Takdirektivet: reduserte utslipp av visse forurensende stoffer til luft (revisjon)

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/2284 av 14. desember 2016 om reduksjon av nasjonale utslipp av visse forurensninger til luft, endring av direktiv 2003/35/EF og oppheving av direktiv 2001/81/EF

Directive (EU) 2016/2284 of the European Parliament and of the Council of 14 December 2016 on the reduction of national emissions of certain atmospheric pollutants, amending Directive 2003/35/EC and repealing Directive 2001/81/EC

Del av:

Siste nytt

Europaparlaments- og rådsdirektiv publisert i EU-tidende 17.12.2016

Nærmere omtale

Red. anm.: Se lenken "Pakke: Renere luft-pakken" over for tilknyttede saker.

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.11.2014)
Kommisjonen la 18.12.2013 fram forslag til Parlaments- og rådsdirektiv om reduksjon av nasjonale utslipp av visse forurensninger til luft og tillegg til direktiv 2003/35/EF. Direktivforslaget har seks vedlegg.

Forslaget ble lagt fram sammen med Kommisjonens meddelelse om Program for ren luft i Europa av 18.12.2013 (se KOM(2013)918), som del av EUs luftpakke. Meddelelsen omhandler helheten i EUs politikk for å redusere luftforurensninger som skader menneskers helse og miljø. Denne behandles i et eget EØS-notat.

Sammendrag av innhold
Det nåværende direktivet om nasjonale utslippstak for visse forurensende stoffer til luft

Parlaments- og rådsdirektiv 2001/81/EF av 23. oktober 2001 om nasjonale utslippstak for visse forurensende stoffer til luft trådte i kraft i EU 27.11.2001. Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen (kapittel III, vedlegg 20 miljø, pkt. 21 ar) ved EØS-komiteens vedtak nr. 149/2009 av 4.12.2009.

Direktivet har som formål å unngå utslipp som bidrar til overskridelse av kritiske belastningsgrenser for økosystemer og menneskers helse, gjennom å redusere grenseoverskridende luftforurensning (bl.a. sur nedbør). Det omfatter stoffene svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOx), ammoniakk (NH3) og flyktige organiske forbindelser (VOC), og setter tak for hver enkelt medlemsstats samlede utslipp fra og med 2010 av hvert av disse stoffene, jf. direktivets vedlegg I.

Land som er blitt medlemmer av EU etter 2001 fikk sine utslippstak fastsatt i forbindelse med medlemskapsforhandlingene. Direktivet er forankret i bl.a. EUs 5. miljøhandlingsprogram av 1.2.1993 og EUs forsuringsstrategi (KOM(97)88) av 12.3.1997. Kommisjonens forslag til direktiv ble lagt fram 14.7.1999 (jf. KOM(1999)125).

Forslag til nytt direktiv om reduksjon av nasjonale utslipp av visse forurensninger til luft

Hensikten med forslaget til nytt direktiv er å ytterligere redusere utslipp av forurensninger til luft som kan skade menneskers helse eller økosystemer, nasjonalt eller i andre land. Forslaget til nytt direktiv skal bidra til å nå miljømålene som er satt i Kommisjonens meddelelse om Program for ren luft i Europa (EUs luftpakke). Forslaget vil også bidra til å redusere utslippene av kortlivede klimadrivere (sot og metan).

Forslaget til nytt direktiv setter krav til reduksjoner i nasjonale utslipp gjeldende fra hhv. 2020 og 2030 for stoffene som reguleres i direktiv 2001/81/EF, se forslag til vedlegg II, tabellene (a) og (b). I tillegg foreslås forpliktelser om utslippsreduksjoner gjeldende fra de samme tidspunktene for helseskadelige partikler (PM2,5) og metan (først fra 2030), se forslag til vedlegg II, tabell (b). For 2020 og påfølgende år foreslår Kommisjonen samme utslippsforpliktelser som det EUs medlemsstater har i den reviderte Gøteborgprotokollen av 2012. For 2030 og påfølgende år er utslippsforpliktelsene for de enkelte statene foreslått med utgangspunkt i modellberegninger som viser hvordan utslippsreduksjoner kan fordeles mellom land og mellom de enkelte stoffene, slik at man på en kostnadseffektiv måte kan oppnå miljømålene i Program for ren luft i Europa. Forpliktelsene om utslippsreduksjoner er formulert som prosentvise reduksjoner i årlige utslipp sammenlignet med utslippene i 2005.

Medlemsstatene skal redusere sine utslipp jevnt (lineært) mellom sine utslipp i 2020 og nivåene som følger av forpliktelsene som gjelder fra 2030, med 2025 som kontrollpunkt, så lenge dette ikke medfører uforholdsmessige kostnader. De nasjonale utslippsforpliktelsene i direktiv 2001/81/EF om nasjonale utslippstak foreslås å gjelde ut 2019.

I forslaget til nytt direktiv er det lagt inn enkelte mekanismer som skal gi landene større fleksibilitet i arbeidet med å overholde utslippskravene. Disse mekanismene er:

• Utslippsforpliktelsene som gjelder fra 2030 for NOx, SO2 og PM2,5 kan delvis (inntil 20%) innfris gjennom reduksjon i utslippene fra internasjonal skipsfart innenfor landets territorialfarvann, eksklusive økonomiske sone eller i soner med særlig strenge krav til skip (SOx eller NOx Emission Control Areas etablert av IMO). Landene må eventuelt ha gjennomført tiltak som gir lavere utslipp fra internasjonal sjøfart enn det som følger av fellesskapslovgivning.

