WEEE-direktivet om kassering av elektriske og elektroniske produkter: gjennomføringsbestemmelser om beregning av vekt

Tittel

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/699 av 18. april 2017 om fastsettelse av en felles metode for beregning av vekten av elektriske og elektroniske produkter (EE) markedsført i hver medlemsstat og en felles metode for beregning av mengden av avfall i vekt fra elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall) i hver medlemsstat

Commission Implementing Regulation (EU) 2017/699 of 18 April 2017 establishing a common methodology for the calculation of the weight of electrical and electronic equipment (EEE) placed on the market of each Member State and a common methodology for the calculation of the quantity of waste electrical and electronic equipment (WEEE) generated by weight in each Member State

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 2.6.2017

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.6.2017)

Sammendrag av innhold
Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2012/19/EU av 4. juli 2012 om elektrisk og elektronisk avfall (WEEE-direktivet) artikkel 7 setter gradvis strengere innsamlingsmål for medlemslandene. Innsamlingskravet er nå på 45 % av snitt av varetilførselen de tre siste årene. Fra 2019 skjerpes kravet. Norge vil da kunne velge mellom to løsninger for hvordan vi ønsker å beregne oppnåelse av innsamlingskravet. Enten 65 % prosent av gjennomsnittlig varetilførsel de tre foregående årene, eller 85 % prosent av beregnet generert mengde EE-avfall.

WEEE-direktivets artikkel 7 punkt 5 ber Kommisjonen utvikle en felleseuropeisk metode for å beregne mengde EE-produkter som er satt på markedet (varetilførsel) og generert mengde EE-avfall i det enkelte EØS-land. Beregningene skal brukes til å vise om et land oppnår krav til innsamling i WEEE-direktivet. Det foreligger nå en gjennomføringsrettsakt som skal tas inn i EØS-avtalen. For å beregne oppfyllelse av norske innsamlingsmål kan man enten bruke den felleseuropeisk metoden, eller beregne innsamling målt mot varetilførsel med utgangspunkt i data rapportert inn til produsentregisteret (EE-registeret). Norge kan velge mellom å måle innsamling opp mot enten estimert varetilførsel eller estimert generert mengde EE-avfall.

Ved utvikling av metode er det laget et eget verktøy tilpasset det enkelte land, hvor blant annet historiske data for import, eksport og produksjon er lagt inn. For medlemslandene er det lagt inn data frem til 2014, mens det for Norge kun er lagt inn enkelte data. Det er foreligger dermed ikke et ferdig verktøy for Norge. Dette er en følge av manglende tilgang til norske data og at Norge ikke har identiske koder for import og eksport (CN-koder) og produksjon (PRODCOM-koder) som EU.

Første rapporteringsår med bruk av metoden vil være 2016, med rapporteringsfrist juni 2018.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Eventuelle tilleggskrav til direktivet kan få rettslige konsekvenser for Norge, men det antas nå som lite sannsynlig at det er nødvendig med endringer i avfallsforskriften kapittel 1 om EE-avfall. .

Økonomiske og administrative konsekvenser
Eventuelle tilleggskrav til direktivet kan medføre behov for administrative endringer. Det må påregnes administrativt arbeid fra myndigheter for å få tak i og sammenstille data som skal legges inn i verktøyet Kommisjonen har utviklet. Dette vil igjen kunne ha økonomiske konsekvenser. Det vil sannsynligvis være behov for bistand fra SSB både i forkant av at metoden eventuelt tas i bruk og ved bruk av metoden. SSB må bistå med å tilpasse metoden til norske koder for import, eksport og produksjon, skaffe til veie historiske data og også bidra med data for årlig rapportering.

Vurdering
Flere land, inkludert Norge, har allerede etablerte nasjonale metoder for å beregne varetilførsel. Den nye metoden vil trolig medføre økt ressursbruk, på grunn av mulig behov for parallelle datainnsamlings- og rapporteringssystemer og på grunn av at Norge ikke har nødvendig data like lett tilgjengelig som medlemslandene.

Metoden for å beregne varetilførsel klassifiserer varer for import og eksport etter felleseuropeiske koder (europeiske CN-koder) og produksjon etter felleseuropeiske PRODCOM-koder. Disse avviker fra kodene Norge benytter i dag, både for import, eksport og produksjon. Norge vil derfor ha behov for å tilpasse data før de brukes inn i metoden. Blant annet vil det være behov for å korrelere europeiske og norske varenummer både for import, eksport og for produksjon. Per i dag legger Norge tolldata samt produksjonsdata rapportert fra returselskapene til grunn ved beregning av norsk varetilførsel. I metoden til Kommisjonen skal produksjonsdata være registrert i PRODCOM-grupper, som ligger hos SSB. SSB sitter både på kompetanse om ulike relevante koder og data og på tilgang til data da Norge ikke rapportere dette til Eurostat. Det vil derfor være nødvendig med bistand fra SSB i innhenting og bearbeiding av data som skal brukes i metoden. Dette kan medføre at Norge vil ha behov for lengre tid på å gjennomføre krav i gjennomføringsdirektivet. Det må også påregnes behov for årlig rapportering fra SSB til Miljødirektoratet på data som skal rapporteres inn, noe som også vil kreve noe mer administrativt arbeid for Norge enn for andre EØS-land.

Som en konsekvens av utfordringene beskrevet over mener vi det kan være behov for en tilpasningstekst når gjennomføringsrettsakten eventuelt skal tas inn i EØS-avtalen. Begrunnelsen vil kort oppsummert være at vi per i dag ikke har data som kan brukes direkte inn i metoden/verktøyet. Ut fra dagens kjennskap til metoden/verktøyet antar vi at vi vil ha behov for å tilpasse metoden til norske koder, legge inn historiske data tilbake til 1980 og etablere rutine for årlig tilgang på data fra SSB før Norge vil være i stand til å rapportere inn data. Det er også uklart om det er behov for en tilpasningstekst hvor det fremgår at vi kan hente inn data fra andre steder enn Eurostat.

Når det gjelder metoden for beregning av generert mengde, har vi i Norge tidligere erfart at det er utfordrende å finne en metode som gir gode beregninger over tid. Dersom den foreslåtte metoden skal gi gode data for Norge, bør det vurderes om norske tall for levetid på produkter bør legges til grunn.

Innsamlingsmål satt i WEEE-direktivet omfatter ikke alle EE-produkter som inngår i den norske returordningen, da Norge har et videre virkeområde enn WEEE-direktivet. Dette vil fortsatt være tilfelle etter at direktivet utvider sitt virkeområde i 2018, da direktivet vil ha omfattende unntak fra virkeområdet.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 18. april 2017.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
13.02.2017
EU-vedtak (CELEX-nr)
Dato
18.04.2017
Anvendelsesdato i EU
09.05.2017
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Klima- og miljødepartementet
Informasjon fra departementet