EU-programmet for det indre marked

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/690 av 28. april 2021 om etablering av et program for det indre marked, virksomheters konkurransekraft inkludert små og mellomstore bedrifter, plante-, dyre-, mat- og fôrsektoren, og europeisk statistikk (Programmet for det indre marked), og om oppheving av forordning (EU) nr. 99/2013, (EU) nr. 1287/2013, (EU) nr. 254/2014 og (EU) nr. 652/2014

Regulation (EU) 2021/690 of the European Parliament and of the Council of 28 April 2021 establishing a programme for the internal market, competitiveness of enterprises, including small and medium-sized enterprises, the area of plants, animals, food and feed, and European statistics (Single Market Programme) and repealing Regulations (EU) No 99/2013, (EU) No 1287/2013, (EU) No 254/2014 and (EU) No 652/2014

Siste nytt

Europaparlamentets plenumsbehandling med pressemelding 27.4.2021 (enighet med Rådet; endelig vedtak). Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 3.5.2021

Program eller byrå:
Program

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.3.2021)

Sammendrag av innhold

Norge har gjennom EØS-avtalen mulighet til å delta i EUs programmer. I forbindelse med EUs langtidsbudsjett for 2021-2027 ble det 18. desember 2020 vedtatt en rettsakt om etablering av et program for det indre marked. Programmet har som formål å styrke videreutviklingen av et velfungerende indre marked. Regjeringen besluttet 2. februar 2021 etter enighet med Europakommisjonen at Norge skal delta delvis i programmet.

Programmet for det indre marked favner bredt, og ansvaret for finansiering og gjennomføring av norsk deltakelse er fordelt mellom Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Programmet om det indre marked består av seks programdeler og flere programelementer.

  1. Effektivt indre marked
    1. Indre marked – skal støtte opp under og videreutvikle et velfungerende indre marked og består av følgende programelementer:
      1. "indre markedsverktøy"
      2. "operasjonalisering og utvikling av det indre marked for varer og tjenester"
      3. "toll og skattepolitisk utvikling"
      4. "selskapsrett og hvitvasking"
      5. "implementering og utvikling av et indre marked for finansielle tjenester"
      6.  "konkurransepolitikk for et sterkere EU i den digitale tidsalder"
  2. Markedstilsyn for varer – skal støtte opp under effektivt markedstilsyn for varer slik at omsatte varer er i henhold til gjeldende regelverk
  3. Konkurransekraft og bærekraft for små og mellomstore bedrifter (SMB)(COSME)
    1. skal styrke støtten til SMBer som vil skalere og utvide virksomheten internasjonalt
  4. Standardisering
    1. skal finansiere europeisk standardisering og interesseorganisasjoners deltakelse i utviklingen av europeiske standarder.
    2. skal støtte utviklingen av standarder for internasjonal finansiell og ikke-finansiell rapportering og revisjon.
  5. Forbrukerbeskyttelse
    1. Skal styrke forbrukernes juridiske rettigheter, samt omfatter tiltak knyttet til produktsikkerhet, forbrukerinformasjon, tilsyn og håndheving. Viderefører  i store trekk forrige programperiodes forbrukerprogram.
    2. Skal bidra til å styrke forbrukerdeltakelse i politikkutforming på finansmarkedsområdet.
  6. Mattrygghet
    1. skal bidra til høy grad av beskyttelse av helse hos mennesker, dyr og planter.
  7. Statistikk
    1. skal underbygge utarbeidelsen, kontrollen og evalueringen av EUs politikk med pålitelig, objektiv og sammenlignbar statistikk av høy kvalitet.

