Utøvelse av retten til kollektive aksjoner i forbindelse med fri etableringsrett og retten å yte tjenester

Tittel

Forslag til rådsforordning om utøvelse av retten til kollektive aksjoner i forbindelse med fri etableringsrett og retten å yte tjenester

Siste nytt

Forslaget trukket av Kommisjonen. Kommentar fra statsråd Bjurstrøm i Arbeidsdepartementets pressemelding 13.9.2012

Kommisjonspresident Barroso informerte 12. september 2012 Europaparlamentets president Martin Schultz om at Kommisjonen vil trekke tilbake forslaget. I en pressemelding fra Arbeidsdepartementet 13. september 2012 omtaler statsråd Hanne Bjurstrøm dette som en klok beslutning, gitt den motstanden forslaget har møtt.

Behandlende organ

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.11.2012)

Sammendrag av innhold
Den 21. mars 2012 la EU-kommisjonen frem en pakke med forslag om et håndhevingsdirektiv knyttet til Utsendingsdirektivet (direktiv 96/71/EF om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting), og forslag til forordning om forholdet mellom de økonomiske frihetene og de grunnleggende rettighetene/kollektive rettigheter, herunder retten til streik. Bakgrunnen for forslagene er EU-domstolens avgjørelser i den såkalte Laval-kvartetten (Viking Line, Laval, Luxembourg og Rüffert) som har ført til debatt om hvilken adgang statene har til å stille krav til virksomheter som yter tjenester over landegrensene, blant annet når det gjelder hvilke lønns- og arbeidsvilkår statene kan kreve at virksomhetene gir sine arbeidstakere. Sakene har også reist spørsmål om forholdet mellom retten til kollektive forhandlinger og kampskritt, og etableringsretten og retten til å tilby tjenester. At det skulle komme lovgivningsinitiativ på disse områdene ble lansert som en del av EU-kommisjonens Handlingsplan for det indre marked (Single Market Act).

Kommisjonen har uttalt at hensikten med forslaget til forordning er å klargjøre forholdet mellom de kollektive rettighetene på den ene side og etableringsretten/retten til å tilby tjenester på den andre.

Det er presisert i artikkel 1 at forordningen ikke berører utøvelsen av de grunnleggende rettigheter som er anerkjent i medlemsstatene eller retten til å forhandle, inngå og håndheve kollektive avtaler og gjennomføre faglige tiltak i samsvar med nasjonal rett og praksis. I artikkel 2 fremgår at de to interessesettene gjensidig skal respektere hverandre. Kommisjonen foreslo videre regler om adgang til eventuelle nasjonale utenomrettslige mekanismer for å løse arbeidskonflikter i grenseoverskridende tilfeller, samt regler om å innføre en varslingsmekanisme til bruk ved forhold som kan forårsake alvorlige forstyrrelser i det indre markeds funksjon og/eller som kan føre til sosial uro eller skade på arbeidsmarkedsordningene.

Hjemmelen for forslaget er TFEU Artikkel 352, noe som innebærer at forslaget må vedtas enstemmig i Rådet og godkjennes av Parlamentet.
Vurdering

Forslaget har vært forelagt Spesialutvalget for personbevegelighet, arbeidsliv og arbeidsmiljø, Arbeidstilsynet og arbeidslivets parter. Innspillene fra partene viser at verken arbeidsgiversiden eller arbeidstakersiden støtter forslaget; hovedargumentene er at forslaget ikke fører til en bedre balanse mellom de kollektive rettighetene og de økonomiske frihetene, og at det ligger utenfor EUs kompetanse å regulere dette spørsmålet.

I samråd med spesialutvalget for personbevegelighet, arbeidsliv og arbeidsmiljø er det utformet en norsk foreløpig posisjon til forslaget. I sin høringsuttalelse til handlingsplanen for det indre marked tok Norge til orde for at det bør presiseres at de kollektive rettigheter ikke skal berøres av de økonomiske friheter, og at de ikke bør anses som noen restriksjon i henhold til EU-retten. Vi fastholder dette standpunktet og mener at forslaget slik det foreligger, ikke bidrar i tilstrekkelig grad til å sikre dette. På denne bakgrunn støttes ikke forslaget. Både Sverige, Danmark og Finland har vært kritiske til forslaget og er blant landene som leverte en grunngitt uttalelse. De nordiske landene har blant annet vist til at forslaget ikke i tilstrekkelig grad sikrer de kollektive rettighetene og at det bryter med den nasjonale modellen for regulering av arbeidslivet.

Status
Det ble i utgangspunktet presisert fra Kommisjonens side at forslagene til Håndhevingsdirektiv og Monti II-forordningen ble fremmet som en pakke, og forslagene ble opprinnelig omtalt i et felles EØS-notat. Når det gjelder forslaget til forordning ble det imidlertid iverksatt så kalt gult kort prosedyre, som følge av at 12 nasjonale parlamenter som til sammen representerte 19 av i alt 54 stemmer, leverte grunngitt uttalelse til Kommisjonen der de anførte at forslaget var i strid med subsidiaritetsprinsippet (nærhetsprinsippet), og forslaget møtte også stor motstand, fra både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden på europeisk nivå.

Kommisjonen meddelte 13. september 2012 at de ville trekke forslaget til forordning. Håndhevingsdirektivet er for tiden til behandling i Råd og Parlamentet (se eget notat om dette forslaget).

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
21.03.2012
Annen informasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Arbeids- og sosialdepartementet
Informasjon fra departementet
Annen informasjon