Fusjonsdirektivet (10. selskapsdirektiv) om sammenslutning av selskaper over landegrensene

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/56/EF av 26. oktober 2005 om grenseoverskridende fusjoner av selskaper med begrenset ansvar

Directive 2005/56/EC of the European Parliament and of the Council of 26 October 2005 on cross-border mergers of limited liability companies

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 2.1.2018

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra St.prp. nr 34 (2006-2007))

Formålet med direktivet er å tilrettelegge for samarbeid og konsolidering av selskaper med begrenset ansvar i ulike EØS-stater. Ved å fjerne rettslige og administrative begrensinger i adgangen til å fusjonere på tvers av landegrensene vil direktivet kunne bidra til integrasjon av de europeiske markeder og gjøre det europeiske næringslivet mer fleksibelt og konkurransedyktig.

Direktivet omfatter fusjon av selskaper med begrenset ansvar når minst to av de fusjonerende selskapene er regulert av lovgivningen i ulike EØS-stater, jf. artikkel 1.

Et av grunnprinsippene i direktivet er at de deltakende selskapene skal oppfylle vilkårene som gjelder i sine respektive hjemland for nasjonale fusjoner, jf. artikkel 4 nr. 1 bokstav b, med mindre noe annet følger av direktivet ut fra hensynet til fusjonens grensekryssende art. Direktivet gir videre anvisning på en bestemt prosedyre for grensekryssende fusjoner som kommer i tillegg til de nasjonale regler.

I henhold til artikkel 5 skal ledelsen i de deltakende selskapene utarbeide en felles plan for den grensekryssende fusjonen. Fusjonsplanen skal sammen med enkelte nærmere angitte opplysninger offentliggjøres senest en måned før det skal treffes beslutning om fusjon, jf. artikkel 6.

Artikkel 7 pålegger ledelsen i hvert av selskapene å utarbeide en rapport som redegjør for de juridiske og økonomiske konsekvensene av fusjonen samt hvilke følger fusjonen kan få for selskapsdeltakerne, kreditorene og de ansatte. Rapporten skal gjøres tilgjengelig for selskapets aksjeeiere og ansatterepresentanter senest en måned før det skal tas stilling til fusjonen. Etter artikkel 8 skal selskapene også som hovedregel innhente en rapport fra en eller flere uavhengige sakkyndige som skal inneholde opplysninger blant annet om bytteforholdet mellom aksjene. Rapporten skal gjøres tilgjengelig for aksjeeierne senest en måned før fusjonsplanen skal behandles av kompetent selskapsorgan.

Beslutningen om fusjon skal som hovedregel treffes av generalforsamlingen i hvert av de fusjonerende selskapene, jf. artikkel 9. Det stilles likevel ikke ubetinget krav om at fusjonen skal godkjennes av generalforsamlingen i det overtakende selskapet.

I artikkel 10 og 11 er det gitt regler om lovlighetskontroll av fusjonen. Det skal utpekes en kompetent myndighet i hver av EØS-statene som skal prøve om selskapene oppfyller vilkårene etter nasjonale regler for å fusjonere. Dersom denne myndigheten finner at alle formaliteter som skal oppfylles forut for fusjonen er gjennomført, skal den utstede en fusjonsattest som bekrefter dette. Fusjonsattestene for hvert av selskapene skal sendes til den kompetente myndighet i den EØS-stat hvor det overtakende selskapet er hjemmehørende. Denne myndigheten skal, blant annet på grunnlag av fusjonsattestene fra de øvrige berørte myndighetene, prøve fusjonsvilkårene for så vidt gjelder gjennomføringen av den grensekryssende fusjonen.

Artikkel 12 har bestemmelser om fusjonens ikrafttredelse. Dersom fusjonen har trådt i kraft i samsvar med artikkel 12, kan den ikke senere erklæres ugyldig, jf. artikkel 17.

I artikkel 13 er det gitt nærmere bestemmelser om registrering av fusjonen, mens rettsvirkningene av fusjonen er regulert i artikkel 14.

For fusjoner mellom et morselskap og et heleid datterselskap er det i artikkel 15 foreskrevet en noe forenklet fusjonsprosedyre.

