Videre er vedlegg VIII som omhandler tilfeller der pro rata beregning, dvs. at pensjonen beregnes forholdsmessig etter opptjeningstiden i det enkelte land, kan unnlates (del 1) fordi en pensjon etter nasjonale regler blir lik eller høyere enn en pensjon beregnet etter forordningenes bestemmelser, eller hvor denne beregningsmåten ikke gjelder (del 2). I vedleggets del 1 endres angivelser og hevininger til nasjonal lovgivning for Polen, Sverige og Storbritannia. I vedleggets del 2 endres angivelser og henvisning til nasjonal lovgivning for Sverige.

Videre er vedlegg IX, som omhandler ytelser og avtaler der artikkel 54 kan anvendes, endret. Dette gjelder ytelser der beløpet ikke avhenger av den tilbakelagte trygdetidens eller botidens lengde (del I) og ytelser der beløpet avhenger av et godskrevet tidsrom som anses tilbakelagt mellom tidspunktet da trygdetilfellet inntraff og et senere tidspunkt (del II). Sverige erstatter sine oppføringer i del I og del II med reviderte versjoner.

Artikkel 2 gjelder endringer av vedlegg til forordning (EF) nr. 987/2009. For det første endres vedlegg 1 som omhandler gjennomføringsbestemmelser til bilaterale avtaler som fortsatt skal gjelde og nye bilaterale gjennomføringsavtaler. I dette vedlegget slettes følgende avtaler: Belgia-Irland og Danmark-Hellas.

Videre endres vedlegg 3, som omhandler medlemsstater som krever refusjon av utgifter til naturalytelser på grunnlag av faste beløp. I dette vedlegget slettes Nederland og Finland.

Etter artikkel 3 trer forordningen i kraft 20 dager etter publisering. Forordningen ble offentliggjort 22 mars 2017 (dvs. ikrafttreden 11. april 2017), og skal anvendes fra denne datoen med unntak av artikkel 2 nr 2. som skal anvendes fra 1. januar 2018.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordningen er vedtatt i medhold av forordning (EF) nr. 883/2004 og nr. 987/209. Rettsakten vil ikke medføre behov for endringer i forhold til norsk rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen vil ikke medføre økonomiske og administrative konsekvenser for Norge.

Behov for norsk oppføring i vedlegg VIII del 2

I forbindelse med pensjonsreformen skal alderspensjon etter de nye reglene bestå av to deler, en garantipensjon og en inntektspensjon. Garantipensjonen pro rata-beregnes etter bestemmelsene i forordningen, mens inntektspensjonen gis fra første krone og skal således ikke pro rata-beregnes. De nye reglene gjelder for personer født fra og med 1954, og kom til anvendelse fra 1. januar 2016. Inntektspensjonen må tas inn som en norsk oppføring i vedlegg VIII del 2. Siden innskuddspensjon fra ordningen med obligatorisk tjenestepensjon heller ikke skal pro rata-beregnes, føres også denne opp i det samme vedlegget.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet merknader. Rettsakten er funnes EØS-relevant og akseptabel. Det er heller ingen merknader til de norske oppføringene.

Vurdering

Gjeldende norsk rett på området
Trygdeområdet reguleres i Norge av en rekke lover hvorav den viktigste er lov av 28. februar 1997 om folketrygd.

Koordinering av trygdeytelser for personer som beveger seg over landegrensene er regulert i en rekke bi- og multilaterale avtaler, såkalte trygdavtaler, som Norge har inngått i henhold til folketrygdlovens § 1-3 mv. Det viktigste regelverket på dette området er nå EØS-avtalens bestemmelser. EØS-avtalens bestemmelser går ved motstrid foran bestemmelser i nasjonal lovgivning. Dette følger av EØS-loven av 27. november 1992 nr. 109 § 2.

Norske interesser
Endringene fremstår som lite kontroversielle og vil ikke medføre behov for endringer i forhold til norsk rett. Det dreier seg om justeringer av nasjonal teknisk og administrativ art i andre lands oppføringer som ikke er problematiske sett fra et norsk synspunkt.

Forhandlingssituasjonen
Rettsakten anses ikke som problematisk for norsk del. Rettsakten er EØS-relevant. Dette er også Kommisjonens mening, jf. merknaden i undertittelen ("Text with relevance for the EEA and Switzerland").

Administrative, økonomiske, budsjettmessige og rettslige konsekvenser
Rettsakten vil ikke få administrative, økonomiske, budsjettmessige eller rettslige konsekvenser for Norge.

Konklusjon
Rettsakten er akseptabel og EØS-relevant.

Status
Rettsakten er for tiden til vurdering i EØS-/EFTA-landene.