Det er besluttet at Norge ikke deltar i delprogram A punkt i (3), "Toll og skattepolitisk utvikling" siden programelementet faller utenfor EØS-avtalens virkeområde. Videre er det besluttet at Norge ikke deltar i delprogram C punkt i) "Europeisk standardisering" gjennom programmet for det indre marked. Norges bidrag og deltakelse i dette standardiseringsprogrammet vil fortsatt ivaretas gjennom EFTA, etter enighet mellom EU og EFTA. Norges bidrag til Europeisk standardisering har over flere år gått gjennom direkte bidrag fra EFTA noe som har gitt EFTA økt synlighet og innflytelse på arbeidet med standardisering i EU. Det er også besluttet at Norge ikke deltar i delprogram D punkt ii) "Forbrukerdeltakelse på finansmarkedsområdet", da det vurderes at norske forbrukerinteresser er godt ivaretatt ved Forbrukerrådets medlemskap og aktive deltakelse i den europeiske paraplyorganisasjonen for forbruker-NGOer, BEUC. Norge har tidligere ikke deltatt i programmet. Det er besluttet at Norge ikke deltar i delprogram E "Mattrygghet" siden det inneholder støtte til elementer som faller utenfor EØS-avtalen. Norge har tidligere ikke deltatt i programmet.

Norge er del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. Et velfungerende indre marked er viktig for norske bedrifter og for verdiskapingen som helhet. Et felles regelverk skaper forutsigbarhet og likeverdige konkurransevilkår for alle som opererer i det indre marked. Det er en forutsetning for at næringslivet skal kunne utnytte sine muligheter i EØS.

Mer om de ulike programdelene som Norge deltar i under programmet for det indre marked:

Forbrukerprogrammet (ansvarlig departement: BFD)

Forbrukerprogrammet er for en stor del videreføring av gjeldende program hvor ordningen med en programkomite med representanter fra medlemslandene og Norge som observatør, videreføres. Forbrukerprogrammet knytter norske tilsynsmyndigheter, forbruksforskere og interesseorganisasjonen Forbrukerrådet til det europeiske samarbeidet. Ved at Norge inkluderes i studier om markeder og utfordringer på forbrukerområdet, blir norske forhold inkludert i kunnskapsgrunnlaget for utviklingen av europeisk forbrukerpolitikk. Programmet finansierer også viktige nettverk og verktøy for samarbeid og informasjonsutveksling, som databasen for varsling knyttet til produktsikkerhet (RAPEX), kosmetikkdatabasen, og it-verktøy for håndhevingsmyndigheter. Norske forbrukere kan få råd og bistand fra Forbruker Europa, som er delfinansiert av programmet, og forbrukerne kan benytte den felleseuropeiske klageportalen for å finne rett klageorgan og sende klager i forbindelse med netthandel.

Utviklingen på forbrukerområdet preges av stadig større internasjonalisering. EUs prioriteringer og satsning på forbrukervern globalt kommer dermed også norske forbrukere til gode. Det er i norsk interesse å delta i europeisk samarbeid og utviklingen av europeisk forbrukerpolitikk,  og dermed også globalt samarbeid og global politikkutvikling. Det europeiske samarbeidet betyr i praksis mye for norsk forbrukervern, for eksempel gjennom felles aksjoner rettet mot store, globale aktører som ikke respekterer forbrukerrettighetene. Deltakelse i forbrukerprogrammet er i praksis obligatorisk, fordi det finansierer en rekke tiltak Norge er forpliktet til å delta i etter EØS-avtalen. Samtidig er erfaringene fra gjeldende og tidligere program at deltakelsen er viktig for å sikre et godt forbrukervern i Norge. Deltakelse blir stadig viktigere, i lys av økt netthandel, digitalisering og globalisering.  

Konkurransekraft for små og mellomstore bedrifter (ansvarlig departement: NFD) 

