Tømmerforordningen: omsetning av tømmer og treprodukter i klimasammenheng

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 995/2010 av 20. oktober 2010 om forpliktelser operatører må følge ved markedsføring av tømmer og tømmerprodukter

Regulation (EU) No 995/2010 of the European Parliament and of the Council of 20 October 2010 laying down the obligations of operators who place timber and timber products on the market

Siste nytt

Gjennomføringsrapport 2015-2017 lagt fram av Kommisjonen 5.10.2018

Tømmerforordningen skal styrke kampen mot ulovlig hogst og handel med treprodukter for å redusere menneskeskapte CO2-utslipp. EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen trådte i kraft 1. mai 2015 og gir EFTAs overvåkingsorgan rett til å anerkjenne og gi organisasjoner tillatelse til å overvåke handel med slik produkter.

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.4.2013)

Sammendrag av innhold
Rettsakten skal utfylle EUs policy mot ulovlig hogst og handel som bl.a. bidrar til betydelige menneskeskapte CO2 utslipp, underminerer lovlig næringsdrift og fører til inntektstap anslått til langt over 100 milliarder/år. Slik ulovlig virksomhet forringer biologisk mangfold, andre økosystemtjenester og levekårene for skogavhengige lokalsamfunn og urfolk. EU har tidligere innført følgende relevante tiltak:

- EU Action Plan for FLEGT, om ulovlig hogst og handel, COM 251, 21/5-2003

- FLEGT Regulation on VPA, OJL 347, 30/12-20

- Resolutions and Conclusions on FLEGT/VPA measures against illegal logging and trade in Council Documents 7014/04 and 268/2003

- Sustainable Development Strategy agreed by Council in June 2006 providing for National Public Procurement Policies

Rettsakten gjelder første gangs omsetning i EU/EØS, både for produkter med opprinnelse innenfor og utenfor EU/EØSs grenser. Stort sett rammes alle slags tre-produkter som tremasse og papir, bygningsmaterialer, materialer til innredninger, møbler, trebaserte brenselsprodukter, treverk til pakking og frakt, tønner og trestamper, rammer til bilder osv. Mange tømmerprodukter går gjennom flere prosesser og bearbeiding før de første gang kommer på EU/EØS-markedet. Det er kun virksomheten som første gang plasserer produktet på markedet som må følge opp lovens krav. Forhandlere videre i distribusjonskjeden på EU/EØS-markedet må kunne identifisere hvem som har levert produktet og hvor de har videresolgt dem.

Rettsakten gjør det straffbart å omsette produkter som kan knyttes til ulovlig høsting, og den pålegger virksomheter ved første gangs omsetning å følge et system for tilbørlig aktsomhet ved vurderingen av produktenes opprinnelse og lovlighet. Lovlighet henspeiler på lovlig i avvirkningslandet. Produkter som dekkes av FLEGT- eller CITES- lisenser anses som lovlige og er unntatt rettsaktens krav i EU.

Rettsaktens art. 4 introduserer et system for tilbørlig aktsomhet som innebærer innhenting og vurdering av kommersielle, miljømessige og juridiske data. Virksomheter i markedet skal gjennomføre slike undersøkelser og vurderinger for å minimalisere risiko for å introdusere ulovlig høstet tømmer og treprodukter som stammer fra slikt tømmer i markedet. Det skal foreligge produktbeskrivelse, informasjon om opprinnelsesland, volum og vekt, opplysninger om leverandør, informasjon om produktet anses å fylle lovens krav, og en risikoanalyse skal gjennomføres. Kommisjonen er gitt kompetanse til å gi ytterligere regelverk om gjennomføringen av dette. Alle medlemsland skal utpeke en eller flere ansvarlige myndigheter for gjennomføringen av rettsakten nasjonalt. Kommisjonen skal informeres om disse. Kommisjonen skal publisere oversikt over både ansvarlige myndigheter og godkjente overvåkningsorganisasjoner (se nærmere om disse nedenfor) i alle medlemsland.

