EU-programmet for det indre marked

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om etablering av programmet for det indre market, virksomheters konkurransekraft (herunder SMB) og europeisk statistikk samt opphevelse av forordning ((EU) nr. 99/2013, (EU) nr. 1287/2013, (EU) nr. 254/2014, (EU) nr. 258/2014, (EU) nr. 652/2014 and (EU) 2017/826

Proposal for Regulation of the European Parliament and of the Council establishing the Programme for single market, competitiveness of enterprises, including small and medium-sized enterprises, and European statistics and repealing Regulations (EU) No 99/2013, (EU) No 1287/2013, (EU) No 254/2014, (EU) No 258/2014, (EU) No 652/2014 and (EU) 2017/826

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 12.3.2019

Program eller byrå:
Program

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.3.2019)

Sammendrag av innhold
Europakommisjonen har i tilknytning til sitt nye langtidsbudsjettet for 2021-2027 lagt frem et forslag til en forordning om etablering av et indre markedsprogram. Programmet skal styrke videreutviklingen og styringen av det indre marked, og åpner for deltagelse for EØS EFTA statene. Tiltak som i dag finansieres gjennom fem separate programmer, foreslås samlet i ett program. I tillegg foreslås det å legge inn nye tiltak som alle har som formål å styrke og videreutvikle det indre marked. Programmets formål, budsjett, ulike typer finansiering og vilkår for å motta finansiering foreslås fastsatt i denne ene EU-forordningen.Det foreslås bevilget mer enn 4 milliarder euro fordelt på følgende områder; Mattrygghet, forbrukerbeskyttelse, konkurransekraft, et effektivt indre marked, europeisk statistikk og effektiv standardisering. I forslaget omtales også tiltak på områdene offentlige anskaffelser, statsstøtte og konkurransepolitikk.

Norge er del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. Et velfungerende indre marked er viktig for norske bedrifter og for verdiskapingen som helhet. Et felles regelverk skaper forutsigbarhet og likeverdige konkurransevilkår for alle som opererer i det indre marked. Det er en forutsetning for at næringslivet skal kunne utnytte sine muligheter i EØS.

Mer om de ulike programdelene som legges inn i det nye indre markedsprogrammet:

Mattrygghet (ansvarlig departement: LMD, HOD, NFD)

Hovedmålsettingen med delprogrammet mattrygghet er å sikre en høy grad av beskyttelse av helse hos mennesker, dyr og planter. En hovedvekt av tiltak vil være økonomiske bidrag ved tiltak for å kontrollere og bekjempe utbrudd av dyre- og plantesykdommer, samt styrking av det offentlig kontrollapparatet i matkjeden.

Dyrehelse vil utgjøre den største delen av programmet etterfulgt av plantehelse. Matdepartementene har ennå ikke vurdert EØS-relevans for denne delen av programmet. Relevante momenter i disse vurderingene er at Norge er en del av det indre marked på mattrygghetsområdet og implementerer de aller fleste rettsaktene knyttet til området "food chain". Dette kan tilsi at programdelen er EØS-relevant. Videre faller deler av programmet utenfor EØS-avtalens virkeområde, f.eks plantehelse.

Det tidligere programmet (2014-2020), som omfattet de finansielle sidene ved bekjempelsestiltak knyttet til dyre- og plantesykdommer, ble av både Kommisjonen og EØS/EFTA-statene ansett for ikke å være EØS-relevant. Disse forholdene kan tilsi at programdelen ikke er EØS-relevant. Det er usikkert hvorvidt det er ønskelig, eller aktuelt bare å delta på utvalgte deler av programmet. Norge har tidligere deltatt i deler av det tidligere programmet, men uten å ha vært finansielt forpliktet. Dette gjelder for eksempel "Better Training for Safer Food"

Forbrukerbeskyttelse (ansvarlig departement: BLD, FIN)

