Kapitalkravsdirektivet (CRD): endringsbestemmelser

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 2013/36/EU angående unntatte enheter, finansielle holdingselskaper, blandede finansielle holdingselskaper, godtgjørelser, tilsynsbestemmelser og bestemmelser om rettigheter og bankreserver

Proposal for Directive of the European Parliament and of the Council amending Directive 2013/36/EU as regards exempted entities, financial holding companies, mixed financial holding companies, remuneration, supervisory measures and powers and capital conservation measures

Del av:

Siste nytt

Kompromiss om deler av bankreformpakken fremforhandlet av representanter for Europaparlamentet og Rådet 3.12.2018

Illustrasjon: Pixabay

Europaparlamentet og Rådet kom 4. desember fram til enighet om viktige deler av forslaget til endring av sentrale bankdirektiver og -forordninger. Formålet er å styrke bankenes motstandsdyktighet og gjenopprette tillitt etter bankkrisen. Endringsforslagene i bankreformpakken gjelder i hovedsak kapitalkravsdirektivet (CRD - dette faktaarket), kapitalkravsforordningen (CRR), og krisehåndteringsdirektivet (BRRD).

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.12.2018)

Formål
Den foreslåtte endringen av direktiv 2013/36/EU (kapitalkravsdirektivet) er en del av en lovgivningspakke, som også omfatter endring av forordning (EU) nr. 575/2013 (kapitalkravsforordningen) og av direktiv 2014/59/EU (krisehåndteringsdirektivet).

De nye direktivtekstene nærmer seg nå ferdigstilt. Kommisjonens opprinnelige forslag fra november 2016 har vært gjennom Rådet, som la fram et revidert utkast i mai 2018, og Parlamentet, som la fram sitt reviderte utkast i juni 2018. Høsten 2018 har det foregått såkalte trilogforhandlinger mellom disse tre partene. 30. november 2018 offentliggjorde disse at de hadde kommet til enighet på en rekke avgjørende, overordnede områder. Dette er reflektert i oversikten under.

Formålet med direktivet er å avhjelpe de problemer som er oppstått i forbindelse med bestemmelser som har vist seg å ikke være tilstrekkelige klare, og som derfor har vært gjenstand for avvikende fortolkninger, eller som har vist seg å være krevende for visse foretak. Direktivet inneholder endringer av kapitalkravsdirektivet, som er nødvendige etter enten vedtagelsen av annen relevant EU-lovgivning, feks krisehåndteringsdirektivet eller foreslåtte andringer av kapitalkravsforordningen. Endringsforslagene sikrer i tillegg bedre tilpasning mellom den nåværende lovgivningen og internasjonale tiltak med det formål å fremme overenstemmelse og sammenlignbarhet mellom jurisdiksjoner.

Områder der EU har bekreftet enighet i trilogforhandlingene:

Pilar 2

Nylige erfaringer har vist at det kan foretas en tydeligere fordeling av ansvaret mellom kompetente og utpekte myndigheter. Dette gjelder for tilsynskontroll og vurderingsprosessen og de tilsvarende tilsynskrav. Kompetente myndigheter er ansvarlige for tilsynskontroll og vurderingsprosessen og innførelse av tilsvarende institusjonsspesifikke tilsynskrav (Pilar 2-krav). I denne sammenheng kan de også evaluere systemrisiko som er forbundet med et spesielt foretak, og kan imøtegå risikoen ved å innføre tilsynskrav for dette foretaket. Anvendelsen av Pilar 2-tiltak kan i denne sammenheng undergrave effektiviteten og virkningsgraden av andre makrotiltak. I henhold til forsalget bør tilsynskontroll og vurderingsprosessen og de tilsvarende tilsynskrav følgelig begrenses til et mikroperspektiv.

Både Rådet og Parlamentet var uenige i Kommisjonens forslag om å avgrense kapitalkrav gitt i pilar 2 til mikrotilsynsformål. Begge disse instansene har ønsket å beholde fleksibiliteten i pilar 2. Rådet og Parlamentets innvendinger til Kommisjonens forslag var stort sett konsistente, men med noe forskjellig syn på hvordan samspillet mellom det nye mikrobaserte pilar 2-rammeverket og øvrige makrotilsynsvirkemidler bør struktureres. Som et kompromiss, vil smalningen av pilar 2-kravet kompenseres for gjennom økt fleksibilitet for å benytte andre, ikke fullharmoniserte makrotilsynsvirkemidler ("(...) to resort to macroprudential tools implemented through not fully harmonised measures in a Member State").