COSME har som formål å styrke konkurransekraften og bærekraften til europeiske bedrifter samtidig som man sikrer likeverdige forhold og et åpent og konkurransedyktig indre marked. Programmet er rettet mot små og mellomstore bedrifter og entreprenører. COSME var tidligere et eget program hvor Norge ikke deltok i inneværende periode, men kun hadde en tredjelands-assosiering til Enterprise Europe Network (EEN). Full deltakelse i COSME gir i tillegg til EEN også tilgang til klyngevirkemidler, skaleringsvirkemidler og mentorordninger rettet mot SMBer og entreprenører. Norge har et stort antall oppstartselskaper som vil kunne søke på ordingene. Små og mellomstore bedrifter utgjør størstedelen av europeisk økonomi og er dermed en sentral faktor for sysselsetting og innovasjon. Små og mellomstore bedrifter er medvirkende til å omstille og modernisere næringslivet i en grønn og mer digital retning. COSME vil dermed bidra til å støtte små og mellomstore bedrifter i å øke ressurseffektivitet og å utvikle miljøvennlige høy-kvalitetsprodukter og tjenester som igjen bidrar til å forbedre bedriftenes konkurransedyktighet på det globale markedet.  COSME kan bedre norske SMB'ers markedsadgang gjennom en rekke ordninger. Bedre tilgang til det indre marked kan gi viktige vekstmuligheter for norske bedrifter. Norske aktører kan videre ha gode forutsetninger for å hente tilbake midler fra programmet, da særlig fra klyngevirkemidlene. De norske klyngene har de senere årene vært best i Europa på retur fra EUs klyngemidler. Disse virkemidlene er fra 2021 en sentral del av COSME. COSME har videre en tett kobling mot Horisont Europa og bruken av Enterprise Europe Network for å følge opp bedrifter som har lykkes i Horisont Europa. For å kunne trekke ut synergiene er det derfor nødvendig å delta i både Horisont Europa og COSME.

Et effektivt indre marked (ansvarlig departement: NFD, FIN) 

  • Indre marked:

"Indre markedsverktøy" (NFD) finansierer drift og utvikling av samarbeidsverktøy i det indre marked, som den uformelle problemløsningsmekanismen SOLVIT og myndighetssamarbeidet i informasjonssystemet for det indre marked (IMI). Midlene bidrar også til informasjonstjenesten Ditt Europa. Norsk deltakelse i disse aktivitetene gir norske borgere og bedrifter mulighet til å få kostnadsfri hjelp og rådgivning til å bedre benytte sine rettigheter i det indre marked. Norge er forpliktet til å bidra til disse verktøyene i henhold til EØS-avtalen.

"Videreutvikling av det indre marked for varer og tjenester" (NFD) finansierer bl.a. evaluering av EØS regelverk og utvikling av informasjons- og opplæringsmateriell. Deltakelse i disse elementene er viktige bidrag til å styrke og videreutvikle det indre marked, i tillegg til at de bidrar til å øke kjennskapen til norsk deltakelse i det indre marked. Deltakelse i disse elementene i praksis obligatorisk, siden de finansierer en rekke tiltak Norge er forpliktet til å delta i etter EØS-avtalen.

"Selskapsrett og hvitvasking" (NFD) omfatter bl.a. informasjonsutveksling mellom foretaksregistrene i medlemsstatene, tilgang til og utnyttelse av digitale løsninger for å stifte, omdanne og drive selskaper, og vedlikehold av regelverk og utvikling av prinsipper for eierstyring og selskapsledelse. Videre omfatter programelementet utfordringer som digitalisering og endrede forretningsmodeller skaper for eierstyring og selskapsledelse. Elementet omfatter også tiltak som skaper kontakt med og innhenter opplysninger fra privat sektor, og aktører som representerer næringsaktørene. Samspillet mellom og tilgangen til opplysninger fra foretaksregistrene er en del av arbeidet og inngår som et sentralt element for å forbedre den digitale tilgangen for brukerne, og å gjøre denne sikrere. Arbeidet med med regelverket som gjelder styrerepresentanters forpliktelser og ansvar videreføres i tillegg til arbeidet med utfordringer knyttet til hvitvasking og annen kriminalitetsforebygging, inkludert særskilte tiltak for å kunne benytte virtuell valuta. Innsatsen fremover vil også dreie seg om betydning av de traktatfestede rettigheter som også gjelder for juridiske personer, og virkemidler knyttet til et grønt skifte. Deltakelse i dette programelementet omfatter sentrale deler av selskapsretten som er av grunnleggende betydning for at norske foretak skal kunne delta i det indre marked på like vilkår.

