Svangerskapsdirektivet

Tittel

Rådsdirektiv 92/85/EØF av 19. oktober 1992 om iverksetting av tiltak som forbedrer helse og sikkerhet på arbeidsplassen for gravide arbeidstakere og arbeidstakere som nylig har født eller som ammer (tiende særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF)

Council Directive 92/85/EEC of 19 October 1992 on the introduction of measures to encourage improvements in the safety and health at work of pregnant workers and workers who have recently given birth or are breastfeeding (tenth individual Directive within the meaning of Article 16 (1) of Directive 89/391/EEC)

Siste nytt

Forslag til fortolkningsdom lagt fram av EU-domstolens generaladvokat 26.4.2018

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra rådsdirektivet, norsk utgave)

Traktatens artikkel 118 A fastsetter at Rådet, i direktivs form, skal vedta minimumskrav med sikte på særlig å forbedre arbeidsmiljøet, for å sikre bedre vern av arbeidstakernes helse og sikkerhet.

Dette direktiv gjør det ikke berettighet å senke det vernenivå som allerede er oppådd i hver enkelt medlemsstat, ettersom medlemsstatene etter traktaten skal bestrebe seg på å forbedre vilkårene på dette området, og setter seg som mål å harmonisere dem i takt med framskrittet.

I henhold til traktatens artikkel 118 A skal slike direktiver unngå å pålegge administrative, økonomiske og rettslige byrder som er av en slik art at de motvirker opprettelse og utvikling av små og mellomstore bedrifter.

I henhold til vedtak 74/325/EØF(4), sist endret ved tiltredelsesakten av 1985, skal Kommisjonen rådspørre Den rådgivende komité for sikkerhet, hygiene og helsevern på arbeidsplassen ved utarbeidelse av forslag på dette området.

Pakten om grunnleggende sosiale rettigheter for arbeidstakere, vedtatt av stats- eller regjeringssjefene i elleve medlemsstater på møtet i Det europeiske råd i Strasbourg 9. desember 1989, fastslår særlig i nr. 19:

"Enhver arbeidstaker skal ha tilfredsstillende helse- og sikkerhetsforhold i sitt arbeidsmiljø. Det skal treffes egnede tiltak for å fremme harmonisering av vilkårene på dette området i takt med framskrittet."

Kommisjonen har i sitt handlingsprogram for gjennomføring av pakten om grunnleggende sosiale rettigheter for arbeidstakere, blant annet satt seg som mål at Rådet skal vedta et direktiv om vern av gravide kvinner på arbeidsplassen.

Artikkel 15 i rådsdirektiv 89/391/EØF av 12. juni 1989 om iverksetting av tiltak som forbedrer arbeidstakernes sikkerhet og helse på arbeidsplassen(5) fastsetter at risikogrupper som er særlig følsomme, skal vernes mot de farer som er spesielt alvorlige for dem.

Gravide arbeidstakere, arbeidstakere som nylig har født eller som ammer, må anses som en særskilt risikogruppe i mange henseender, og det må treffes tiltak med hensyn til disse arbeidstakeres sikkerhet og helse.

Vern av sikkerhet og helse for gravide arbeidstakere, arbeidstakere som nylig har født eller som ammer, må ikke føre til at kvinners stilling på arbeidsmarkedet blir svekket eller berøre bestemmelser i direktiver om lik behandling av menn og kvinner.

Visse typer aktiviteter kan innebære en særskilt risiko for at gravide arbeidstakere, arbeidstakere som nylig har født eller som ammer, utsettes for farlige agenser, prosesser eller arbeidsforhold, og slike risikoer må derfor vurderes og resultatet av vurderingen meddeles de kvinnelige arbeidstakerne og/eller deres representanter.

Dersom resultatet av denne vurderingen videre viser at det foreligger en risiko for den kvinnelige arbeidstakerens sikkerhet og helse, skal det treffes tiltak for å verne arbeidstakeren.

Gravide arbeidstakere og arbeidstakere som ammer, skal ikke delta i aktiviteter der vurderingen viser at det er en risiko for eksponering for visse særlig farlige agenser eller arbeidsforhold, som setter sikkerhet og helse i fare.

Det bør fastsettes bestemmelser om at gravide arbeidstakere, arbeidstakere som nylig har født eller som ammer, ikke kan pålegges å arbeide om natten dersom slike bestemmelser er nødvendige ut fra hensynet til disse arbeidstakeres sikkerhet og helse.

Sårbarheten til gravide arbeidstakere, arbeidstakere som nylig har født eller som ammer, nødvendiggjør en rett til fødselspermisjon i minst 14 sammenhengende uker som kan tas før og/eller etter fødselen, samt en obligatorisk fødselspermisjon på minst to uker som kan tas før og/eller etter fødselen.

Risikoen for oppsigelse på grunn av deres tilstand kan ha skadelige virkninger på den fysiske og mentale tilstanden til gravide arbeidstakere, arbeidstakere som nylig har født eller som ammer, og det bør derfor fastsettes et forbud mot oppsigelse.

Tiltak for organisering av arbeidet med sikte på vern av helsen til gravide arbeidstakere, arbeidstakere som nylig har født eller som ammer, vil ikke ha noen hensikt med mindre de ledsages av bestemmelser om opprettholdelse av rettigheter knyttet til arbeidsavtalen, herunder opprettholdelse av lønn og/eller retten til en passende ytelse.

Bestemmelser om fødselspermisjon vil heller ikke ha noen hensikt med mindre de ledsages av bestemmelser om opprettholdelse av rettigheter knyttet til arbeidsavtalen og/eller retten til en passende ytelse.

Begrepet passende ytelse skal med hensyn til fødselspermisjon anses som et teknisk referansepunkt med henblikk på å fastsette et minimumsnivå for vern og må under ingen omstendighet tolkes som en antydning om likhet mellom graviditet og sykdom.

Nøkkelinformasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

EØS-prosessen
Saksområde
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
01.07.1994
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
24.11.1994
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Arbeids- og sosialdepartementet
Anvendes fra i Norge
24.11.1994