• Styrking av investorbeskyttelsen, herunder skjerpede krav for uavhengig rådgivning, ytterligere informasjonspliktregler, begrensning av adgangen til å tilby investeringstjenester på "execution only"- basis, vederlag fra andre enn kunden, samt regulering av kryssalg.

• Styrking av kravene til god forretningsskikk ved ytelse av investeringstjenester til kvalifiserte motparter.

• Multilaterale handelsfasiliteter skal kunne registreres som særskilte markeder for små og mellomstore bedrifter.

• Strengere regler for rapportering og konsolidering av informasjon om utførte transaksjoner. Informasjonen skal offentliggjøres gjennom godkjent offentliggjøringsordning ("approved publication mechanisms") og konsolidert offentliggjøringssystem ("consolidated tape providers").

• Krav om at tilsynsmyndighetene skal ha kompetanse til å overvåke posisjoner i derivater, innhente informasjon om posisjonene og under gitte forutsetninger kreve reduksjon av posisjoner.

• Styrking av tilsynsmyndighetenes adgang til å pålegge sanksjoner for overtredelser, herunder at tilsynsmyndighetene skal ha anledning til å pålegge overtredelsesgebyr.

• Definisjonen av finansielle instrumenter utvides til å omfatte utslippskvoter etter direktiv 2003/87/EC.

Rettslige konsekvenser
Direktivet er EØS-relevant, men er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Innlemmelse i EØS-avtalen vil ikke kreve endring i lov.

Finanstilsynet har fastsatt forskrifter som innebærer at norsk regelverk er materielt i samsvar med kravene i MiFID II og speiler MiFIR. Forskriftene trer med noen få unntak i kraft 1 januar 2018. Når MIFID II/MIFIR innlemmes i EØS-avtalen må forskriften som speiler MIFIR endres ettersom forordninger gjennomføres ved henvisning.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Økonomiske og administrative konsekvenser er omtalt i NOU 2017:1.

Sakkyndige instansers merknader
Direktivet har vært utredet som del av NOU 2017:1. Finanstilsynet og Finansdepartementet har vurdert saken. Av hensyn til det norske verdipapirmarkedet og det norske kapitalmarkedet har det vært vurdert som viktig at norsk rett er i samsvar med de antatt kommende EØS-forpliktelsene fra samme tidspunkt som disse regelverkene trer i kraft i EU.