"Gjennomføring og utvikling av det indre markedet for finansielle tjenester" (FIN) bidrar til å gjøre Europakommisjonen i stand til å overvåke effektiviteten av reformer og å respondere på fremvoksende finansiell risiko, samt sikre at EU-regelverk er fullstendig implementert. Programelementet skal bidra til en bedre vurdering av mulig fremtidig regelverk og tidligere vedtatt regelverk, særskilt med henblikk på effektivitet. Det skal også legge til rette for mer effektiv informasjonsutveksling og dialog med berørte aktører.  Regelverket og politikkutviklingen på finansmarkedsområdet i Norge preges i stor grad av utviklingen i EU, og det er dermed viktig for norske interesser at det er gode og inkluderende prosesser når nytt regelverk skal utformes og når eksisterende regelverk skal evalueres. Rettsakter fra EU dekker i all hovedsak hele finanssektoren, og det har dermed betydning for en lang rekke aktører at regelverket er effektivt og godt utformet. Felles regelverk i hele det indre marked er positivt for norsk næringsliv som får bedre tilgang til kapital, for det norske finansmarkedet som blir mer stabilt, og for norsk finansnæring som kan tilby sine tjenester i hele Europa. Det er også i tråd med norske interesser at Europakommisjonen er i stand til å overvåke hvorvidt rettsakter på finansmarkedsområdet er implementert i hele det indre marked.

 "Konkurransepolitikk for et sterkere EU i den digitale tidsalder" (NFD) skal bidra til utvikling og utforming av regelverket på konkurransefeltet samt btil utvikling av konkurransepolitikk og -regelverk, og en effektiv håndheving av reglene om offentlig støtte og konkurranse i fremtiden, sett i lys av digital utvikling. Programelementet omfatter både kartellforebyggende lovgivning, regulering av fusjoner og offentlig støtte. Videre skal elementet styrke og utvide det pågående samarbeidet mellom europeiske konkurransemyndigheter, og med tredjeland. Det er også et mål å øke kunnskapen om konkurransepolitikk hos borgerne. Elementet skal bidra til sunn konkurranse og like konkurransevilkår, og gi forbrukere og bedrifter, særlig SMBer, mulighet til å høste fordeler forbundet med det indre markedet. Det er sannsynlig at fremtidig samarbeid på konkurranseområdet mellom landene i EØS-området vil foregå innenfor rammene av dette programelementet. Siden Norge gjennom EØS-avtalen har konkurranseregler som tilsvarer regelverket i EU, er norsk deltakelse i programmet en viktig forutsetning for å sikre norsk innflytelse på utvikling av politikken og regelverket på konkurranseområdet.

  • Markedstilsyn for varer (NFD)

Dette delprogrammet finansierer grensekryssende samarbeid om markedstilsyn for varer mellom markedstilsynsmyndigheter og andre relevante myndigheter i medlemslandene, spesielt innenfor rammen av EUs nettverk for markedstilsyn (EU Product and Compliance Network, EUPCN). Dette omfatter bl.a. felles elektroniske informasjons- og kommunikasjonssystemer for markedstilsynene og relevante myndigheter, felles aktiviterer og undersøkelser av varer, inkludert varer som selges online, og oppfølging av nasjonale markedstilsynsstrategier, kunnskapsinnhenting, testkapasitet og -fasiliteter, fagfellevurderinger, opplæringsprogrammer, og teknisk assistanse til og kapasitetbygging hos markedstilsynsmynidghetenen. Et effektivt markedstilsyn for varer i det indre marked er avgjørende for å forhindre at skadelige produkter tilbys i Norge, og forhindre at næringsdrivende som ikke oppfyller kravene gis et konkurransefortrinn sammenlignet med næringsdrivende som opererer i tråd med EU-retten. Ifølge Europakommisjonen er markedstilsynsmyndigheter i det indre marked ofte underfinansiert, og begrenset av nasjonale grenser, mens varehandelen er grensekryssende. Markedstilsynsmyndighetene har særlig utfordringer med å spore ulovelige varer som selges over nett fra tredjeland. Mangel på tilgang til disse varene gjør det også utfordrende for markedstilsynsmyndighetene å foreta risikovurderinger og testing. Utvidet samarbeid og informasjonsdeling mellom markedstilsynsmyndighetene på tvers av det indre marked følger av Forording (EU) 2019/1020 om markedstilsyn og produktsamsvar som skal anvendes i EU fra 16. juli 2021.

