Ansvarlig departement: Samferdselsdepartementet
Saksområde: Informasjonssamfunnet: IT, telekom og audiovisuelle tjenester (EØS-avtalens vedlegg 11)
Behandlende organ: Ferdigbehandlet
Sakstype: Beslutning
Bakgrunn (fra EØS-notatet)
Sammendrag av innhold
Rettsakten består av en liste over standarder og/eller spesifikasjoner for elektroniske kommunikasjonsnettverk, tjenester og tilhørende fasiliteter. Listen er etablert i samsvar med art.17 i direktiv 2002/21/EF (Rammedirektivet for elektroniske kommunikasjonsnett og tjenester). Dokumentet erstatter tidligere utgaver av listen publisert 31.12-2002 og 23.03-2006.
Hensikten med listen er å oppfordre til bruk av harmoniserte standarder for å sikre samvirke av nett og tjenester, samt øke valgfriheten for brukere av elektroniske kommunikasjonstjenester. Listen inneholder primært standarder og /eller spesifikasjoner knyttet til grensesnitt for samtrafikk mellom, eller tilgang til, elektroniske kommunikasjonsnett og tjenester. Det er lagt vekt på at de aktuelle standardene er relevante for dagens marked og har potensiale for fremtidig utvikling og bruk. Uferdige standarder og eldre etablerte standarder er ikke inkludert. Det samme gjelder standarder hvor det antas at markedet selv vil sørge for interoperabilitet mellom nett og tjenester, samt sikre valgfrihet for brukerne.
Listen inneholder ingen obligatoriske standarder. Listen kommer i tillegg til standarder for minimumstilbud for overføringskapasitet (leide samband) publisert i Official Journal 25.07 – 2003 som er tatt inn i norsk regelverk i ekomforskriften § 2-3.
For standarder som ikke er eksplisitt nevnt i den aktuelle listen, oppfordres det i samsvar med art.17 i direktiv 2002/21/EF til bruk av standarder fra europeiske standardiseringsorganisasjoner, f.eks ETSI. Dersom slike ikke finnes oppfordres til bruk av internasjonale standarder og rekommandasjoner fra organisasjoner som ITU, ISO og IEC.
Merknader
Rettsakten vurderes som EØS-relevant. De aktuelle standardene og/eller spesifikasjonene som inngår i listen er ikke obligatoriske, men vil være retningsgivende for norske aktører som anlegger elektroniske kommunikasjonsnett og tilbyr elektroniske kommunikasjonstjenester.
Rettsakten vurderes ikke å medføre behov for endringer i gjeldene norsk regelverk for elektronisk kommunikasjon. Ekomloven § 2-3 og bestemmelser i ekomforskriften gir hjemmel for telemyndigheten til å pålegge bruk av standarder ved behov. I slike tilfeller vil det være naturlig å ta utgangspunkt i Kommisjonens liste over standarder.