Hvert medlemsland skal vedta strafferegler for brudd på rettsakten, informere Kommisjonen om disse, samt rapportere om sin oppfølging hvert annet år. Kommisjonen er i forordningen gitt fullmakt til å foreslå utfyllende lovgivning på enkelte områder innen 3. mars 2012 (delegated acts).

Merknader
Rettsakten er gitt med hjemmel i TFEU art. 192.

Rettsakten krever ikke lovendring i Norge. Utkast til forskrifter som gjennomfører forordningen ble sendt på alminnelig høring 21.11.2012 med frist 16.01.2013.

Rettsakten ble vedtatt i EU 16. juni 2010, og formelt vedtatt av Rådet 11. oktober 2010. Forordningen trådte i kraft i medlemslandene 3. mars 2013.

Kommisjonen har utredet konsekvenser av rettsakten, samt utarbeidet nødvendig gjennomføringsregelverk ihht de komitologiprosesser rettsakten foreskriver (regulatory procedure with scrutiny, se beslutning 1999/468/EF).

Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 363/2012 om saksbehandlingsregler for godkjenning og tilbakekalling av godkjenning av overvåkingsorganisasjoner, ble vedtatt 23. februar 2012.

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 607/2012 om nærmere regler for ordningen for tilbørlig aktsomhet samt hyppigheten og arten av ble vedtatt i juni 2012.

Veiledningsdokumenter er utarbeidet i tillegg til rettsaktene.

Miljøverndepartementet arrangerte et åpent seminar om tropisk tømmer 24. november 2008. EU-Kommisjonen var representert og orienterte om EUs forslag til forordning. Den 29. januar 2009 arrangerte MD og LMD i felleskap et seminar om EUs arbeid med rettsakten. Et åpent seminar om forordningen og tilhørende rettsakter vil bli arrangert i mai.

Regnskogsfondet har etter oppdrag fra Miljøverndepartementet utarbeidet en rapport som analyserer rettsakten mot USAs tilsvarende lovgivning, den såkalte Lacey Act. Rapporten ble fremlagt 28. januar 2009. Departementet har tatt rapportens anbefalinger i betraktning ved utformingen av innspillet som ble oversendt til EU i mars 2010.

Rettsakten ble orientert om på møtet i Referansegruppen for miljø 13. februar 2009, 3. mars 2010 og 9. juni 2010.

Norge har deltatt i både tømmerforordningens ekspertgruppe og EUs FLEGT- komité.