• Land kan overholde sine utslippsforpliktelser for metan ved felles gjennomføring. Dette forutsetter at medlemsstatene overholder sine relevante forpliktelser etc. under fellesskapslovgivningen, inkludert Parlaments- og rådsbeslutning nr. 406/2009/EF om byrdefordelingen mellom landene ved gjennomføring av EUs utslippsforpliktelse under Kyotoprotokollen.

• Hvis et lands ordinære utslippsregnskap viser at utslippene overskrider en eller flere av utslippsforpliktelsene (unntatt for metan) og overskridelsen kan forklares med faglige metodeforbedringer av utslippsregnskapet, kan landet utarbeide et justert utslippsregnskap basert på tidligere benyttet metodikk. Det justerte utslippsregnskapet kan, om Kommisjonen godkjenner dette, benyttes ved vurdering av om landet overholder sine utslippsforpliktelser.

Det stilles krav til dokumentasjon ved bruk av disse mekanismene og Kommisjonen kan utarbeide nærmere kriterier. Kommisjonen skal godkjenne medlemsstatenes bruk av fleksible mekanismer i hvert enkelt tilfelle.

Som tidligere er det i utgangspunktet opp til medlemsstatene å vurdere hvilke tiltak og virkemidler som er nødvendige og ønskelige å gjennomføre for å overholde utslippsforpliktelsene. En rekke rettsakter som setter krav til utslipp til luft fra enkeltkilder har imidlertid stor betydning for landenes arbeid med å overholde sine utslippsforpliktelser i direktiv 2001/81/EF og i det nye direktivforslaget.

Medlemsstatene skal utarbeide nasjonale programmer for overholdelse av utslippsforpliktelsene, hvor de skal ta hensyn til den konkrete forurensningssituasjonen i eget land og i nabolandene. Ved gjennomføring av tiltak for å redusere utslippene av partikler, skal medlemsstatene prioritere tiltak som reduserer utslippene av sot (black carbon).

Som følge av forslaget til nytt direktiv, foreslås også en tilføyelse (ny bokstav (g)) i vedlegg I til direktiv 2003/35/EF om tiltak for allmennhetens deltakelse i utarbeidelse av visse planer og programmer og om endringer i rådsdirektiv 85/337/EØF og 96/61/EF. Tilføyelsen innebærer at direktiv 2003/35/EF gjøres gjeldende for artikkel 6(1) i det foreslåtte direktivet hva gjelder utarbeidelse av nasjonale programmer for overholdelse av utslippsforpliktelsene.

Landene skal utarbeide utslippsregnskap og fremskrivninger av utslipp iht. spesifikasjoner i direktivforslagets vedlegg I og metoder spesifisert i vedlegg IV. Dette tilsvarer metoder benyttet under Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (LRTAP-konvensjonen) og Gøteborgprotokollen. Landene skal også overvåke miljøeffektene av forurensninger iht. metoder utarbeidet under LRTAP-konvensjonen.

Landene skal rapportere i henhold til fastsatte frister om sine nasjonale programmer for å overholde utslippsforpliktelsene, om utslippsregnskap og -fremskrivninger, og om data fra overvåkingen av miljøeffekter.

Forslagene til nasjonale utslippsforpliktelser gjeldende fra 2020 kan ses som ledd i EUs oppfølging av fellesskapets og medlemsstatenes oppfølging av tilsvarende forpliktelser i den reviderte Gøteborgprotokollen av 2012.

Merknader
Forslaget er hjemlet i artikkel 192(1) i EU-traktaten (i samsvar med traktatens artikkel 191).

Parlaments- og rådsdirektiv 2001/81/EF er innlemmet i EØS-avtalen og innlemmet i norsk rett gjennom relevante forskrifter som regulerer utslipp fra berørte kategorier av utslippskilder.

Implementering av direktivet i Norge kan medføre behov for skjerpet eller nytt regelverk for å overholde nye utslippskrav fra 2030. Dersom Norge i EØS-avtalen påtar seg samme nasjonale utslippsforpliktelser som i Gøteborgprotokollen gjeldende fra 2020, vil ikke direktivet medføre utslippskrav som går utover det som følger av protokollen.

Det er foreløpig ikke vurdert hvilke ytterligere administrative og økonomiske konsekvenser rettsakten kan få for offentlige myndigheter eller private aktører i Norge.

Rettsakten kan sannsynligvis plasseres i Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Eventuelle artikkel 103-forbehold er foreløpig ikke vurdert.

Sakkyndige instansers merknader
Forslaget til nytt direktiv ble 6.2.2014 foreløpig drøftet i Spesialutvalget for miljø hvor Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet er representert. Forslaget ble også presentert til EØS-referansegruppen for miljøsaker den 2. april 2014 og på nytt i spesialutvalget for miljø den 24. september 2014.

Klima- og miljødepartementet vil vurdere hva som er et egnet tidspunkt for nasjonal høring.

Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13.

Status
Kommisjonen fremmet forslag til rettsakt 18.12.2013. Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
18.12.2013
EU-vedtak (CELEX-nr)
Dato
14.12.2016
Gjennomføringsfrist i EU
01.07.2018
Anvendelsesdato i EU
01.07.2018
Hjemmel eller endrer
Rettsakten erstatter
Annen informasjon
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Klima- og miljødepartementet
Informasjon fra departementet