Vern av varslere

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om vern av personer som varsler om brudd på EU-lovgivningen

Proposal for Directive of the European Parliament and of the Council on the protection of persons reporting on breaches of Union law

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 28.6.2018

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.6.2018)

Sammendrag av innhold
23 april 2018 la Europakommisjonen fram et forslag til direktiv om vern av varslere. Direktivet gjelder ved varsling om uregelmessigheter og brudd på EU-regelverk innen 10 konkret angitte områder. Dette gjelder områder som finansielle tjenester, korrupsjon og hvitvasking, folkehelse, miljø, offentlig innkjøp, matsikkerhet, personvern, forbrukervern og dyrehelse. Hvilke regler som er omfattet er listet opp i et vedlegg til direktivet. Brudd på regler om arbeidsvilkår og arbeidsrett er ikke omfattet av listen. Det er et minimumsdirektiv og er ikke til hinder for at medlemsstatene vedtar bestemmelser som gir varslere et sterkere vern enn det som følger av direktivet.

Direktivet skal sikre personer som i arbeidsrelatert sammenheng varsler om brudd på EU-retten et vern mot å bli utsatt for represalier slik som oppsigelse, degradering mv. Persongrupper som er omfattet av vernet etter direktivet er arbeidstakere, selvstendige og andre med nær tilknytning til virksomheten, slik som styreledere, deleiere m.fl.

Direktivet fastsetter at det skal gjelde et prinsipp om delt bevisbyrde, som innebærer at dersom arbeidstaker anfører å ha blitt utsatt for represalier på grunn av varsling i henhold til direktivets regler, er det virksomheten/arbeidsgiver som må bevise at det ikke har forekommet represalier.

Direktivet pålegger både private og offentlige arbeidsgivere over en viss størrelse (hhv over 50 ansatte og (i kommuner) over 10 000 innbyggere) og alle virksomheter innenfor finans eller annen aktivitet som kan være utsatt for hvitvasking eller terrorisme, å etablere interne varslingskanaler og rutiner for varsling. Direktivet stiller krav om at disse blant annet skal ivareta hensynet til anonymitet, stiller krav til mottakerfunksjon og oppfølging ved mottak av varsel og om tilbakemelding til den som varsler innen konkrete tidsfrister (3 måneder). Direktivet har også regler om tapporteringsplikt for virksomheter som er omfattet av direktivets krav.

Direktivet krever at medlemsstatene skal ha uavhengige og selvstendige myndighetsorganer - eksterne varslingsordninger - som varslerne kan henvende seg til dersom varsling internt i virksomheten ikke blir fulgt opp eller fører fram. Krav til oppfølging for offentlige myndighetsorganer og konkrete tidsfrister (6/3 måneder) for tilbakemelding til varsleren.

Direktivet legger opp til en tretrinns-prosess, som innebærer at det som hovedregel skal varsles internt først, før det kan varsles videre til en offentlig myndighet. Først dersom varsleren ikke når fram med disse, kan det varsles til allmennheten, dvs. media. Det er krav til god tro hos varsleren mht at det faktisk foreligger et brudd på EU-retten.

Ulike spørsmål rundt direktivet er under vurdering i ASD og JD.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Ulike spørsmål i tilknytning til direktivet, herunder EØS-relevans og rettslige konsekvenser er under vurdering.

Status
|Direktivforslaget er til behandling i Rådet og EU-Parlamentet. EU-Kommisjonen har lagt opp til en prosess der målet er å få direktivet vedtatt ila 2019. Implementeringsfrist for medlemslandene er i følge direktivforslaget mai 2021.

I Norge er direktivforslaget under vurdering og er foreløpig ikke behandlet i noe spesialutvalg.

Nøkkelinformasjon
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Arbeids- og sosialdepartementet
Informasjon fra departementet
Annen informasjon