Forbrukerverndelen av det nye Indre markedsprogrammet er i stor grad en videreføring av gjeldende program (Forbrukerprogrammet 2014-2020) og etter forslaget vil utgiftene ligge på omtrent samme nivå som i gjeldende program. Norge har deltatt i Forbrukerprogrammet siden år 2000. Programmet vurderes som EØS-relevant. I tillegg til å dekke forbrukernes juridiske rettigheter (regler om kontrakter, markedsføring, angrerett osv) dekker denne delen av programmet også produktsikkerhet, forbrukerinformasjon, tilsyn og håndheving. Formålet med programmet når det gjelder forbrukervern er indikert i artikkel 3.2 (d)(i); "å fremme forbrukerinteresser og sikre et høyt nivå på forbrukervern og produktsikkerhet ved å styrke, hjelpe, og informere forbrukere, næringsdrivende og sivilt samfunn. Sikre et høyt nivå på forbrukervernet, bærekraftig forbruk og produktsikkerhet ved å støtte håndhevingsmyndigheter og forbrukerorganisasjoner og felles tiltak. Sikre at alle forbrukere har tilgang til tvisteløsning, og at det framskaffes adekvat informasjon om markeder og forbrukere."

I og med at forbrukervern i neste programperiode vil inngå i et større program, beskrives målsettingene og tiltakene (artikkel 8) for alle aktører i det indre marked, det være seg forbrukere, sluttbrukere, sivilt samfunn, offentlige myndigheter eller næringsdrivende.

Tiltakene på forbrukerfeltet vil i stor grad være en videreføring av tiltakene i gjeldende program:

• Informasjon, utveksling av "beste praksis", opplæring og utveksling av ansatte mellom for eksempel ulike lands håndhevingsmyndigheter

• Støtte til tiltak for å ivareta deltakelse i politikkutvikling, herunder støtte til BEUC (den europeiske paraplyorganisasjonen for forbrukerpolitikk) og ANEC (den europeiske paraplyorganisasjonen for standardisering). Disse er nevnt som utpekte stønadsmottakere i artikkel 10

• Kapasitetsbygging og koordinering av felles tiltak som "sweeps" og felles håndheving ved overtredelser som rammer mange land, for eksempel i nettverket av håndhevingsorganer (CPC).

• Studier og analyser som underlag for politikkutforming. Consumer Scoreboard er nevt som en indikator.

• IKT-verktøy for samarbeid; RAPEX for produktsikkerhet og CPCS for samarbeid mellom håndhevingsmyndighetene for forbrukervernregler. Støtte til drift av de europeiske forbrukerkontorene European Consumer Centres (i Norge ivaretatt av Forbruker Europa) som finansieres 50% av programmet.

I tillegg til videreføring av gjeldende forbrukerprogram, inneholder også denne delen av indre markedsprogrammet en videreføring av programmet "Enhancing the involvement of consumers and other end-users in Union policy-making in Financial Services". Formålet med dette programmet er å styrke deltakelsen av forbrukere, andre sluttbrukere av finansielle tjenester og sivilt samfunn i politikkutvikling for finansielle tjenester, samt å fremme en bedre forståelse av den finansielle sektoren, artikkel 3.2 (d) (ii). Norge deltar ikke i dette programmet i nåværende periode 2017-2020.

Konkurransekraft for små og mellomstore bedrifter (ansvarlig departement: NFD)

Kommisjonen foreslår som en del av det nye Indre markedsprogrammet å styrke støtten til små og mellomstore virksomheter for at de skal skalere og utvide virksomheten internasjonalt. Dette bygger videre på det nåværende programmet "Competitiveness of Enterprises and Small and Medium-sized Enterprises" (COSME). Norge deltar i dag ikke i dette programmet. COSME tar utgangspunkt i en markedssvikt-begrunnelse knyttet til SMBer og tilgang på finansiering. Programmet skal bidra med effektiv støtte til SMBer gjennom hele livssyklusen. Det er satt av om lag 1 mrd Euro til virkemidler under COSME.

I tillegg er det foreslått 2 mrd Euro til finansielle instrumenter som legges til InvestEU-programmet hvor deltakere i det Indre markedsprogrammet har tilgang under det såkalte SMB-vinduet. En sentral problemstilling fremover blir hvordan InvestEU-programmet og det Indre markedsprogrammet virker sammen og hvilke muligheter EØS/EFTA landene har til å delta og få tilgang til de ulike instrumentene. Disse problemstillingen blir særlig aktuelle dersom Norge deltar i bare ett eller deler av programmene. Dersom Norge beslutter å delta i COSME under Indre markedsprogrammet, henvises det til EØS-avtalen, Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter.

