Smarte reiser: endringer til Schengen grenseregler

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning som endrer forordning (EF) nr. 562/2006 hva gjelder bruk av inn- og utsreisesystemet (EES) og programmet for registrerte reisende (RTP)

Proposal for Regulation of the European Parliament and of the Council amending Regulation (EC) No 562/2006 as regards the use of the Entry/Exit System (EES) and the Registered Traveller Programme (RTP)

Siste nytt

Kompromiss fremforhandlet av representanter for Europaparlamentet og Rådet 29.6.2017

Avtalegrunnlag:
Schengen-avtalen

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra EU-delegasjonens omtale 15.3.2013)

EU vil styrke og effektivisere grensekontrollen
Europakommisjonen la nylig fram tre nye lovforslag som tar sikte på å styrke sikkerheten ved de ytre grensene i Schengen-området, samt gjøre grensekontrollen raskere og mer effektiv.

Forslagene fra Europakommisjonen om såkalte «smarte grenser» ble lagt fram 28. februar. Med forventning om en sterk økning av reisende over Schengens yttergrenser i tiden framover, ønsker EU at ny avansert teknologi skal tas i bruk for å få på plass raske og effektive grensepasseringer, samtidig som sikkerheten ved grensene skal styrkes.

Ny teknologi
Ny teknologi skal tas i bruk for å etablere to nye systemer. Det første systemet, som har fått navnet Entry Exit System (EES), er et system for inn- og utreisekontroll av alle tredjelandsborgere. Mens det i dag føres kontroll over alle som reiser inn i Schengen-området, finnes det ikke noen tilsvarende kontroll for dem som reiser ut. Man har dermed ikke noen kontroll over mennesker som kommer lovlig inn, men som ikke drar ut når oppholdstillatelsen opphører. Ved å få plass en systematisk utreisekontroll, vil man få informasjon om hvem som reiser inn og også hvem som reiser ut når de skal.

– Dette er først og fremst for å få en oversikt over det totale bildet; det er ikke lagt inn noen mekanismer i systemet som skal spore opp personer som oppholder seg ulovlig i Schengen-området. Man vil imidlertid få informasjon om antall ulovlige opphold, fra hvilke land personene kommer fra og hvem de er. Systemet skal bidra til å gjøre grensekontrollen sikrere, samtidig som det kan fungere som et middel i arbeidet mot ulovlige opphold, forklarer migrasjonsråd Magne Holter i den norske EU-delegasjonen.

Forenkling for hyppig reisende
Det andre systemet EU vil innføre er et system for forenklet grensekontroll for forhåndsgodkjente tredjelandsborgere, et såkalt Registered Travellers’ programme (RTP). Formålet med dette programmet er å gjøre innreise enklere for personer som reiser ofte, enten på grunn av jobb, familie eller andre årsaker. Programmet innebærer at denne gruppen reisende skal kunne søke om å få en type minnebrikke hvor alle relevante personlige opplysninger er lagret. Ved grensene vil det installeres maskiner som kan lese av denne informasjonen, og hvor man identifiserer seg enten med iris eller fingeravtrykk. Slik kan kontrollen automatiseres, og man vil kunne frigi arbeidsressurser.

– Dette systemet skal gjøre kontrollen både raskere og mer pålitelig. Det er allerede svært mange som krysser grensene, men man venter også en sterk økning de neste årene. Lufttrafikken ventes å dobles innen 2030. Dette kan medføre lang ventetid i grensekontrollen, med mindre man moderniserer og effektiviserer systemene. Det er viktig for EU og Europas framtid at verken turister eller handelspartnere avskrekkes fra å reise, forteller Holter.

1,1 milliarder euro
Forslagene fra Europakommisjonen ble presentert i Justis- og innenriksrådet 7. mars. Ministrene fikk da anledning til å komme med sine foreløpige synspunkter.

