BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.6.2016)

Sammendrag av innhold
Som et viktig ledd i arbeidet med å optimalisere bruken av det europeiske luftrommet etablerte EU i 2011 en egen Network Manager (Nettforvalter). Nettforvalter​s organisering og oppgaver er beskrevet i forordning (EU) nr. 677/2011. Den europeiske lufttrafikkorganisasjonen EUROCONTROL er gitt oppgaven som Nettforvalter​ frem til utløpet av 2019. Det vises til egen kommisjonsbeslutning om dette C(2011)4130. Nettforvalter​ har blant annet som oppgave å utarbeide forslag til en egen strategiplan for hvordan man skal nå målsettingen om en optimalisert bruk av luftrommet (Network Strategy Plan - NSP). Nettforvalter​ skal også sikre gjennomføringen av vedtatt NSP gjennom operative planer ("Network Operations Plan" - NOP). Det er en forutsetning at medlemsstatenes suverenitet over luftrommet, samt krav til offentlig orden, sikkerhet og forsvar, ikke blir berørt.

Kommisjonsbeslutning C(2014)4660 godkjenner NSP for perioden 2015-2019 og er i tid sammenfallende med ytelsesstyringsregimets referanseperiode 2. Planen erstatter tidligere vedtatt NSP for perioden 2012-2019. NSP skal støtte opp under de europeiske målene som er satt for ytelsesstyringsregimet som en viktig del av regelverket under Single European Sky. NSP er en plan for hele nettverket og legger føringer for alle statene som er omfattet av Single European Sky-lovgivningen. I tillegg inneholder planen enkelte målsettinger som først og fremst er knyttet til oppgavene som Nettforvalter skal løse.

NSP er bygget opp på en slik måte at den dokumenterer hvordan visjon og strategiske mål reflekterer målene for Single European Sky. Tilsvarende dokumenteres hvordan strategiplanen støtter opp om gjennomføringen av utarbeidet ATM-Master Plan og det første store fellesprosjektet som implementerer moden SESAR-teknologi (Pilot Common Project - PCP).

Strategiske mål for Nettforvalter​ og samarbeidspartnerne
NSP tar utgangspunkt i en omfattende strategisk visjon for utvikling av nettverket fram mot 2020. Denne visjonen har følgende hovedelementer:

• I det øvre luftrom i Europa skal operasjonene i hovedsak skje i henhold til prinsippet om "free route".
• Operasjoner i lavere luftrom, og i luftrommet rundt de største lufthavnene, skal kunne planlegges med stor grad av forutsigbarhet.
• De funksjonelle luftromsblokkene - FABene - skal ha utviklet kapasiteten i eget luftrom slik at dette bidrar til forbedringer for nettverket som helhet.
• Effektiviteten i trafikkavviklingen på lufthavnene skal være kjennetegnet av tette avganger og ankomster. Dette forutsetter at det innføres Performance Based Navigation - PBN og bruk av ny teknologi som muliggjør raskere gjennomstrømming.
• Mer avanserte systemer for fleksibel bruk av luftrommet (den sivile og militære samhandling for å ivareta både sivile og militære behov for luftrom) skal sikre at reservasjon av luftrom er basert på presis kunnskap om militære og sivile behov.
• Operasjoner i nettverket skal skje gjennom integrert felles trafikkstyring og bruk av tiltak som er egnet til å avhjelpe eventuell ubalanse.
• Alle aktører skal samarbeide om å bidra til økt sikkerhet i nettverket, herunder ha et særlig fokus på "human factors".
• Nettverket skal støttes av et dynamisk system for deling av ATM-relevant informasjon som skal dekke alle operasjonelle brukeres behov. Systemet skal bygge på SESAR-teknologi.

I arbeidet for å nå den strategiske visjonen, defineres 10 strategiske mål i NSP for hvordan nettverket bør utvikle seg over de neste årene. Både visjonen og de ti strategiske målene er vurdert å kunne bidra til å nå de fire uttalte overordnede målene for Single European Sky innenfor kapasitet, miljø, sikkerhet og kostnadseffektivitet. De ti strategiske målene er:

SO1 - "Manage performance through ‘Network-minded’ decision making"

Fokus på behovet for hensiktsmessig samarbeidsbasert beslutningstaking som sikrer en samlet god ytelse i hele nettverket.

SO2 - "Deploy interoperable and effective information management systems"

Fokus på behovet for felles informasjonssystemer som muliggjør deling av oppdatert informasjon mellom alle operative aktører.

SO3 - "Implement a seamless and flexible airspace"

Fokus på behovet for fleksibel bruk av det europeiske luftrommet slik at det legges til rette for "free route airspace".

SO4 - "Plan optimum capacity and flight efficiency"

Fokus på behovet for god planlegging som basis for bedre ytelse i nettverket. Her vil særlig Network Operations Plan - NOP være et viktig verktøy.

SO5 - "Facilitate business trajectories and cooperative traffic management"

Fokus på luftromsbrukernes behov for forutsigbarhet og punktlighet i sitt planleggingsarbeid.