Et effektivt indre marked (ansvarlig departement: NFD, FIN)

Dette delprogrammet skal bidra til å støtte opp under og videreutvikle et velfungerende indre marked. Delprogrammet slik det foreligger nå inkluderer seks forskjellige deler hvorav fem av dem er videreføring av eksisterende programmer/budsjettlinjer. Norge deltar i dag i fire av disse. Dette gjelder:

• Drift og utvikling av det indre makred for varer og tjenester (NFD)

• Indre markedsverktøy (Solvit, IMI etc) (NFD)

• Selskapsrett og hvitvasking (NFD)

• Gjennomføring og utvikling av et indre marked for finansielle tjenester (FIN)

Norge deltar i dag ikke i følgende programdel:

• Utvikling og støtte til toll og skattepolitikk (FIN)

I tillegg legger Kommisjonen opp til et helt nytt program:

• Konkurransepolitikk for et sterkere EU i den digitale tidsalder (NFD)

EØS-EFTA landene har siden 2004 bidratt med finansiering av Europakommisjonens aktiviteter knyttet til gjennomføring og utvikling av det indre marked gjennom ulike budsjettlinjer. De norske bidragene gis i dag som tilskudd over bestemte budsjettlinjer i EUs budsjett, og det at flere budsjettlinjer inkluderes i et og samme delprogram vil i praksis ikke bety de store endringene for Norge, annet enn en mulig samling av de ulike budsjettlinjene til en. Det vurderes dithen at deltakelse i aktivitetene i delprogrammet er viktige bidrag til å styrke og videreutvikle det indre marked, samt øke kjennskapen til norsk deltakelse i det indre marked og vil således bidra positivt til verdiskapingen i Norge og ellers i EØS. Regjeringen ønsker å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge og andre land i Europa, og dette målet oppnås bl.a. gjennom deltakelse i EU-programmer og bidrag til Europakommisjonens arbeid med det indre marked.

Når det gjelder det nye programelementet konkurransepolitikk for et sterkere EU i den digitale tidsalder er målet å (1) sikre at håndheving av konkurranseregelverk og veiledning om policy støttes av verktøy og infrastruktur, samt ekstern teknisk støtte og informasjon, (2) styrke, fordype og utvide partnerskapet med europeiske myndigheter, herunder nasjonale konkurransemyndigheter og domstoler, gjennom både direkte kontakt og interoperable IT-infrastruktur for utveksling av konfidensielle opplysninger, (3) styrke, fordype og utvide samarbeid og partnerskap med 3. lands myndigheter, herunder konkurransemyndigheter, for å styrke konkurransedisiplinene til fordel for det indre marked og (4) øke kunnskapen om EUs konkurransepolitikk hos en bredere gruppe av aktører som er berørt av konkurransereglene, for styrke effektiviteten og legitimiteten av konkurransereglene.

Slik delprogrammet nå er utformet vil fortsatt deltakelse i de deler av det nye indre markedsprogrammet som Norge har deltatt i være naturlig og ønsket sett fra norsk side. De elementene av programmet som Norge ikke har deltatt i pr. i dag samt den nye programdelen om konkurransepolitikk må bli gjenstand for en vurdering i ansvarlig departement.

Europeisk statistikk (ansvarlig departement: FIN)

EØS-avtalen medfører en omfattende økonomisk integrasjon mellom avtalepartene og forutsetter et nært samarbeid på statistikkområdet. Hovedmålet med felles europeisk statistikk er å kunne underbygge utarbeidelsen, kontrollen og evalueringen av EUs politikk med pålitelig, objektiv og sammenlignbar statistikk. Harmonisert statistikk er viktig for å kunne analysere utviklingen av det indre markedet. Statistikksamarbeidet har også nære forbindelser til en rekke samarbeidsområder som inngår i EØS-samarbeidet, som for eksempel miljø, utdanning, turisme og helse. Det europeiske statistikksamarbeidet har bidratt til en klar kvalitetsheving av norsk statistikk, også ved at statistikken i økende grad er gjort sammenlignbar med andre europeiske lands statistikk. Norge, Island og Liechtenstein deltar i gjeldende statistikkprogram, som omfatter perioden 2018-20.

En videreføring av dette arbeidet vurderes som naturlig og ønsket sett fra norsk side.

