Utslipp fra personbiler og lette personbiler og varebilder (euro 6): endringsbestemmelser

Tittel

Kommisjonsforordning (EU) 2016/427 av 10. mars 2016 om endring av forordning (EF) nr. 692/2008 når det gjelder utslipp fra lette personbiler og varebiler (Euro 6)

Commission Regulation (EU) 2016/427 of 10 March amending Regulation (EC) No 692/2008 as regards emissions from light passenger and commercial vehicles (Euro 6)

Siste nytt

EØS-komitebeslutning 2.12.2016 om innlemmelse i EØS-avtalen

I etterkant av Volkswagen-skandalen har EU vedtatt nye, skjerpede regler for utslipptester av kjøretøyer i forbindelse med euro 6-standarden. De nye bestemmelsene har tilbakevirkende kraft i EU-landene fra 1. januar i år.

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.4.2016)

Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordning 2016/427 ble vedtatt den 10. mars 2016, og innfører nye testmetoder for måling av utslipp fra lette personbiler og lette nyttekjøretøy. Forordningen endrer forordning (EF) 692/2008, som innførte tekniske bestemmelser om målemetoder, testdrivstoffer, administrative prosedyrer mm. som skal til for å typegodkjenne biler i henhold til forordning 715/2007 (avgass euro 5 og euro 6). Forordning 692/2008 er en forutsetning for typegodkjenning av biler etter kravene i forordning 715/2007.

I henhold til forordning 715/2007 skal kommisjonen overvåke prosedyrer og tester i forhold til de krav som er fastsatt i forordning 692/2008, og om nødvendig endre disse kravene slik at resultatene av testene som er utført er i henhold til utslippene i virkelig trafikk. Kommisjonen har i forbindelse med undersøkelser kunnet konstatere at utslippene Euro 5- og 6 kjøretøyer har et vesentlig høyere utslipp i virkelig trafikk enn det som fremgår av laboratorietestene som er utført ved typegodkjenning, NEDC (New European Driving Cycle). Spesielt gjelder dette utslipp av NOx.

Ved innføring av EURO-normene er krav til typegodkjenning blitt betydelig strengere. Dette har ført til en generell reduksjon av regulerte utslipp, med unntak av NOx fra dieselmotorer (spesielt lette person - og nyttekjøretøy).

For å oppnå formålet med at testresultatene bedre skal samsvare med utslippene i virkelig trafikk, innfører forordning 2016/427 nye testmetoder (såkalt RDE-test). Testmetodene er basert på grenseverdiene som fremkommer av forordning 715/2007.

En RDE-test (Real Driving Emission) skal i større grad enn i dag vise utslipp i virkelig trafikk. Testen vil imidlertid ikke kunne dekke alle trafikkforhold, og det er derfor nødvendig med en overensstemmelsesfaktor, CF (Conformity Factor). De endelige kvantitative RDE-krav (grenseverdier) vil bli innført i to påfølgende trinn.I første omgang skal RDE-testen innføres for overvåkning, mens den i andre fase skal brukes i forbindelse med bindende, kvantitative RDE-krav.

Lavvolum-produsenter er unntatt fra disse kravene ettersom utgiftene ikke står i forhold til oppnådd miljøgevinst.

Forordning 2016/427 endrer følgende i forordning 692/2008:

I artikkel 2 (definisjoner) er det innsatt to nye punkter:
• 41. Utslipp ved virkelig trafikk RDE (Real Driving Emission)
• 42. Bærbart avgassmåleutstyr (PEMS - portable emissions measurement system)

I artikkel 3 er det innsatt nytt punkt:
• 10. Fabrikanten skal påse at et kjøretøy som er typegodkjent etter forordning 715/2007, i hele dets normale levetid, har et utslipp som ikke overstiger nærmere angitte verdier. Utslippet skal måles i samsvar med nytt vedlegg IIIA til forordning 692/2008 og i samsvar med den der angitte RDE-test.

I nytt vedlegg IIIA beskrives de prosedyrer som skal følges for å kontrollere kjøretøyets utslipp i virkelig trafikk (RDE) i detalj. Eksempler:

• Det er generelle krav om at RDE-testene skal foregå på veg hvor man kan bruke normalt kjøremønster. Krav til nyttelast og høyde over havet skal vurderes på forhånd for å fastslå om vilkårene for å bruke RDE-testmetode er tilstede.

• Godkjenningsmyndigheten skal foreslå en testrute som omfatter byområde, landeveg og motorveg.
- Med bykjøring mener man hastighet opptil 60 km/t
- Med landevegskjøring mener man hastighet på mellom 60 -90 km/t.
- Motorvegkjøring mener man hastighet over 90 km/t.

• Testruten (kjøresyklusen) skal bestå av ca. 24% bykjøring, 33% landevegskjøring og 33% motorvegkjøring. Med ca. forstås intervaller på ± 10%- Bykjøring må aldri være mindre enn 29% av den samlede kjøresyklusen.

• Prøvesyklusen skal vare mellom 90 og 120 minutter. Variasjon på start og slutt når det gjelder høyde over havet må ikke være mer enn 100 m. Kjørelengden for hver del (bykjøring, lendevegskjøring og motorveg) skal være minst 16 km.

• Olje som brukes i forbindelse med RDE prøvingen skal være i henhold til kravene fra bilfabrikanten. Det skal tas prøve fra drivstoffet og olje som skal oppbevares i minst et år.

• I bilagene 1-9 (til vedlegg IIIA) er det beskrevet hvordan et portabelt måleutstyr (PEMS) skal monteres, forberedelser før testingen igangsettes og hvordan testing skal utføres. I tillegg er det føringer for hvordan resultatene av testene skal vurderes.

EU-hjemmel:
Forordningen er en endringsforordning, og er vedtatt av Kommisjonen med hjemmel i Traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV) artikkel 290.

Gjeldende rett:
Forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil inneholder en referanse til forordning 692/2008 innledningsvis [EØS-avtalen vedlegg II kap.I nr. 45zu (forordning (EF) nr. 692/2008 som endret ved forordning (EU) nr. 566/2011, forordning (EU) nr. 459/2012, forordning (EU) nr. 630/2012, forordning (EU) nr. 143/2013 og forordning (EU) nr. 195/2013)].

Norsk gjennomføring:
Nevnte innledende referanse i forskriften vil bli endret ved at "forordning (EU) 2016/427" vil bli tilføyd, evt vil implementering bli synliggjort på annen, egnet måte i forskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen av forordningen antas ikke å få økonomiske konsekvenser for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk forskrift. Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten omfattes av hurtigprosedyren og behandles ikke i spesialutvalg.

Vurdering
Forordningen vil medføre til at utslippsverdiene som fabrikanten oppgir vil bli mer pålitelige.

Forordningen er relevant og akseptabel for Norge.

Andre opplysninger
Norge har vært representert i behandlingen av denne forordningen.

Status
Forordningen ble vedtatt av Kommisjonen den 10. mars 2016, men ble gjeldende i EU fra 1. januar 2016.

Forordningen blir sendt på nasjonal høring ila mai 2015.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
28.10.2015
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
10.03.2016
Anvendelsesdato i EU
01.01.2016
Annen informasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
17.10.2016
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
03.12.2016
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
03.12.2016
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Samferdselsdepartementet
Informasjon fra departementet