Europeisk personlig pensjonsordning

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1238 av 20. juni 2019 om et paneuropeisk personlig pensjonsprodukt (PEPP)

Regulation (EU) 2019/1238 of the European Parliament and of the Council of 20 June 2019 on a pan-European Personal Pension Product (PEPP)

Siste nytt

Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 25.7.2019

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 23.8.2019)

Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2019/1238 om et felles europeisk personlig pensjonsprodukt (PEPP) ble vedtatt i EU 20. juni 2019. Forordningen trer formelt i kraft i EU 14. august 2019. Reglene får anvendelse i EU ett år etter at nivå 2-rettsakter til forordningen er publisert i EU-tidene.

Forordningen er en del av EU-kommisjonens arbeid med å legge til rette for en kapitalmarkedsunion. Et formål med forordningen er å imøtegå utfordringene som følge av en aldrende befolkning og vedvarende lave renter ved å legge til rette for flere langsiktige investeringer på kapitalmarkedene. Det kan gi bedre avkastning for den som sparer enn tradisjonell sparing på bankkonto. Videre skal forordningen bidra til økte valgmuligheter for pensjonssparing, særlig for arbeidstakere som flytter over landegrenser. Forordningen skal videre bidra til å etablere et felles marked for tilbydere av personlige pensjonsprodukter i EU. Et større europeisk marked for individuell pensjonssparing kan også gjøre det enklere å skaffe kapital til å finansiere langsiktige investeringer og bidra positivt til realøkonomien.

De personlige pensjonsproduktene som forordningen regulerer skal være et individuelt, ikke arbeidsmarkedsrelatert pensjonsspareprodukt som er tegnet frivillig av en fysisk person med henblikk på lansiktig pensjonssparing. Produktene vil være et supplement til eksisterende statlige og private pensjonsordninger, og skal ikke erstatte eller harmonisere eksisterende nasjonale ordninger for privat pensjonssparing.

Forordningen pålegger ingen å tilby PEPP-produkter, men bare produkter som er registrert etter reglene i forordningen kan markedsføres og distribueres i EU under betegnelsen "PEPP" eller "paneuropeisk/ felles europeisk personlig pensjonsprodukt".

Bare kredittinstitusjoner, forsikringsforetak, tjenestepensjonsforetak, verdipapirforetak med tillatelse til å drive porteføljeforvaltning, forvaltningsselskaper for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond kan søke om registrering av et PEPP-produkt. Foretakets nasjonale tilsynsmyndigheter avgjør søknader om registrering. EIOPA (EUs finanstilsyn) skal føre et sentralt, offentlig register over alle personlige pensjonsprodukter som er registrert etter forordningen. Et PEPP-produkt kan bare tilbys og distribueres når det er registrert i EIOPAs register.

Foretak som tilbyr PEPP-produkter vil være underlagt både reglene i PEPP-forordningen og den relevante sektorlovgivningen som gjelder for foretaket. Et foretak som vil tilby eller distribuere PEPP-produkter i andre medlemsstater, må herunder overholde sektorlovgivningen som gjelder for den aktuelle typen foretak når det gjelder etableringsrett og rett til å yte grensekryssende tjenester. I tillegg må foretaket ha meddelt at det vil åpne en underkonto for vertsstaten produktet skal tilbys i etter reglene i PEPP-forordningen.

PEPP-forordningen inneholder en rekke bestemmelser som skal ivareta hensynet til forbrukerbeskyttelse. Blant annet skal tilbydere og distributører av personlige pensjonsprodukter opptre i tråd med god forretningsskikk. Videre skal kundene få nærmere angitte opplysninger om produktet (PEPP-KID) og rådgivning før avtale inngås. Det stilles også nærmere krav til forsvarlig kapitalforvaltning. PEPP-tilbyderen kan tilby den som skal spare opptil seks investeringsalternativer. Et av alternativene skal være et grunnleggende/standard PEPP-produkt. Det skal være et produkt med egenskaper som har til formål å hindre at oppsparte midler går tapt, i form av en garanti eller andre risikoreduserende teknikker. Omkostninger og gebyrer knyttet til slike produkter kan ikke oversige én prosent av årlig oppspart kapital. Forordningen overlater til medlemsstatene å fastsette vilkår for de nasjonale underkontoene i oppsparingsfasen utover det som følger av forordningen, som for eksempel minimums- og maksimumsinnbetalinger.