Europeisk statistikk (ansvarlig departement: FIN)

Programmet har som hovedformål å løpende kunne underbygge utarbeidelsen, kontrollen og evalueringen av Den europeiske unions politikk med pålitelig, objektiv og sammenlignbar statistikk. EØS-avtalen medfører en omfattende økonomisk integrasjon mellom avtalepartene og forutsetter et nært samarbeid på statistikkområdet. Harmonisert statistikk er viktig for å kunne analysere utviklingen av det indre marked. Det statistiske samarbeidet har også nære forbindelser til en rekke samarbeidsområder som inngår i EØS-samarbeidet, som for eksempel miljø, utdanning, turisme og helse. Ifølge EØS-avtalens artikkel 76 skal avtalepartene påse at det utarbeides og spres enhetlige og sammenliknbare statistiske opplysninger, med sikte på å beskrive og overvåke alle relevante økonomiske, sosiale og miljømessige sider ved EØS-området. Avtalepartene skal utvikle og benytte harmoniserte metoder, definisjoner og klassifikasjoner samt felles programmer og framgangsmåter. Det skal også tas hensyn til behovet for konfidensiell behandling av statistiske data. Artikkelen viser til EØS-avtalens vedlegg XXI, som inneholder særlige bestemmelser om statistikk og til EØS-avtalens protokoll 30, som omhandler organiseringen av statistikksamarbeidet. Utkastet til EØS-komitébeslutning medfører ingen endringer i de organisatoriske rammene for statistikksamarbeidet, som er basert på et nært samarbeid mellom EUs Eurostat og EFTAs statistikkontor og de nasjonale statistikkmyndighetene. Alle hovedområdene i statistikkprogrammet skal anses relevant. Bredt europeisk samarbeid på statistikkområdet har bidratt til en klar kvalitetsheving av norsk statistikk, også ved at statistikken i økende grad er gjort sammenliknbar med andre europeiske lands statistikk. Deltakelse i denne programdelen er viktig for Norge ettersom det gir rammer og prioriteringer for statistikksamarbeidet. Norge er en aktiv partner i Det europeisk statistikksystem, og det er viktig for beslutningstakere og andre brukere av statistikk at norske data er inkludert og publisert på linje med EU-statenes.

Standarder for finansiell rapportering og revisjon (ansvarlig departement FIN)

Dette delprogrammet skal bidra til å sikre et velfungerende felles rammeverk for finansiell rapportering. Mange norske foretak og norske revisorer benytter seg av standarder utviklet som del av dette felles rammeverket. Delprogrammet innebærer økonomisk støtte til tre organisasjoner: International Financial Reporting Standards (IFRS) Foundation, European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG) og Public Interest Oversight Board (PIOB). IFRS Foundation utvikler finansielle regnskapsstandarder, og i tråd med EØS-regelverket må alle børsnoterte selskaper, herunder norske selskaper, følge IFRS i utformingen av sine konsernregnskap. Dette gir konsistent og sammenlignbar finansiell rapportering på tvers av EU og internasjonalt. EFRAG er en organisasjon som skal utvikle og fremme europeiske interesser i utviklingen av internasjonale standarder for finansiell rapportering. De vurderer nye IFRS-standarder og gir råd til Europakommisjonen om disse er i tråd med europeisk regelverk og dermed bør benyttes i EU. EFRAG driver i tillegg The European Corporate Reporting Lab, et initiativ som gjennom samarbeid med relevante aktører skal fremme innovasjon og «best practice» innenfor ikke-finansiell- og bærekraftsrapportering. PIOB er et organ som blant annet skal sikre at de internasjonale standardene for utførelse av revisjon (IASer), som følges av norske revisorer, er utformet i tråd med samfunnets interesser.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Stortinget ga 2. juni 2021 forhåndssamtykke til norsk deltakelse i programmet. Det er ventet at forordningen som etablerer programmet tas inn i EØS-avtalen høsten 2021.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Norsk deltakelse i programmet for det indre marked bidrar til arbeidet med å sikre at EUs politikk for det indre marked samsvarer med norske interesser. Deltakelse dekkes innenfor de ansvarlige departementers gjeldende rammer.