SO6 - "Fully integrate airport and network operations"

Fokus på behovet for et tettere samarbeid med lufthavnoperatørene for bedre ytelse både i nettverket og for den enkelte lufthavn.

SO7 - "Ensure network safety, security and robustness"

Fokus på nødvendigheten av felles innsats på nettverksnivå for å bedre flysikkerheten.

SO8 - "Optimise CNS resources allocation and cost"

Fokus på optimal og kostnadseffektiv utnyttelse av nettverkets CNS (Communication, Navigation and Surveilance) ressurser. Herunder radiofrekvenser og SSR koder.

SO9 - "Develop the network human capital and improve its performance"

Fokus på behovet for større fleksibilitet i bruken av begrensede flygelederressurser.

SO10 - "Prepare for RP3 and beyond"

Fokus på behovet for tidlig tilrettelegging og forberedelser for å bidra til tilfredsstillende måloppnåelse i referanseperiode 3 (2020-24) og senere.

NSP beskriver i tillegg, i et langsiktig perspektiv, hvilke tiltak som er nødvendig for å kunne nå målene i Nettforvalters egen ytelsesplan for referanseperiode 2. Fokusområder vil være:

- Implementering av "Free Route Airspace"

- Kunne tilby tilstrekkelig kapasitet

- Utvikle indikatorer, verktøy og prosedyrer for økt effektivitet vertikalt

- Forbedre ATM gjennom videreutvikling av "Advanced Flexible Use of Airspace" (FUA)

- Ved bruk av hensiktsmessige verktøy, gi støtte til luftromsbrukerne for mer effektiv utnyttelse av luftrommet

- Styrke Nettforvalters engasjement og involvering overfor luftromsbrukerne for derigjennom å oppnå bedre utnyttelse av luftrommet

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettslige konsekvenser knyttet til oppgavene lagt til Nettforvalter er omhandlet i EØS-notat for forordning (EU) nr. 677/2011. Gjennom implementering i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett av forordning (EU) nr. 677/2011, ansees også NSP i realiteten å være bindende for Norge selv om beslutningen som gjør den bindende formelt må implementeres i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Den er i sitt innhold av en slik karakter at den vil gi sterke føringer for strategi og investeringer både hos luftromsbrukere, lufthavner og flysikringstjenesteytere.

Beslutningen foreslås formelt gjennomført ved en endring i forskrift 19. desember 2014 nr.1846 om etablering og gjennomføring av Det felles europeiske luftrom, fastsatt av Samferdselsdepartementet 19. desember 2014. Egen høring kan sannsynligvis unnlates.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er forventet at en utvikling i tråd med de ti valgte strategiske målene vil medføre behov for investeringer hos lufthavnoperatører, luftromsbrukere og flysikringstjenesteytere. Med utgangspunkt i strategiplanens overordnede karakter, er det ikke mulig å tallfeste disse kostnadene. NSP pålegger i seg selv ingen nye investeringsforpliktelser, men legger sterke føringer og da særlig i forhold til myndighetenes arbeid med de nasjonale ytelsesplanene. Dette er det tatt høyde for ved utarbeidelsen av fastsatt Ytelsesplan for NEFAB for 2015-19. Investeringskostnadene er i stor grad de samme som kan utledes av forordning (EU) nr. 716/2014 (Pilot Common Projects).

Vurdering
NSP er ikke en plan som Nettforvalteren alene kan oppfylle. Uten at medlemsstatene bidrar som forutsatt, vil målene ikke kunne nås. Kun en liten del av planen kan Nettforvalteren alene sies å være ansvarlig for. En bedring av kapasiteten i det europeiske luftrommet de neste fem årene vil i stor grad avhenge av at alle landene i nettverket samarbeider, og at ny teknologi kan fases inn på en enhetlig og koordinert måte. Dette er også forutsetninger for å lykkes med de ambisjonene som er nedfelt i forordning (EU) nr. 716/2014 om Pilot Common Project (PCP), som legger rammene for gjennomføring av de første store fellesprosjekter utviklet gjennom teknologiprosjektet SESAR. Det er derfor avgjørende at NSP er tett koblet til gjennomføringen av PCP.

Norge har nylig gjennomført forordning (EU) nr. 677/2011 i norsk rett og har derigjennom akseptert Nettforvalteren som den koordinerende europeiske tilrettelegger for en mer effektiv bruk av luftrommet over Europa. NSP er av overordnet karakter og det er vanskelig å se at det vil ha direkte økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge å ta denne inn i norsk rett.

Beslutningen er EØS-relevant og akseptabel. Rettsaktens karakter tilsier at den ikke trenger å legges fram for spesialutvalget for transport. Det er fortsatt diskusjon mellom EØS-statene om nødvendigheten av å innlemme beslutningen i EØS-avtalen.

Status
NSP er utarbeidet av Nettforvalter og ble godkjent i mars 2014 av Network Management Board, som er Nettforvalters høyeste beslutningsorgan. Beslutningen som godkjenner NSP har vært forelagt Single Sky Komiteen før den ble vedtatt av Kommisjonen 22. juli 2014.

Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.