / hugges opp ved fasiliteter i tredjeland som på nærmere vilkår er godkjent av EU-Kommisjonen.
Beslutningen oppstiller krav til informasjon og dokumentasjon som opphuggingsvirksomheter lokalisert i tredjeland må oppfylle i forbindelse med en eventuell søknad om å komme på listen over godkjente opphuggingsfasiliteter i EU (the European List). Som vedlegg til beslutningen er et skjema som både angir formatet og omfanget av informasjonen. I tillegg til informasjons- og dokumentasjonskrav som følger av skipsopphuggingsforordnignen, bygger kommisjonsbeslutningen på utdrag fra Hongkong-konvensjonen vedlegg 5, samt relevante IMO-guidelines.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Ettersom skipsopphuggingsforordningen ikke er tatt inn i EØS-avtalen, er Norge å regne som et tredjeland. Dette innebærer at norske opphuggingsfasiliteter må oppfylle kravene i forordningen og krav til format m.v. som følger av denne beslutningen for å kunne ta imot og hugge opp skip med EU-flagg.
Kommisjonsbeslutningen sammenstiller og tydeliggjør hvilke krav virksomheter lokalisert i tredjeland må dokumentere oppfyllelse av, men beslutningen introduserer ingen nye krav. Kommisjonen har rettslig grunnlag for å fatte en slik beslutning i skipsopphuggingsforordningen artikkel 15 (3).
Økonomiske og administrative konsekvenser
For norske opphuggingsfasiliter innebærer beslutningen at søknadsprosessen blir mer formalisert enn det som er tilfellet for fasiliteter som ligger i EU-land. Beslutningen introduserer imidlertid ingen nye krav. Kommisjonsbeslutningen får ikke økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning, verken for opphuggingsfasilitetene eller for norsk myndigheter.
Vurdering
Så lenge basisrettsakten, forordning 1257/2013/EU, ikke er tatt inn i EØS-avtalen, anses rettsakten som ikke EØS-relevant.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Rettsakten er til vurdering i EØS/EFTA-statene, men det gjøres oppmerksom på at basisrettsakten, forordning 1257/2017, ikke er tatt inn i EØS-avtalen.