Spørsmål knyttet til arbeidstakernes innflytelse i det fusjonerte selskapet er behandlet i direktivet artikkel 16. Etter artikkel 16 nr. 1 skal det fusjonerte selskapet i utgangspunktet være underlagt registreringslandets bestemmelser om ansattes rett til representasjon i selskapets styrende organer. Fra dette utgangspunktet gjøres det imidlertid unntak dersom minst ett av de fusjonerende selskapene de siste seks månedene før offentliggjøringen av fusjonsplanen hadde mer enn 500 ansatte og selskapet er omfattet av de representasjonsordninger som er nevnt i direktiv 2001/86/EF artikkel 2 bokstav k. Videre gjelder utgangspunktet etter artikkel 16 nr. 1 ikke dersom de nasjonale reglene som finner anvendelse for det fusjonerte selskapet, ikke gir de ansatte minst like gode representasjonsrettigheter som de allerede hadde i selskapene som fusjonerer. I disse tilfellene skal det etableres et særlig forhandlingsutvalg som skal forhandle med styrene i de fusjonerende selskapene om en avtale vedrørende de ansattes medbestemmelse. Dersom slik avtale ikke nås innen seks måneder, eller tolv måneder dersom partene blir enige om å forlenge fristen, får standardbestemmelser om ansatterepresentasjon fastsatt i nasjonal lovgivning i medhold av direktiv 2001/86/EF anvendelse.

Hvis en ser bort fra de arbeidsrettslige reglene i artikkel 16, dekker ikke direktivet andre rettsområder enn de rent selskapsrettslige. For andre rettsområder, som for eksempel skatterett, regnskapsrett og konkurranserett, er det derfor den nasjonale rett i den enkelte EØS-stat som vil gjelde.

Fristen for å gjennomføre direktivet i nasjonal rett er 15. desember 2007.

Forholdet til norsk rett
Fusjon mellom norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper er regulert i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven). Reglene i aksjeloven eller allmennaksjeloven finner anvendelse for de fleste selskaper i norsk rett som direktivet vil gjelde for: aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, herunder forretningsbanker, forsikringsselskap og verdipapirforetak som er organisert som aksje- eller allmennaksjeselskap og europeiske selskap. Virkeområdet til fusjonsreglene i aksjeloven og allmennaksjeloven er imidlertid begrenset til norske selskaper. Med unntak av enkelte særregler om stiftelse av europeiske selskap og europeiske samvirkeforetak ved fusjon på tvers av landegrensene kan det ikke etter gjeldende rett gjennomføres en fusjon, i ordets rettslige forstand, mellom et norsk og et utenlandsk selskap. Direktivet vil på denne bakgrunn kreve lovendringer.

Justisdepartementet vil fremme en egen odelstingsproposisjon med forslag til lov om endringer av allmennaksjeloven og aksjeloven m.m.

Når det gjelder reglene i artikkel 16 om arbeidstakernes innflytelse i det fusjonerte selskapet, tas det sikte på å gjennomføre disse i forskrift.

Administrative og økonomiske konsekvenser
Direktivet retter seg hovedsakelig mot private rettsubjekter, og gir disse på visse vilkår mulighet til å gjennomføre fusjoner på tvers av landegrensene innenfor EØS-området. Staten blir i liten grad påført plikter etter direktivet. Den enkelte stat skal imidlertid ha et system for å kontrollere og registrere grensekryssende fusjoner. Etter artikkel 10 og 11 må staten utpeke en kompetent myndighet som skal ha enkelte attest- og kontrollfunksjoner. For Foretaksregisteret, som foreslås utpekt som kompetent myndighet, vil disse funksjonene medføre en viss økning i arbeidsoppgavene og behov for tilpasninger i saksbehandlingssystemene. Samlet sett er det imidlertid ikke grunn til å tro at direktivet vil få nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige.

Konklusjon og tilråding
Direktivet vil gjøre det enklere å gjennomføre omstruktureringer på tvers av landegrensene og således også lette atkomsten for norske selskap til andre europeiske markeder. Direktivet må i den forbindelse antas å innebære både administrative og økonomiske besparelser i forhold til dagens ordning, hvor en sammenslåing av virksomhetene må skje ved overtakelse av aksjer eller virksomhet i det overdragende selskapet, kombinert med oppløsning og avvikling av selskapet og eventuelt stiftelse av nytt selskap eller forhøyelse av aksjekapitalen i det overtakende selskapet.

Når det gjelder de ansattes innflytelse i det fusjonerte selskapet, vil direktivet medføre at de ansatte vil ha rett til representasjon i styrende organer, men omfanget av representasjonsretten vil avhenge av utfallet av forhandlingene.

Justisdepartementet tilrår på denne bakgrunn at Norge godkjenner beslutningen i EØS-komiteen om endring av EØS-avtalens vedlegg XXII (selskapsrett) ved å innlemme europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/56/EF av 26. oktober 2005 om grensekryssende fusjoner av selskaper med begrenset ansvar. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
26.10.2005
Gjennomføringsfrist i EU
15.12.2007
Anvendelsesdato i EU
15.12.2007
Annen informasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg
Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 63, 26.11.2009, p. 454-462
EØS-prosessen
Saksområde
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
Norge, Island og Liechtenstein
EØS-beslutningens ikrafttredelse
01.06.2007
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
15.12.2007

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Justis- og beredskapsdepartementet
Samtykkeproposisjon
Dato
15.12.2006
Gjennomføring i norsk rett
Dato
09.01.2008
Anvendes fra i Norge
01.02.2008