Taubaneanlegg til persontransport
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/9/EF av 20. mars 2000 om taubaneanlegg til persontransport
Directive 2000/9/EC of the European Parliament and of the Council of 20 March 2000 relating to cableway installations designed to carry persons
Rapport lagt fram av Kommisjonen 16.3.2011
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra stortingsproposisjonen)
Direktivet omfatter taubaneanlegg til persontransport. Med taubaner menes i direktivet anlegg som består av flere komponenter og som konstrueres, oppføres, monteres og tas i bruk med henblikk på persontransport. Taubaneanlegg er hovedsakelig fjellheissystemer som brukes ved turiststeder i høyfjellet og omfatter kabelbaner, svevebaner, gondoler, stolheiser og skitrekk, men kan også omfatte taubaneanlegg som brukes i bytransportsystemer. Direktivet har til formål å sikre at taubaneanlegg og dets infrastruktur, delsystemer samt sikkerhetskomponenter oppfyller de vesentlige krav som er oppstilt i direktivet. Det er særlig sikkerhetsmessige krav som er oppstilt.
Det er i direktivet tatt inn bestemmelser om at byggherren kan anmode om at et prosjektert anlegg underkastes en sikkerhetsanalyse. Denne analysen skal ta hensyn til samtlige forhold som berører systemets- og omgivelsenes sikkerhet under konstruksjon, oppføring og bruk. På bakgrunn av analysen skal det utarbeides en sikkerhetsrapport som skal angi de forholdsregler som anses nødvendige.
Nærmere om direktivet
Direktivet regulerer markedsføring og omsetning av delsystemer og sikkerhetskomponenter. EØS-statene skal treffe nødvendige forholdsregler slik at sikkerhetskomponenter og delsystemer kun markedsføres og tas i bruk dersom de oppfyller de grunnleggende krav. Et produkt anses f. eks. å ha oppfylt de grunnleggende krav når det er i overensstemmelse med harmoniserte europeiske standarder utarbeidet og vedtatt av de europeiske standardiseringsorganisasjonene CEN (Den europeiske standardiseringsorganisasjonen) og CENELEC (Den europeiske komité for elektroteknisk standardisering). Sikkerhetskomponenter kan kun tas i bruk dersom de ikke utgjør en fare for personers helse og sikkerhet og monteres og vedlikeholdes korrekt. Videre finnes det bestemmelser om merking av sikkerhetskomponenter.
Tekniske kontrollorgan skal gjennomføre verifisering av sikkerhetskomponenter og delsystemer. Etter at slike prosedyrer er gjennomført, skal produkter fritt kunne omsettes i hele EØS-området.
Den enkelte medlemsstat skal fastsette prosedyrer for tillatelse til oppføring og bruk av anlegg. Det er opp til medlemsstatene å treffe passende forholdsregler og fastlegge prosedyrer for å sikre at sikkerhetssystemer og delsystemer som monteres og tas i bruk i anlegg, ikke utgjør en fare for personers sikkerhet og helse.
Forholdet til norsk rett
Tillatelse til å anlegge og drive taubaner er regulert i lov av 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger, mens tillatelse til drift av kabelbaner for offentlig persontransport er regulert i lov av 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven), jf. forskrift av 30. januar 1987 nr. 66 om bygging og drift av taubaner og kabelbaner. Kabelbaner i gruver m.v. reguleres i arbeidsmiljøloven. Gruveanlegg eller faste anlegg som brukes til industriformål er unntatt fra direktivets virkeområde.
De generelle tekniske krav som er oppstilt i direktivet, vurderes i hovedsak å være i samsvar med de krav som stilles i gjeldende taubaneforskrift (med hjemmel i taubane- og jernbaneloven). Det er i direktivet også stilt særskilte krav til prosedyrer for sikkerhetskomponenter, delsystemer og anlegg, merking av produkter og bestemmelser om teknisk kontrollorgan. Videre kan det kreves utarbeidelse av sikkerhetsanalyser og sikkerhetsrapporter. Disse bestemmelser vil bli tatt inn i forskrift.
Gjennomføringen av direktivet i norsk rett vil imidlertid gjøre det nødvendig å endre taubaneloven og eventuelt jernbaneloven slik at det blir innført en hjemmel til å regulere markedsføring av delsystemer og sikkerhetskomponenter som skal brukes i taubaneanlegg til persontransport, en hjemmel for å kreve nødvendig merking samt gebyrhjemmel for overvåking av markedet.
Samferdselsdepartementet vil fremme en egen odelstingsproposisjon med forslag til nødvendige lovendringer for Stortinget. Fristen for å sette i kraft ny lovgivning i samsvar med direktivet er 3. mai 2002.
Administrative og økonomiske konsekvenser
Gjennomføringen av direktivet antas ikke å medføre administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning for det offentlige. Anleggseiere vil måtte betale kostnadene for sikkerhetsanalyse på anlegg. Videre antas det at det er produsenten som må bære kostnadene med samsvarserklæring av sikkerhetskomponenter. Produksjonen av utstyr til taubaneanlegg i Norge er av begrenset omfang. Markedsovervåkingen antas å måtte belastes de som markedsfører slikt utstyr.