Effektiv standardisering (ansvarlig departement: NFD)

Kommisjonen foreslår at aktiviteter knyttet til europeisk standardisering legges inn i det nye Indre markedsprogrammet. Formålet med programdelen er å finansiere europeisk standardisering og interesseorganisasjoners deltakelse i utviklingen av europeiske standarder. Europeiske standarder bidrar til å støtte opp under et velfungerende indre marked, bl.a. ved at bruk av harmoniserte europeiske standarder demonstrerer at et produkt oppfyller krav i EUs regelverk. Europakommisjonen utarbeider bl.a. et årlig arbeidsprogram som legger føringer for EUs finansielle bidrag til europeiske standardiseringsaktiviteter.

Europeisk standardisering er regulert av Europaparlaments- og rådsforordning nr. 1025/2012, som er implementert i norsk rett. Forordningen regulerer samarbeidet mellom de europeiske standardiseringsorganisasjonene, nasjonale standardiseringsorganisasjoner, EØS-statene og Europakommisjonen. Det foreslås ingen endringer knyttet til forordningen, som fremdeles vil ligge til grunn for europeisk standardisering i det nye indre markedsprogrammet, jf. artikkel 8(4) i den nye forordningen. Det synes derfor ikke å ha noen reelle konsekvenser at finansieringen av europeisk standardisering flyttes inn under det nye indre markedsprogrammet.

Norges bidrag til europeisk standardisering går gjennom EFTA. EFTAs finansiering av, og arbeid med europeisk standardisering vurderes i EFTAs TBT-komité.

EFTA støtter standardisering gjennom direkte økonomiske bidrag til de europeiske standardiseringsorganisasjonene og Annex III-organisasjonene (interesseorganisasjoner f.eks. for å ivareta forbrukerhensyn). Det må vurderes hvorvidt EFTA skal eller må endre finansieringsmodellen; fra direkte bidrag til indirekte bidrag gjennom faste beløp til det nye Indre markedsprogrammet, slik EØS EFTA-landene gjør i en del av Kommisjonens programmer. Måten EFTA finansierer europeisk standardisering, gjennom direkte bidrag, har gjort EFTA synlighet samt at innsatsen over mange år har gitt innflytelse på arbeidet. Et annet spørsmål som må avklares er hvordan Sveits, som ikke er tilknyttet gjennom EØS-avtalen, eventuelt vil kunne delta i standardiseringsdelen av det nye Indre markedsprogrammet. Finansieringen av europeisk standardisering er et felles samarbeid mellom alle de fire EFTA-landene.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Dersom to eller flere EFTA-land beslutter å delta i hele eller deler av programmet, vil forordningen tas inn i EØS-avtalens protokoll 31, med eventuell tilpasningstekst hvis det er behov for det. Innlemmelsen i EØS-avtalen vil ikke i seg selv kreve lov- eller forskriftsendringer. Stortingets samtykke til EØS-komiteens beslutning må innhentes siden deltakelse vil få budsjettmessige konsekvenser jf. EØS-avtalen art.103.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Årlig kontingent for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av ventet fremdrift under det enkelte program. Kontingenten betales samlet av Utenriksdepartementet, mot senere refusjon fra departementene som er ansvarlige for oppfølging av de enkelte programmene.

Europakommisjonens forslag til nytt Indre markedsprogram samler aktivitetene i fem programmer innen ulike sektorer som tidligere er finansiert ved bidrag til flere budsjettlinjer. Programmet omfatter både programmerdeler og budsjettlinjer som Norge deltar og betaler for i dag, men også programmer hvor Norge p.t. ikke deltar. I tillegg foreslås det som redegjort for over nye elementer. Vurdering og tilrådning av deltagelse i indre markedsprogrammet, helt eller delvis, vil i noen grad avhenge av programmets endelige utforming.

Slik forslaget nå ligger innebærer det en en økning i de totale kostnadene for aktivitetene knytte til det indre marked som nå samles i dette programmet. Storbritannias uttreden av EU vil også føre til at programbudsjettet fordeles over færre medlemsland, noe som kan innebære økte kostnader for alle deltakende land. Totalkostnaden for norsk deltakelse i det nye Indre markedsprogrammet er p.t. ikke kjent.

For de aktivitetene som viderefører deltagelse i ulike aktiviteter og programmer forventes ingen støre administrative konsekvenser. Samling av aktivitetene og programdelene kan på sin side medføre en forenkling knytte til årlig klarering av bidrag som i dag fordrer innlemmelse av de enkelte programpostene i EØS-avtalen.

