• Styrking av investorbeskyttelsen, herunder skjerpede krav for uavhengig rådgivning, ytterligere informasjonspliktregler, begrensning av adgangen til å tilby investeringstjenester på "execution only"- basis, vederlag fra andre enn kunden, samt regulering av kryssalg.

• Styrking av kravene til god forretningsskikk ved ytelse av investeringstjenester til kvalifiserte motparter.

• Multilaterale handelsfasiliteter skal kunne registreres som særskilte markeder for små og mellomstore bedrifter.

• Strengere regler for rapportering og konsolidering av informasjon om utførte transaksjoner. Informasjonen skal offentliggjøres gjennom godkjent offentliggjøringsordning ("approved publication mechanisms") og konsolidert offentliggjøringssystem( "consolidated tape providers").

• Krav om at tilsynsmyndighetene skal ha kompetanse til å overvåke posisjoner i derivater, innhente informasjon om posisjonene og under gitte forutsetninger kreve reduksjon av posisjoner.

• Styrking av tilsynsmyndighetenes adgang til å pålegge sanksjoner for overtredelser, herunder at tilsynsmyndighetene skal ha anledning til å pålegge overtredelsesgebyr.

• Definisjonen av finansielle instrumenter utvides til å omfatte utslippskvoter etter direktiv 2003/87/EC.

Rettslige konsekvenser
Verdipapirlovutvalget har utredet og forelått gjennomføring av direktivet, jf. NOU 2017:1. Stortinget vedtok i lovvedtak 66(2017-2018), på bakgrunn av forslag i Prop. 77 L (2017-2018), endringer i verdipapirhandelloven som gjennomfører MiFID II og MiFIR. De nye lovreglene, med unntak av § 8-1 om inkorporasjon av MiFIR, trådte i kraft 1. januar 2019. Finanstilsynet fastsatte i desember 2017 forskrifter som innebar at norsk regelverk fra 1. januar 2018 var materielt i samsvar med kravene i MiFID II og speilet MiFIR. MiFID II-forskriften ble opphevet da de nye lovreglene i verdipapirhandelloven trådte i kraft i januar 2019. MiFIR forskriften forblir i kraft frem til EØS-komitébeslutningen om innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen trer i kraft, og vil da bli avløst av den nye inkorporasjonsbestemmelsen i verdipapirhandellovens § 8-1.

Direktivet omfattes av samme EØS-komitebeslutning som forordning 600/2014 (MiFIR). Som opplyst i Prop. 100 S (2015-2016) kapittel 10.7.3.5 vil Stortingets samtykke bli innhentet til EØS-komitebeslutningen om innlemmelse av MiFIR i EØS-avtalen.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Norske foretak er som nevnt allerede regulert i samsvar med kravene i MiFID II og MiFIR, samt det utfyllende regelverket. EØS-komitebeslutningene om innlemmelse vil slik sett ikke innebære negative økonomiske eller administrative konsekvenser for norske foretak. Innlemmelse vil, på den annen side, bidra til å sikre at norske foretak får rettigheter i EØS-markedet på linje med foretak basert i EU. Dette må anses positivt for aktører i det norske verdipapirmarkedet og for effektiviteten i markedet generelt. Det vises også til omtalen av økonomiske og administrative konsekvenser i Prop. 77 L (2017-2018).

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.Det vises også til NOU 2017:1, Prop. 77 L (2017-2018) og Stortingets Finanskomites behandling i Innst. 293 L (2017-2018).

Vurdering
Direktivet anses EØS-relevant og akseptabelt.

Status
Direktivet er foreøpig ikke innlemmet i EØS-avtalen.