Tømmerforordningen bestemmer at Europakommisjonen skal gi organisasjoner tillatelse til å opptre som overvåkingsorganisasjoner. Disse organisasjonene vil få rett til å tilby virksomheter systemer for å gjennomføre tilbørlig aktsomhet, som derved fritar dem fra å ha egne systemer. Europakommisjonen har videre myndighet til evt. å oppheve godkjenningen. Forordningen gir altså Europakommisjonen myndighet til å fatte enkelte vedtak med internrettslig virkning for rettssubjekter i EUs medlemsstater, uten noen mellomliggende beslutning fra nasjonale myndigheter (såkalt direkte virkning). I henhold til EØS-avtalens to-pilarstruktur skal myndigheten til å godkjenne og oppheve godkjenning av overvåkningsorganisasjoner i EØS/EFTA-statene ligge i EFTA-pilaren. Denne kompetansen tillegges ESA på EFTA-siden, ettersom oppgaven har nær sammenheng med oppfølgingen av at regelverket blir fulgt. Overføring av myndighet til utenlandske organer som er «lite inngripende», kan skje ved Stortingets samtykke etter Grunnloven § 26 annet ledd. Overføringen av godkjenningsmyndighet til ESA vil ha et begrenset saklig omfang. Norske forvaltningsmyndigheter vil også ha en viss innflytelse i prosessene som kan lede til beslutninger fra ESAs side. Dessuten synes de samfunnsmessige og politiske interesser som berøres gjennom myndighetsoverføringen å være svært begrensede. Innlemmelse av forordningen kan derfor følge fremgangsmåten i Grunnloven § 26 annet ledd. Siden gjennomføring av EØS-komiteens beslutning i norsk rett innebærer myndighetsoverføring samt krever bevilgningsvedtak, vil Stortingets samtykke til godkjennelse av forordningen bli innhentet i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd. I henhold til EØS-avtalen artikkel 93 nr. 2 skal beslutninger i EØS-komiteen treffes ved enighet mellom EU på den ene siden og EFTA-statene, som opptrer samstemt, på den andre. Det følger av artikkel 103 nr. 1 at beslutningen først blir bindende for Norge etter at norsk side har meddelt de andre partene at de forfatningsrettslige kravene er oppfylt, dvs. at Stortinget har gitt sitt samtykke.Det foreslås at Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) (Miljødirektoratet fra 1. juni 2013) og Statens landbruksforvaltning (SLF) utnevnes som ansvarlige myndigheter etter forordningen, KLIF for importert tømmer og treprodukter og SLF for nasjonalt produsert tømmer og treprodukter. Kostnadene for ansvarlige myndigheter vil dekkes over Miljøverndepartementets og Landbruks- og matdepartementets respektive budsjetter, innenfor departementenes gjeldende budsjettrammer. Kostnadene for SLF vil være ca. 1,5 mill. kr. i inneværende år og ca. 1 mill. kr. pr. år etter dette. Kostnadene for KLIF antas å ville ligge i samme størrelsesorden.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble behandlet på EØS-spesialutvalget for miljø 26. februar 2009, 8. mars 2010 og 09. desember 2010, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeidsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget har funnet rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 14 jf.

Andre opplysninger
Kommisjonen ba European Forestry Institute (EFI) om å vurdere den videre oppfølging av elementer av forordningen. De har produsert en rapport om: 1. Best options for risk assessment and risk mitigation procedures; 2. Options and best practices for the use and recognition of third partyorganizations entrusted with certain responsibilities in the framework of EU legislation. Etter dette startet arbeidet med å utforme prosedyrer for tilslutning til regulativet.

Landbruks- og matdepartementet har bedt Statens landbruksforvaltning om å vurdere hvordan et aktsomhetssystem (due dilligence) kan utformes i Norge. Miljøverndepartementet har bedt Direktoratet for naturforvaltning (DN) om vurdering av konsekvenser av innføring av ordningen i Norge når det gjelder CITES og import av tømmer.

LMD deltok 21. mars på et ”multi-stakeholder” møte om EUs tømmerforordning i Brussel. Møtet ble ledet av Kommisjonen.

Miljøverndepartementet deltok i møte 07.02.2011 ad hoc Expert meeting - discussion on EU TR and secondary legislation og vil delta i kommende Expert Level møter.

Det er også publisert et EØS notat om Gjennomføringsrettsakten (Implementing act). Denne rettsakten er hjemlet i tømmerforordningens artikkel 6 og 8. Vurderinger knyttet til rettslige, økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge drøftes bla i høringsbrev som sendes ut høsten 2012.

Status
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-landene.

Nøkkelinformasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 51, 17.8.2017, p. 419-430
EØS-prosessen
Saksområde
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
Norge og Island (fullført)
EØS-beslutningens ikrafttredelse
01.05.2015
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
01.05.2015
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Klima- og miljødepartementet
Informasjon fra departementet
Samtykkeproposisjon
Dato
15.11.2013
Høring
Høring publisert
21.11.2012
Høringsfrist
16.01.2013
Gjennomføring i norsk rett
Dato
24.04.2015
Anvendes fra i Norge
01.05.2015
Annen informasjon