BAKGRUNN (fra europaparlaments- og rådsdirektivet, norsk utgave)

Det må vedtas tiltak med sikte på en gradvis opprettelse av det indre marked i løpet av perioden fram til 31. desember 1992. Europarådet har på flere av sine møter kommet fram til at det er nødvendig å virkeliggjøre et felles indre marked og, særlig på møtet på Rhodos, påpekt nødvendigheten av å virkeliggjøre et felles indre marked for energi.

For å virkeliggjøre det indre marked for energi i sin alminnelighet, og særlig når det gjelder naturgass, er det nødvendig å utvikle en energistrategi i Fellesskapet som gjør det mulig å møte utfordringene, særlig med hensyn til:
- leveringssikkerhet,
- vern av miljøet.

For å virkeliggjøre det felles indre marked er det nødvendig med en sterkere integrering av det europeiske energimarked. Naturgass utgjør en vesentlig del av Fellesskapets energibeholdning.

I forbindelse med behovet for å benytte flere energibærere er det ønskelig å øke bruken av naturgass.

Virkeliggjørelsen av et indre energimarked, særlig for naturgass, må ta hensyn til den økonomiske og sosiale utjevning.

Formålet med det indre marked for naturgass er å fremme en høyere grad av lønnsomhet, miljøvennlighet og leveringssikkerhet gjennom fri handel uten uakseptable konkurransebegrensninger. For å nå dette mål må det tas hensyn til naturgassektorens særpreg.

Ved gjennomføringen av det indre marked for naturgass må det ikke bare tas hensyn til sammenlignbare forhold i medlemsstatene, men også til forskjellene, som enkelte ganger kan være betydelige.

Utvekslingen av naturgass mellom høytrykksoverføringsnettene i de europeiske land øker for hvert år og har investeringsmessige følger. Utnyttelse av nettsammenkoblingene gjør det mulig å bedre leveringssikkerheten i Fellesskapet når det gjelder naturgass, og å minske kostnadene.

Utvekslingen av naturgass mellom høytrykksoverføringsnettene er så omfattende at anmodninger om transaksjoner og resultatene av dem bør meddeles Kommisjonen systematisk.

Det er mulig og ønskelig å øke utvekslingen av naturgass mellom overføringsnettene og likevel ta hensyn til den nødvendige sikkerhet og kvalitet ved levering av naturgass. Undersøkelser viser at en slik økning kan redusere investeringskostnadene.

I fremtiden vil det være nødvendig å etablere ekstra nettsammenkoblinger mellom flere medlemsstater for å lette en tilfredsstillende forsyning.

En økt utveksling av naturgass mellom overføringsnett ville dessuten oppmuntre foretak for transport av naturgass til å samarbeide om best mulig utnyttelse av utstyret til transport av naturgass. En slik optimal utnyttelse vil også redusere kostnadene.

Det finnes ennå hindringer for en økt utveksling av naturgass. Hindringene kan reduseres ved at plikten til å gi naturgass transitt gjennom overføringsnett overholdes, og ved at det innføres en kontrollordning tilpasset naturgassektoren når hindringene ikke skyldes tekniske forhold eller forhold ved nettene.

Denne plikt og kontroll gjelder transitt av naturgass som ledd i utvekslinger av interesse for Fellesskapet, det vil si transitt gjennom høytrykksoverføringsnett.

De økonomiske, tekniske og rettslige vilkår for denne transitt skal normalt fastsettes ved direkte avtale mellom de nett det gjelder.

Transittvilkårene må være rimelige og ikke direkte eller indirekte inneholde bestemmelser som er i strid med Fellesskapets konkurranseregler.

For å lette inngåelse av transittavtaler skal Kommisjonen sørge for at det fastlegges en fremgangsmåte for megling som skal anvendes på anmodning fra en av partene, uten at resultatene av meglingen skal være rettslig bindende.

Det er nødvendig å tilnærme de av medlemsstatenes bestemmelser som berører transitt av naturgass.

Opprettelsen av et indre marked for naturgass vil stimulere en gradvis integrasjon av de nasjonale overføringsnett for naturgass, og i denne sammenheng kan særlige tiltak i forbindelse med infrastrukturene fremskynde en tilknytning av Fellesskapets perifere regioner og øyer til det sammenkoblede nett.

Sammenkoblingen av de europeiske rørledningsnett strekker seg over et geografisk område som ikke er sammenfallende med Fellesskapets grenser. Det er derfor viktig å søke samarbeid på dette området med tredjestater som er med i det sammenkoblede europeiske nett