Utendørsstøydirektivet: gjennomføringsbestemmelser om vurderingsmetoder

Tittel

Kommisjonsdirektiv (EU) 2015/996 av 19. mai 2015 om fastsetting av felles støyvurderingsmetoder i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/49/EF

Commission Directive (EU) 2015/996 of 19 May 2015 establishing common noise assessment methods according to Directive 2002/49/EC of the European Parliament and of the Council

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 26.11.2015

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.5.2016)

Direktiv 2002/49/EF, også kalt støydirektivet (eller rammedirektivet for støy), har som formål å etablere en felles framgangsmåte for å unngå, forebygge eller begrense de skadelige virkningene - herunder plage - som skyldes eksponering for ekstern støy (utendørsstøy). Det skal utarbeides strategiske støykart med felles måleenheter, og informasjonen skal offentliggjøres bredt. Videre skal det utarbeides handlingsplaner med sikte på å forebygge og redusere støyen der det er nødvendig, og med sikte på å opprettholde støykvaliteten der den er god.

Støydirektivet gjelder i utgangspunktet støy fra alle eksterne kilder, unntatt støy som forårsakes av den eksponerte selv, støy i hjemmet, nabostøy, støy på arbeidsplassen, støy i transportmidler eller støy fra militære aktiviteter på militære områder. Det fokuseres spesielt på støy fra vei, jernbane, sivile flyplasser og industri (inkl. havner). Støyen vurderes for boligområder, skoler, sykehus og stille områder i byområder.

Støydirektivet innebærer en harmonisering av måleenheter (støyindikatorer) og vurderingsmetoder for den eksterne støyen. For den strategiske støykartleggingen skal de to felles måleenhetene Lden og Lnight benyttes. Lden skal brukes som måleenhet for generell støyeksponering og plage, mens Lnight skal brukes som måleenhet for støyeksponering om natten og søvnforstyrrelse. Opplysninger om støyeksponering skal sammenstilles i strategiske støykart, og det skal utarbeides handlingsplaner for å redusere støyen og skjerme stille områder.

Støydirektivet er innlemmet i EØS-avtalen vedlegg XX kap. VI nr. 32g og gjennomført i forurensningsforskriften kapittel 5.

Sammendrag av innhold
Kommisjonsdirektiv 2015/996 av 19. mai 2015 endrer støydirektivets bilag II når det gjelder krav til beregningsmetodikk for vurdering av utendørs støy. Arbeidet ble iverksatt av Kommisjonen i 2008, og har navnet «Common Noise Assessment Methods in the EU» (CNOSSOS-EU). Direktivet henvender seg til medlemsstatene og innebærer etablering av et felles metodisk grunnlag for støykartlegging i Europa. Hensikten er å skaffe et sammenlignbart datagrunnlag for å vurdere situasjonen for støy i hele Europa. Direktivet setter ingen felles støykrav eller støygrenser.

Medlemstatene kan i overgangsperioden bruke sine nasjonale beregningsmetoder, med modifikasjoner tilpasset kravene i direktivet, for å utarbeide sine respektive strategiske støykartlegginger. I prosessen med å fastsette innholdet i CNOSSOS-EU har tre ulike, allerede etablerte beregningsmetoder blitt vurdert. Disse er HARMONOISE, ISO 9613 og NMPB 2008. Kommisjonen har vurdert disse tre metodene opp mot hverandre, og presentert metodene for medlemsstatene. Den franske modellen NMPB 2008 ble vedtatt ved avstemning 17. juni 2014.

Kommisjonsdirektivet ble publisert i Official Journal 1. juli 2015 og trådte formelt i kraft i EU 2. juli 2015. Fristen for gjennomføring i nasjonal rett er 31. desember 2018.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Kommisjonsdirektivet fastsetter felles støyvurderingsmetoder etter direktiv 2002/49/EF. Direktivet setter krav til nasjonale metoder for støymåling og støyberegning, og til måleenhetene som skal benyttes i rapportering til EU. Direktivet innebærer at det må tas inn i forurensningsforskriften kapittel 5 hvilken beregningsmetodikk som skal benyttes for strategisk støykartlegging.

Direktivet vil bli sendt på høring.

Direktivet medfører ikke endringer av ambisjonsnivå på grenseverdier eller tiltak i Norges eksisterende regelverk om støy.

Økonomiske og administrative konsekvenser
De samlede økonomiske konsekvensene for Norge er ennå ikke klarlagt.

Kommisjonsdirektivet forventes imidlertid ikke å ha økonomiske konsekvenser av betydning, utover noe økt ressursbehov for å oppfylle kravene om kartlegging, informasjon og rapportering.

Direktivet innebærer at det ved kartlegging etter støydirektivet benyttes felles støymetodikk i alle medlemsland, CNOSSOS-EU. Det vil derfor kreves noe tid og ressurser for å sette seg inn i denne metodikken.

Det forventes at EU, i samarbeid med medlemsstatene, kommer med tilstrekkelig felles veiledning for implementering og bruk av CNOSSOS-EU. Det er usikkert når CNOSSOS-EU vil være implementert i ferdige programvarer som konsulenter og anleggseiere benytter for å beregne støy. Det er pr. nå ikke kjent hvor langt man har kommet i denne prosessen. Det må påregnes kostnader hos anleggseierne for nødvendig tilpasning av modellen til norske forhold.

Rapporteringen etter direktivet gir visse administrative konsekvenser for Miljødirektoratet, som har koordineringsansvar for rapporteringen nasjonalt.

Sakkyndige instansers merknader

a) Under vurdering

Rettsakten skal behandles i spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Vurdering
Direktivet endrer på vedlegg til direktiv 2002/49/EF, som er innlemmet i EØS-avtalen.

Direktivet vil bli vurdert nærmere når det har vært på høring og konsekvensene er nærmere klarlagt.

Status
Rettsakten trådte formelt i kraft i EU 2. juli 2015. Fristen for gjennomføring i nasjonal rett er 31. desember 2018.

Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

EU-vedtak (CELEX-nr)
Dato
19.06.2015
Gjennomføringsfrist i EU
31.12.2018
Anvendelsesdato i EU
31.12.2018
Hjemmel eller endrer
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Klima- og miljødepartementet
Informasjon fra departementet