Personer som sparer i et personlig pensjonsprodukt har rett til å fortsette å innbetale på PEPP-kontoen når de flytter til en annen medlemsstat. Den som sparer skal dessuten ha rett til å skifte tilbyder, også på tvers av landegrenser.

Den som sparer i et personlig pensjonsprodukt skal kunne velge mellom å få utbetalt de oppsparte midlene som et engangsbeløp, annuitet, såkalt "drawdown-betalinger", eller en kombinasjon av nevnte alternativer. Forordningen overlater til medlemsstatene å fastsette regler for utbetalingsfasen utover det som følger av forordningen, herunder å bestemme minimumsalder for start av utbetalinger.

Forordningen inneholder hjemler for EU-kommisjonen til å vedta utfyllende regler om blant annet hvilken nøkkelinformasjon som skal gis om produktene.

Nasjonale tilsynsmyndigheter for PEPP-tilbyderen skal føre løpende tilsyn med overholdelsen av reglene i forordningen. Forordningen inneholder også bestemmelser om tilsynsmessige virkemidler og sanksjoner. Blant annet skal nasjonale tilsynsmyndigheter kunne ilegge overtredelsesgebyr og ledelseskarantene. Videre skal nasjonale tilsynsmyndigheter kunne forby eller begrense markedsføring eller distribusjon av et PEPP-produkt i eller fra sin medlemsstat (produktinngrep). I særlige tilfeller der det er nødvendig å gripe inn umiddelbart for å forhindre skader, skal nasjonale tilsynsmyndigheter kunne fatte midlertidig vedtak om produktinngrep. Videre skal EIOPA også kunne fatte vedtak om produktinngrep hvis nasjonale tilsynsmyndigheter ikke har iverksatt tiltak, eller hvis tiltakene som er iverksatt ikke imøtegår trusselen i tilstrekkelig grad med videre.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Fremtidige EØS-forpliktelser som tilsvarer forordningen må gjennomføres som norsk lov ved inkorporasjon. Det vil si at det i loven tas inn en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk lov med de tilpasninger som følger av EØS-komitebeslutningen. Forordningen bør antakelig gjennomføres i en ny lov om felles europeisk personlig pensjonsprodukt.

Ifølge forordningen artikkel 65 skal EIOPA kunne fatte vedtak om produktinngrep som har direkte virkning for markedsaktører. Bestemmelsen gir EIOPA overnasjonal kompetanse, og må tilpasses når forordningen tas inn i EØS-avtalen. Det vil antakelig være EFTAs overvåkningsorgan som må fatte slike vedtak overfor norske markedsaktører/produkter.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Hvorvidt foretak ønsker å tilby personlige pensjonsprodukter, eller kunder ønsker å kjøpe produktene, er frivillig. Forordningen antas ikke å få uheldige økonomiske konsekvenser for næringslivet eller enkeltpersoner.

Finanstilsynet vil ha tilsynsansvar etter forordningen. Norge har allerede i dag et relativt godt eksisterende marked av individuelle pensjonsprodukter. Det vises også til at Norge nylig utformet egne regler om pensjonssparing i forskrift til skatteloven 25. oktober 2017 om individuell sparing til pensjon. Etterspørselen etter PEPP-produkter vil antakelig være lav. De administrative konsekvensene og kostnadene for myndighetene antas å være begrenset.

Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet har vurdert saken.

Vurdering
Forordningen antas å være EØS-relevant og akseptabel.

Forordningen artikkel 65 gir myndighet til EIOPA til å fatte overnasjonale vedtak om produktinngrep i visse situasjoner. Her må det gjøres tilpasninger for EFTA-statenes del ved innlemmelsen av forordningen i EØS-avtalen.

Norge kan vurdere å utvide skattefordelene for lignende nasjonale produkter til også å gjelde PEPP.

Andre opplysninger
PEPP hører inn under vedlegg IX i EØS-avtalen, men det må avklares i hvilket underkapittel den skal ligge.

Status
PEPP-forordningen ble vedtatt i EU og publisert i Official Journal 25. juli 2019. Forordningen trer i kraft i EU 14. august 2019. Reglene får anvendelse i EU ett år etter at nivå 2-rettsakter til forordningen er publisert i EU-tidene.

Direktivet er til vurdering på EFTA-siden for innlemmelse i EØS-avtalen.