Nærmere om finansiering:

Årlig kontingent for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av ventet fremdrift under det enkelte program. Kontingenten betales samlet av Utenriksdepartementet, mot senere refusjon fra de ansvarlige departementer.

Delvis deltakelse i programmet for det Indre marked medfører forpliktelser i form av finansielle bidrag. Det er besluttet at programkontingenten dekkes innenfor de ansvarlige departementers gjeldende rammer. Rådet og Europaparlamentet er enige om en budsjettramme for programmet på 4,2 mrd. euro for perioden 2021-2027. For Norge vil programkontingenten for delvis deltakelse i programmet for det indre marked totalt utgjøre 548,3 mill. NOK (2021-priser) for hele perioden, basert på en eurokurs på 10,47.

Fordelingen mellom de ulike delene av programmet er for hele programperioden:

  • EUR 451 569 500 til Effektivt indre marked
  • EUR 105 461 000 til Markedstilsyn for varer
  • EUR 1 000 000 000 til COSME
  • EUR 220 510 500 til Europeisk standardisering
  • EUR 198 500 000 til Forbrukerbeskyttelse
  • EUR 1 680 000 000 til Mattrygghet
  • EUR 552 000 000 til Europeisk statistikk

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten behandles i SU indre marked hvor alle departementer deltar.

Vurdering

Det indre marked har et felles regelverk som skaper forutsigbarhet for alle som opererer i det. Dette er av stor betydning for norske virksomheter og borgere. Gjennom deltakelse i det indre markedet åpnes markedsmuligheter, og det legges til rette for et konkurransedyktig og internasjonalt rettet norsk næringsliv. Samtidig åpner et felles marked opp for mer effektiv utnyttelse av ressurser og bidrar til økt verdiskaping både i Norge og i Europa som helhet. Det indre marked er dermed en viktig kilde til norsk velferd. Det er derfor i norsk interesse at det indre marked fungerer godt. Et godt og velfungerende indre marked oppnås blant annet ved å fjerne handelshindre og skape homogenitet gjennom likt regelverk for alle deltakere i markedet, både bedrifter og borgere. EØS-avtalen er i kontinuerlig utvikling. Det er derfor viktig å aktivt arbeide for at EUs politikk for det indre marked samsvarer med norske interesser. Deltakelse i programmet for det indre marked, og dermed ulike aktiviteter og samarbeid som finansieres av programmet, vil være et viktig bidrag til dette arbeidet. Gjennom deltakelse i programmet vil norske synspunkter og erfaringer komme til uttrykk på politikkområder som er sentrale for norske bedrifter og borgere.

Andre opplysninger

Ettersom programmet er sektorovergripende vil denne forordningen behandles i WG ENTR, hvor NFD ved HP-EIM møter fast.

Status

Prosess i EU:

Forordningen ble vedtatt i EU 28. april 2021.

Prosess i Norge:

Arbeidet med Kommisjonens forslag til nytt langtidsbudsjett er nedfelt i en egen interdepartemental arbeidsgruppe i UD. Ansvaret for de ulike programmene som inngår i det nye langtidsbudsjettet ligger til de enhver tid ansvarlige fagdepartementene. Forordningen om nytt Indre markedsprogram koordineres av NFD som ansvarlig departement for det indre marked, mens de ulike programdelene ligger til ulike fagdepartement som nevnt over.

EFTA-landene ga en felles tilbakemelding til Kommisjonen om deltakelse i februar 2021. Stortinget har samtykket til norsk deltakelse.

Nøkkelinformasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
12.04.2021

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Nærings- og fiskeridepartementet
Informasjon fra departementet
Samtykkeproposisjon
Dato
09.04.2021
Annen informasjon