– De fleste land er positive til forslagene, men enkelte er noe skeptiske til kostnadsrammen på 1,1 milliarder euro som foreløpig er avsatt på EUs langtidsbudsjett (MFF) for perioden 2014-2020. Flere land frykter også overskridelser og uttrykte usikkerhet ved om investeringene vil gi gevinster som står i stil med utgiftene, sier Holter.

Utgiftene til utviklingen av de nye systemene, inkludert de fleste av de nasjonale utviklingsutgiftene, skal dekkes av Det indre sikkerhetsfondet. De etterfølgende driftsutgiftene vil imidlertid i stor grad måtte dekkes av nasjonale budsjetter. Det er satt av 1,1 milliarder euro i Det indre sikkerhetsfondet, hvorav 513 millioner euro til EES og 587 millioner euro til RTP. Kommisjonen framholder at disse utgiftene i neste omgang kan generere betydelige innsparinger i landenes løpende utgifter til grensekontrollen. Innføring av RTP kan ifølge Kommisjonen gi en innsparing på 40 prosent, eller samlet omtrent 500 millioner euro årlig for Schengen-området.

Biometri
Det har vært ulike oppfatninger om hvorvidt systemene skulle baseres på biometri fra oppstarten. Kommisjonen foreslår nå at biometri ikke innføres fra starten, men at så gjøres automatisk tre år senere. Kommisjonen foreslår strenge regler for bruken av data fra systemene.

Under møtet i Justis- og innenriksrådet 7. mars uttrykte flere land seg skeptiske til ikke å innføre biometri fra starten av. Denne skepsisen deler Norge.

På møtet sa ambassadør Atle Leikvoll på vegne av Norge at uten biometri vil det nye systemet være mer usikkert. Norge ønsker derfor biometri fra starten av. Dersom dette medfører flere års utsettelse, er imidlertid Norge villig til å vurdere støtte til en oppstart uten biometri.

Skepsis i Parlamentet
Forslagene vil nå få sin første lesing i Rådets arbeidsgruppe (grensearbeidsgruppen) og i Parlamentets LIBE-komité. Parlamentet har i tidligere runder vært noe mer skeptisk til smarte grenser-initiativet enn landene i Rådet. De liberale og grønne, og til dels sosialistene, har vært skeptiske til den økte registreringen av reisende. De mener dette er et bidrag i retning et «overvåkingssamfunn» og peker på faren for misbruk av personopplysninger. De peker på at man allerede har to datasystemer for innreisekontroll til Schengen-området, VIS og SIS II. Dette er imidlertid andre typer systemer, hvor land kan melde inn personer som er blitt utvist og slik unngå at disse kan ta seg inn i Schengen via et annet land og så tilbake til det landet de ble utvist fra.

Blant medlemslandene er det et langt større ønske om EES og RTP, men her er det hovedsakelig de nye systemenes bidrag til effektivisering av innreisekontrollen og til styrking av innsatsen mot ulovlig innvandring og ulovlig opphold som dominerer. Det er likevel betydelige forskjeller mellom land som er utålmodige og teknologisk ambisiøse, og land som mener at man ikke må handle overilt – at man må ta lærdom av tidligere arbeid med store datasystemer. De siste er opptatt av kost-/nyttevurderinger, og at man bør forsikre seg om at de planlagte investeringene gir gevinster.

Norge positiv
Blir forslaget vedtatt, vil også Norge måtte innføre de nye systemene ettersom Norge har sluttet seg til Schengen-samarbeidet. Norge har stilt seg positiv til forslaget, men har også understreket at systemene må utvikles parallelt for at man skulle oppnå den ønskede balansen mellom forenklinger/effektiviseringer og økt sikkerhet.

Norge mener også at gjeldende personvernreglers betydning for systemene må vurderes meget nøye.

– Norge er i utgangspunktet positiv til å ta i bruk ny teknologi for å gjøre yttergrensekontrollen både sikrere og mer effektiv. For å kunne ta endelig stilling til hvordan systemene skal utvikles, må imidlertid forslaget studeres nærmere, sier Holter.

Mer informasjon:
Les mer om Norges samarbeid med EU på justis- og migrasjonsfeltet her.