Verdipapirmarkedsdirektivet (MiFID)

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EF av 21. april 2004 om markeder for finansielle instrumenter, om endring av rådsdirektiv 85/611/EØF og 93/6/EØF og europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF og om oppheving av rådsdirektiv 93/22/EØF

Directive 2004/39/EC of the European Parliament and of the Council of 21 April 2004 on markets in financial instruments amending Council Directives 85/611/EEC and 93/6/EEC and Directive 2000/12/EC of the European Parliament and of the Council and repealing Council Directive 93/22/EEC

Siste nytt

Forslag til fortolkningsdom lagt fram av EU-domstolens generaladvokat 8.2.2017

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

Red.anm: Direktivet er også kjent som MiFID-direktivet (Markets in Financial Instruments Directive)

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, mai 2004)

Sammendrag av innhold
Hovedformålet med direktiv 2004/39/EF (verdipapirmarkedsdirektivet) er å utvikle og sikre verdipapirmarkedets effektivitet, integritet, samt oversiktlighet og investorenes tillit. Dette er viktige forutsetninger i forslaget.

I et felles marked skal transaksjoner være like effektive når alle parter og infrastrukturer er hjemmehørende i ulike medlemsstater, som når de er hjemmehørende i samme medlemsstat. Et sentralt virkemiddel for å oppnå dette er harmonisering av de nasjonale regelverk, bla i forhold til markedsstrukturer, krav til organisering av virksomheter, og foretakenes atferd (harmoniseringsforutsetningen). Hjemstatens autorisasjon skal gjelde for foretakenes virksomhet i hele EU/EØS-området, og under hjemstatens tilsyn.

Verdipapirmarkedsdirektivet erstatter direktiv 93/22/EØF om investeringstjenester på verdipapirområdet (ISD). I forbindelse med dette endres blant annet også direktiv 2000/12/EF vedrørende omfanget av tjenester som omfattes av reglene om markedsadgang i fellesskapsområdet for finansinstitusjoner og kredittinstitusjoner.

Verdipapirmarkedsdirektivet utvider området for ISD. Markedsplasser blir direkte regulert. I påvente av at clearing og oppgjørssystemer eventuelt reguleres på direktivnivå, gis visse regler som skal sikre konkurranse og økt effektivitet også i dette leddet i verdipapirkjeden. ISD utvides også mht. hvilke finansielle tjenester og type finansielle instrumenter som omfattes. Tilsynsmyndighetenes ansvar for tilsyn med at foretakene løpende oppfyller kravene i ISD forsterkes. Tilsynenes rett og plikt til samarbeid om tilsyn og etterforsking over landegrenser styrkes.

For å styrke konkurranse og stimulere til innovasjon, søker verdipapirmarkedsdirektivet å unngå at bestemte investeringstjenester må utføres innen en bestemt struktur. Dette er særlig tydelig for investeringstjenesten ordreslutning (”utførelse av” kundeordre, jf vphl § 1-2 første ledd nr 1). Ordreslutning kan etter direktivet skje internt i verdipapirforetak, mellom verdipapirforetak, eller på markedsplasser, men etter noe ulike regler. Kravet til ”best execution” forsterkes vesentlig, og kravene til gjennomsiktighet i markedet forsterkes betydelig. Disse må sees i sammenheng.

En gjennomgående tanke i direktivet er at ubegrunnet regelverk virker unødig fordyrende og hemmende på aktivitet og innovasjon. Regler er derfor søkt tilpasset de reelle behov og risikoer de ulike tjenester og virksomheter typisk er eksponert for, eller representerer for kunder og markedet. Regelverket om investorvern er søkt tilpasset investorenes profesjonalitet og behov, jf. skillet mellom profesjonelle investorer og forbrukerinvestorer, og den særlige gruppen ”Eligible Counterparties” (= godkjente motparter). Det er visse valgmuligheter for medlemsstatene til å bestemme hvem som er såkalte ”godkjente motparter”, men i korte trekk er det institusjoner med særskilt tillatelse til å drive virksomhet på finansmarkedsområdet, slik som kredittinstitusjoner (banker), verdipapirforetak (meglerforetak) og forsikringsselskap. Poenget er bl.a. at verdipapirforetaket ikke trenger å oppfylle visse strenge krav til klientbehandling når slike foretak er motpart i handelen.

Investeringstjenester og tilleggstjenester med iboende interessemotsetninger tillates drevet i samme foretak, men med forsterkede krav til identifikasjon, håndtering og opplysning om disse.

Merknader
Gjeldende ISD er i det vesentlige gjennomført i verdipapirhandelloven. Verdipapirmarkedsdirektivet innebærer at det må gjøres et betydelig antall og til dels vesentlige endringer i verdipapirhandelloven, børsloven, kredittilsynsloven og eventuelt lov om betalingssystemer. Eventuell gjennomføring av direktivet i norsk rett forutsetter en gjennomgående revisjon av lover og forskrifter på området.

Dersom direktivet tas inn som vedlegg til EØS-avtalen må det antas å gi positive økonomiske konsekvenser i form av et mer effektivt og integrert norsk verdipapirmarked. Kredittilsynet må antas å få en styrket funksjon som overvåkende og forebyggende organ.

Sakkyndige instansers merknader
Utkastet til direktiv har vært behandlet i Kredittilsynet. Utkastet har også vært behandlet i Spesialutvalget for finansielle tjenester.

Nøkkelinformasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

Saksområde
EØS- komitebeslutning
Parlaments-behandling
NO, IS, LI
EØS-beslutningens ikrafttredelse
01.08.2007
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Finansdepartementet
Samtykkeproposisjon
Dato
17.02.2006
Høring
Høring publisert
17.12.2013
Høringsfrist
17.02.2014
Gjennomføring i norsk rett
Dato
29.06.2007
Anvendes fra i Norge
01.11.2007