Det stilles også nye og reviderte krav til rapportering av tiltaksplaner, overvåkningsprogram og kvalitetssikring av luftkvalitetsvurderinger. Direktiv 2004/107/EC om tungmetaller og polyaromatiske hydrokarboner (PAH) er ikke inkludert i det nye direktivet, men det vil bli vurdert når man har fått mer erfaring fra direktivet. Grenseverdiene for SO2, CO, bly, benzen og NO/NO2 beholdes slik de var. Grenseverdien for PM10 for 2005 beholdes, mens den indikative verdien for PM10 i 2010 utgår. Målverdiene og langtidsmålet for bakkenær ozon beholdes i sin nåværende form. Det er nå mulig for medlemsstater å søke om utsettelse av oppfyllelse av tidsbestemte krav til luftkvalitet for PM10, NO2 og benzen.

Grenseverdien for PM10 som gjaldt fra 2005 kan utsettes med opp til tre år fra direktivets ikrafttredelse, dvs. til 2011. Grenseverdiene for nitrogendioksid og benzen, som gjelder fra 2010, kan utsettes med opp til fem år, dvs. frem til 2015. Det nye direktivet fastsetter nye mål og krav til mindre partikler, PM2.5. De nye målene for PM2,5 er:

• 2010: Mål om maksimalt 25 mikrogram per kubikkmeter i gjennomsnitt over året - gjelder all utendørsluft.
• 2015: Bindende grenseverdi på maksimalt 25 mikrogram per kubikkmeter i gjennomsnitt over året - gjelder all utendørsluft.
• 2015: Forpliktelse til å nå et generelt eksponeringsnivå i byområder på under 20 mikrogram per kubikkmeter.
• 2020: Mål om å redusere det generelle eksponeringsnivået i byområder med opptil 20 prosent i forhold til nivåene i 2010. I 2013 skal Kommisjonen gjennomføre en revisjon av bestemmelsene knyttet til PM2.5, med tanke på å etablere et juridisk bindende reduksjonsmål knyttet til eksponeringsnivå. Også andre stoffer kan bli gjenstand for revisjon. Det innføres nye krav til overvåkning av PM2.5 i byområder. I tillegg vil det bli krav om målinger og kjemisk analyse av PM2.5 på såkalte bakgrunnsstasjoner, hvor det skal være en stasjon per 100.000 km2.

Direktivet stiller krav om utarbeidelse av kortsiktige handlingsplaner når det er risiko for at en eller flere av alarmterskler for ulike stoffer overskrides. Ved fare for overskridelser av grenseverdier eller målsettingsverdier, kan landene selv velge om de ønsker å utarbeide slike planer. Dette gjelder imidlertid ikke for NO2 og SO2 hvor det må utarbeides en handlingsplan ved risiko for overstigelse av terskelverdier.

Merknader

Hjemmelen for direktivet er EF-traktatens artikkel 175.

Gjeldende norsk regelverk og politikk på området
Direktivene som nå er samlet i ett direktiv er implementert i Norge gjennom forurensningsforskriftens kap. 7 om lokal luftkvalitet. Kommisjonsbeslutning 97/101/EF er implementert gjennom årlige oppdrag til Norsk institutt for luftforskning (NILU) om rapportering av data gjennom European Environment Information and Observation Network (EIONET). Norge har også fastsatt nasjonale mål for stoffene NO2, PM10, SO2 og benzen. Disse er gjennomgående noe strengere enn EUs grenseverdier.

Rettslige konsekvenser i Norge
Direktivet har medført endringer i forurensningsforskriften kap. 7. Dette er knyttet til de nye kravene og målsettingene for PM 2,5, samt en innføring av mulighet for å søke om utsatt frist for overholdelse av grenseverdier for NO2. Gjennom endret forskrift får rettsakten rettslige konsekvenser for kommunene og anleggseiere.

Økonomiske og administrative konsekvenser i Norge
Flere bykommuner, Statens vegvesen og noe industri får endrede plikter som følge av direktivet. Også Klima- og forurensningsdirektoratet blir berørt. I første omgang er det noe økte utgifter knyttet til overvåking av PM2,5. Kostnadene omfatter etablering og drift av målinger og måleutstyr, inkl. kvalitetssikring og rapportering. Berørte kommuner får tillegg noe økte administrative kostnader knyttet til oppfølgingen av kravene. Slik kravene er utformet vil det trolig ikke bli nødvendig å gjennomføre egne tiltak for å redusere PM2,5-nivåene i Norge. Utgiftene til overvåkning er anslått til å komme på 4 millioner per år.

Siden rettsakten vil kreve budjettvedtak over flere år, ble det tatt artikkel 103-forbehold ved innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen. Rettsakten ble behandlet i Stortinget 15. mai 2012.

Sakkyndige instansers merknader
22.10.2008 ble direktivet forelagt spesialutvalget for miljø der relevante departementer var representert. Forslaget ble ansett som EØS-relevant og akseptabelt.

Utkastet til direktiv ble i 2005 også forelagt referansegruppen for miljø der berørte interessegrupper er representert (blant annet miljøorganisasjoner, arbeidslivsorganisasjoner, direktoratene og relevante forskningsinstitusjoner). Direktivforslaget og endelig direktiv har også vært omtalt på MDs hjemmesider og det er blitt informert om direktivforslaget i Bedre Byluftforum der bl.a. kommuner og samferdselsmyndigheter deltar.

Direktivet var på høring høsten 2010 og det kom inn 19 høringsuttalelser. De fleste av høringsinstansene er positive til forslaget og det har ikke kommet inn vesentlige innvendinger.

Vurdering
Innføring av krav og mål for PM2,5 i perioden 2010-2020 vil for Norges del ikke medføre en reell bedring av luftkvaliteten. Bakgrunn for dette er at kravene for PM2,5 ikke ventes å medføre behov for ytterligere reduksjon av partikkelkonsentrasjonene utover det som vil være et resultat av overholdelse av de eksisterende PM10-kravene. Kravene vil derfor ikke ha direkte helsemessige virkninger. Kunnskapsnivået knyttet til svevestøv og dets innhold vil imidlertid bli bedret gjennom etablering av et mer omfattende overvåkningssystem. Dette vil gi bedre informasjon om helsevirkninger og større mulighet til å vurdere målrettede tiltak enn tidligere.

Direktivet er i samsvar med norske interesser knyttet til krav og målsettinger for PM2,5. Direktivet er vurdert som relevant og akseptabelt for Norge.

Andre opplysninger
Unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 14 jf.

Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen og i norsk forskrift.