Direktivforslaget skal sikre at nasjonale konkurransemyndigheter kan opptre uavhengig i forbindelse med håndhevingen av EU-traktatens konkurranseregler og utføre sine oppgaver på en upartisk måte, uten å motta instrukser fra verken offentlige eller private organer. For det andre skal forslaget sikre at nasjonale konkurransemyndigheter rår over tilstrekkelige finansielle ressurser og ansatte til å utføre oppgavene sine. Direktivforslaget stiller også krav om at nasjonale konkurransemyndigheter har alle nødvendige etterforskningsverktøy til å innhente relevant bevismateriale. Forslaget krever videre at nasjonale konkurransemyndigheter skal kunne ilegge foretak forholdsmessige og avskrekkende sanksjoner for overtredelser av EU-traktatens konkurranseregler. Forslaget inneholder f. eks regler om morselskaps og rettslige og økonomiske etterfølgeres ansvar for betaling av bøter. De nasjonale konkurransemyndighetene skal også kunne bistå hverandre med inndrivelse av bøter, noe som vil være aktuelt når et foretak som er ilagt bøter ikke har juridisk tilstedeværelse i territoriet til den konkurransemyndighet som har truffet vedtaket. Dette er svært viktig, ettersom et økende antall virksomheter er aktive på tvers av landegrensene. Endelig skal forslaget sikre at nasjonale konkurransemyndigheter har koordinerte lempningsordninger som tilskynder virksomhetene med å legge frem bevis for ulovlige karteller. Dette vil øke virksomhetenes incitament til å søke om lempning og stanse videre deltakelse i karteller.

I EU-kommisjonens forslag understrekes videre viktigheten av å respektere virksomhetenes grunnleggende rettigheter, og konkurransemyndighetene er forpliktet til å overholde rettssikkerhetsgarantier ved utøvelsen av sin håndhevingskompetanse i overensstemmelse med EUs charter om grunnleggende rettigheter.

De nye reglene foreslås innført i form av et direktiv, noe som gir medlemsstatene mulighet for å ta hensyn til nasjonale særtrekk i forbindelse med den nasjonale gjennomføringen.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen og gjennomføring av det i norsk rett vil kreve endringer i konkurranseloven og EØS-konkurranseloven.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen og gjennomføring av det i norsk rett vil ikke medføre nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser, verken for det offentlige eller for næringslivet.

Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
EU-kommisjonen har innledet første behandling ved å legge frem direktivforslaget til vedtakelse for Europaparlamentet og Rådet etter den alminnelige lovgivningsprosedyren, som innebærer at den lovgivende myndigheten er delt mellom disse to institusjonene. Det antas at direktivet vil bli vedtatt første halvdel 2019 før utskifting av sittende EU-kommisjon og valg av nytt Europaparlament i mai 2019. Dersom denne antakelsen slår til, vil gjennomføringsfristen i medlemsstatene være første halvdel av 2021.