Nærmere om finansiering:

Deltakelse i hele eller deler av programmet medfører forpliktelser i form av finansielle bidrag. Det er foreslått en totalramme for programmet for perioden 2021-2027 på 4 089 millioner euro, med en fordeling mellom programmene, se nedenfor. Endelig kostnadsramme vil ikke bli fastlagt før forslaget blir vedtatt i EU. Storbritannias uttreden av EU vil også kunne få konsekvenser. Den årlige kontingenten fastsettes i euro, og vil variere avhengig av framdrift i programaktivitetene og proporsjonalitetsfaktorens størrelse. Proporsjonalitetsfaktoren beregnes på grunnlag av deltakende EFTA-lands brutto nasjonalprodukt (BNP) i forhold til BNP i EUs medlemsland, og vil dermed variere fra år til år, men ligger for tiden på 2,2%.

Fordelingen mellom de ulike delene av programmet er etter forslaget for hele programperioden (i millioner euro):

Competitiveness and Small and Medium-sized Entreprises (COSME) 1000
Food safety 1680
Statistics 552
Consumer 199
Internal Market 438
Standardisation 221

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten behandles i SU indre marked hvor alle departementer deltar.

Vurdering
Forordningens artikkel 5 åpner for tredjelands, herunder EØS EFTA statenes, deltagelse i programmet. Kommisjonens forslag til et nytt indre markedsprogram reiser flere spørsmål som det er viktig å få avklart. Forslaget slår sammen fem separate programmer som Norge ikke deltar i fullt ut per i dag samt at aktiviteter som vi i dag bidrar til gjennom overføring av midler til separate budsjettlinjer i Kommisjonens budsjett (eks. IMI, SOLVIT) nå samles til ett og samme program. Vi har mottatt signaler fra Kommisjonen som tilsier at det skal være mulig å delta på deler av programmet, og at de budsjettlinjer som man i dag betaler for fortsetter som tidligere. Dette er noe man må få endelig avklart før man tar en endelig avgjørelse om deltakelse.

Andre opplysninger
Ettersom det foreslåtte programmet er sektorovergripende vil denne forordningen behandles i WG ENTR, hvor NFD ved HP-EIM møter fast.

Status

Prosess i EU:

Forslaget til forordning ligger til behandling i EP og har vært gjennom Rådet hvor det foreligger en "partial general approach" til forordningen. Rådet har et utestående punkt før diskusjonene ferdigstilles (art. 14). Rådet er på generelt grunnlag positiv til Kommisjonens forslag til et nytt indre markedsprogram. Rådet merket seg Kommisjonens forklaring på bakgrunnen for at disse samles i ett program; Det nye indre markedsprogrammet vil bidra til å forenkle, strømlinjeforme og utnytte synergier mellom de ulike aktivitetene, redusere overlapp og sørge for en mer fleksible og kostnadseffektive finansielle rammeverktøy.

Det forventes at Rådet stemmer over forslaget i mot slutten av Q1 2019. Forordningen er forventet å tre i kraft i fom. 1. januar 2021.

Prosess i Norge:

Arbeidet med Kommisjonens forslag til nytt langtidsbudsjett er nedfelt i en egen interdepartemental arbeidsgruppe i UD. Ansvaret for de ulike programmene som inngår i det nye langtidsbudsjettet ligger til de enhver tid ansvarlige fagdepartementene. Forordningen om nytt Indre markedsprogram koordineres av NFD som ansvarlig departement for det indre marked, mens de ulike programdelene ligger til ulike fagdepartement som nevnt over.

Hvert enkelt departement må selv avklare deltakelse i relevante programdeler samt avklare finansiering. Deltakelse i programmene vil også bli tema i relevante EFTA-arbeidsgrupper.

EFTA-landene skal etter planen gi en samlet foreløpig tilbakemelding til Kommisjonen om deltakelse i februar 2020. Endelig tilbakemelding til Kommisjonen er februar 2021. Dersom deltakelse i programmene har budsjettmessige konsekvenser, må dette behandles i den ordinære budsjettprosessen før en evt. forpliktelse om deltakelse. Dette tilsier at finansiering og deltakelse fra norsk side må avklares i løpet av budsjettprosessen for 2021, dvs i starten av 2020.

Nøkkelinformasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Nærings- og fiskeridepartementet
Informasjon fra departementet