Direktivet omfatter taubaneanlegg til persontransport. Med taubaner menes i direktivet anlegg som består av flere komponenter og som konstrueres, oppføres, monteres og tas i bruk med henblikk på persontransport. Taubaneanlegg er hovedsakelig fjellheissystemer som brukes ved turiststeder i høyfjellet og omfatter kabelbaner, svevebaner, gondoler, stolheiser og skitrekk, men kan også omfatte taubaneanlegg som brukes i bytransportsystemer. Direktivet har til formål å sikre at taubaneanlegg og dets infrastruktur, delsystemer samt sikkerhetskomponenter oppfyller de vesentlige krav som er oppstilt i direktivet. Det er særlig sikkerhetsmessige krav som er oppstilt.
Det er i direktivet tatt inn bestemmelser om at byggherren kan anmode om at et prosjektert anlegg underkastes en sikkerhetsanalyse. Denne analysen skal ta hensyn til samtlige forhold som berører systemets- og omgivelsenes sikkerhet under konstruksjon, oppføring og bruk. På bakgrunn av analysen skal det utarbeides en sikkerhetsrapport som skal angi de forholdsregler som anses nødvendige.
Nærmere om direktivet
Direktivet regulerer markedsføring og omsetning av delsystemer og sikkerhetskomponenter. EØS-statene skal treffe nødvendige forholdsregler slik at sikkerhetskomponenter og delsystemer kun markedsføres og tas i bruk dersom de oppfyller de grunnleggende krav. Et produkt anses f. eks. å ha oppfylt de grunnleggende krav når det er i overensstemmelse med harmoniserte europeiske standarder utarbeidet og vedtatt av de europeiske standardiseringsorganisasjonene CEN (Den europeiske standardiseringsorganisasjonen) og CENELEC (Den europeiske komité for elektroteknisk standardisering). Sikkerhetskomponenter kan kun tas i bruk dersom de ikke utgjør en fare for personers helse og sikkerhet og monteres og vedlikeholdes korrekt. Videre finnes det bestemmelser om merking av sikkerhetskomponenter.
Tekniske kontrollorgan skal gjennomføre verifisering av sikkerhetskomponenter og delsystemer. Etter at slike prosedyrer er gjennomført, skal produkter fritt kunne omsettes i hele EØS-området.
Den enkelte medlemsstat skal fastsette prosedyrer for tillatelse til oppføring og bruk av anlegg. Det er opp til medlemsstatene å treffe passende forholdsregler og fastlegge prosedyrer for å sikre at sikkerhetssystemer og delsystemer som monteres og tas i bruk i anlegg, ikke utgjør en fare for personers sikkerhet og helse.
Forholdet til norsk rett
Tillatelse til å anlegge og drive taubaner er regulert i lov av 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger, mens tillatelse til drift av kabelbaner for offentlig persontransport er regulert i lov av 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven), jf. forskrift av 30. januar 1987 nr. 66 om bygging og drift av taubaner og kabelbaner. Kabelbaner i gruver m.v. reguleres i arbeidsmiljøloven. Gruveanlegg eller faste anlegg som brukes til industriformål er unntatt fra direktivets virkeområde.
De generelle tekniske krav som er oppstilt i direktivet, vurderes i hovedsak å være i samsvar med de krav som stilles i gjeldende taubaneforskrift (med hjemmel i taubane- og jernbaneloven). Det er i direktivet også stilt særskilte krav til prosedyrer for sikkerhetskomponenter, delsystemer og anlegg, merking av produkter og bestemmelser om teknisk kontrollorgan. Videre kan det kreves utarbeidelse av sikkerhetsanalyser og sikkerhetsrapporter. Disse bestemmelser vil bli tatt inn i forskrift.
Gjennomføringen av direktivet i norsk rett vil imidlertid gjøre det nødvendig å endre taubaneloven og eventuelt jernbaneloven slik at det blir innført en hjemmel til å regulere markedsføring av delsystemer og sikkerhetskomponenter som skal brukes i taubaneanlegg til persontransport, en hjemmel for å kreve nødvendig merking samt gebyrhjemmel for overvåking av markedet.
Samferdselsdepartementet vil fremme en egen odelstingsproposisjon med forslag til nødvendige lovendringer for Stortinget. Fristen for å sette i kraft ny lovgivning i samsvar med direktivet er 3. mai 2002.
Administrative og økonomiske konsekvenser
Gjennomføringen av direktivet antas ikke å medføre administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning for det offentlige. Anleggseiere vil måtte betale kostnadene for sikkerhetsanalyse på anlegg. Videre antas det at det er produsenten som må bære kostnadene med samsvarserklæring av sikkerhetskomponenter. Produksjonen av utstyr til taubaneanlegg i Norge er av begrenset omfang. Markedsovervåkingen antas å måtte belastes de som markedsfører slikt utstyr.