Pilar 2 - Rapportering og opplysning

For å oppnå en mer forholdsmessig rapporterings- og opplysningsordning under Pilar 2, endres kapitalkravsdirektivet slik at de kompetente myndigheters skjønn innskrenkes i forbindelse med innføring av ytterligere rapporterings- eller opplysningskrav.

Endrede bestemmelser om renterisiko

Etter tiltak vedrørende målingen av renterisiko på internasjonalt plan endres lovtekstene til å innføre reviderte bestemmelser som tar høyde for renterisiko for posisjoner i bankporteføljen. Endringene omfatter innførelsen av en felles standardmetode, og en forenklet metode for mindre foretak, som foretak kan anvende til å avspeile disse risikoene, eller som kompetente myndigheter kan kreve at foretak anvender hvis de systemer foretaket har utviklet til å avspeile disse risikoene ikke er tilfredsstillende, samt forbedret test av ekstremtilfeller og opplysningskrav.

Mellomliggende morselskap

For å fremme gjennomføringen av de internasjonale avtalte standarder for globale systemviktige tredjelandsforetaks interne tapsabsorberende evne i EU-retten, og mere generelt for å forenkle og styrke prosedyren for avvikling av tredjelandskonserner ved vesentlige aktiviteter i EU innføres et nytt krav om etablering av et mellomliggende morselskap i EU, såfremt to eller flere foretak som er etablert i EU tilhører det samme overordnede morselskapet i et tredjeland. Det er satt forutsetninger for kravet.

Områder som EU bekrefter ikke er ferdigforhandlet:

Godtgjørelse

Kommisjonen har vurdert effektiviteten, gjennomføringen og håndhevelsen av kapitalkravsdirektivets godtgjørelsesregler. Resultatet var generelt positive. Kommisjonen påpekte imidlertid at reglene om lønnsutsettelse og utbetaling i form av finansielle instrumenter, ikke fungerer for de minste og minst komplekse foretak, samt personale der den variable lønnen er lav. Det fremgikk videre at proporsjonalitet med hensyn til de minste og de minst komplekse foretak, jf. kapitalkravsdirektivet artikkel 92 nr. 2 er blitt fortolket på forskjellige måter, som har ført til en ulik gjennomførelse av reglene i medlemsstatene. Det foreslår derfor en endring som tar høyde for problemer som er oppstått ved anvendelsen av reglene om lønnsutsettelse og utbetaling i form av finansielle instrumenter i små og ikke komplekse foretak overfor personale der variabel avlønning er lav. Artikkel 94 endres slik at det presiseres at reglene gjelder for alle foretak og deres utpekte medarbeidere bortsett fra foretak og medarbeidere som ligger under de terskler som er fastsatt for unntak. Samtidig gis de kompetente myndighter en viss fleksibilitet med hensyn til å benytte en strengere metode. Godtgjørelsesreglene endres også for å imøtekomme behovet for proporsjonale regler ved å tillate at noterte foretak anvender instrumenter basert på aksjer til å oppfylle kapitalkravsdirektivets krav.

Rettslige konsekvenser
Det legges opp til å ta direktivet inn i EØS-avtalen og gjennomføre det i norsk rett ved endringer i finansforetaksloven og tilhørende forskrifter.

Direktivet legger plikter på myndighetene, og innebærer blant annet at det skal settes krav til / regler for private rettssubjekter i nasjonalt regelverk.

Rettsakten endrer og supplerer regler som allerede følger av hovedrettsaktene CRR og CRD IV; og henger nær sammen med forslaget til CRR II.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Reglene forventes å få betydelige økonomiske konsekvenser for foretak og enkelte medarbeidere i finansforetak. Reglene vil medføre endringer i kapitalkrav, og også endringer i godtgjørelsesreglene for foretak og medarbeidere som ligger under de terskler som er fastsatt for unntak.

Vurdering
Rettsakten anses som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Kommisjonen, Parlamentet og Rådet har kommet til enighet i trilogforhandlingene. Enigheten ble bekreftet i Ecofinmøtet 4. desember 2018. Fremdeles gjenstår utforming av konkrete regelverkstekster og formelt vedtak. Dette er forventet gjennomført nær årsskiftet 2018/2019.

Pressemelding etter forhandlingene i november 2018: https://www.consilium.europa.eu/en/press/press-releases/2018/12/04/banki...

COREPERs oppsummering fra november 2018: http://data.consilium.europa.eu/doc/document/ST-14448-2018-INIT/en/pdf