Styrking av nasjonale myndigheters rolle i håndheving av konkurranseregelverket for det indre marked

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/1 av 11. desember 2018 om styrking av de nasjonale konkurransemyndighetenes forutsetninger for å håndheve konkurransereglene effektivt og sikring av et velfungerende indre marked

Directive (EU) 2019/1 of the European Parliament and of the Councilof 11 December 2018 to empower the competition authorities of the Member States to be more effective enforcers and to ensure the proper functioning of the internal market

Siste nytt

Europaparlaments- og rådsdirektiv publisert i EU-tidende 14.1.2019

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.6.2017)

Sammendrag av innhold
Direktivforslaget bygger videre på systemet med desentralisert håndheving av artikkel 101 og 102 i EU-traktaten om hhv. forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling (som etter sitt innhold tilsvarer artikkel 53 og 54 i EØS-avtalen) og tett samarbeid mellom nasjonale konkurransemyndigheter gjennom Det europeiske konkurransenettverket (ECN), som ble innført ved forordning 1/2003.

Bakgrunnen for regelverksinitiativet er betydelige forskjeller i medlemsstatenes prosessuelle håndhevingskompetanse, noe som er til hinder for en effektiv og ensartet håndheving av artikkel 101 og 102 TEUV og like konkurransevilkår ("level playing field") i det indre marked. Formålet med direktivet er derfor å styrke håndhevingen av EU-traktatens materielle konkurranseregler og sikre et velfungerende indre marked gjennom å utstyre medlemsstatenes nasjonale konkurransemyndigheter med et minimumssett av effektive og felles håndhevingsverktøy. Direktivforslaget er derfor hjemlet i både artikkel 103 og 114 TEUV.

Forslaget inneholder regler om nasjonale konkurransemyndigheters uavhengighet og ressurser, håndhevings- og etterforskningskompetanse, bøtekompetanse, lempningsordninger og straffritak for fysiske personer, gjensidig bistand mellom nasjonale konkurransemyndigheter og foreldelsesfrister.

Direktivforslaget skal sikre at nasjonale konkurransemyndigheter kan opptre uavhengig i forbindelse med håndhevingen av EU-traktatens konkurranseregler og utføre sine oppgaver på en upartisk måte, uten å motta instrukser fra verken offentlige eller private organer. For det andre skal forslaget sikre at nasjonale konkurransemyndigheter rår over tilstrekkelige finansielle ressurser og ansatte til å utføre oppgavene sine. Direktivforslaget stiller også krav om at nasjonale konkurransemyndigheter har alle nødvendige etterforskningsverktøy til å innhente relevant bevismateriale. Forslaget krever videre at nasjonale konkurransemyndigheter skal kunne ilegge foretak forholdsmessige og avskrekkende sanksjoner for overtredelser av EU-traktatens konkurranseregler. Forslaget inneholder f. eks regler om morselskaps og rettslige og økonomiske etterfølgeres ansvar for betaling av bøter. De nasjonale konkurransemyndighetene skal også kunne bistå hverandre med inndrivelse av bøter, noe som vil være aktuelt når et foretak som er ilagt bøter ikke har juridisk tilstedeværelse i territoriet til den konkurransemyndighet som har truffet vedtaket. Dette er svært viktig, ettersom et økende antall virksomheter er aktive på tvers av landegrensene. Endelig skal forslaget sikre at nasjonale konkurransemyndigheter har koordinerte lempningsordninger som tilskynder virksomhetene med å legge frem bevis for ulovlige karteller. Dette vil øke virksomhetenes incitament til å søke om lempning og stanse videre deltakelse i karteller.

I EU-kommisjonens forslag understrekes videre viktigheten av å respektere virksomhetenes grunnleggende rettigheter, og konkurransemyndighetene er forpliktet til å overholde rettssikkerhetsgarantier ved utøvelsen av sin håndhevingskompetanse i overensstemmelse med EUs charter om grunnleggende rettigheter.

De nye reglene foreslås innført i form av et direktiv, noe som gir medlemsstatene mulighet for å ta hensyn til nasjonale særtrekk i forbindelse med den nasjonale gjennomføringen.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen og gjennomføring av det i norsk rett vil kreve endringer i konkurranseloven og EØS-konkurranseloven.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen og gjennomføring av det i norsk rett vil ikke medføre nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser, verken for det offentlige eller for næringslivet.

Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
EU-kommisjonen har innledet første behandling ved å legge frem direktivforslaget til vedtakelse for Europaparlamentet og Rådet etter den alminnelige lovgivningsprosedyren, som innebærer at den lovgivende myndigheten er delt mellom disse to institusjonene. Det antas at direktivet vil bli vedtatt første halvdel 2019 før utskifting av sittende EU-kommisjon og valg av nytt Europaparlament i mai 2019. Dersom denne antakelsen slår til, vil gjennomføringsfristen i medlemsstatene være første halvdel av 2021.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
22.03.2017
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
11.12.2018
Gjennomføringsfrist i EU
04.02.2021
Anvendelsesdato i EU
04.02.2021
Annen informasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Nærings- og fiskeridepartementet
Informasjon fra departementet
Annen informasjon