Systemet med obligatorisk dekkmerking skal bidra til reduksjon i drivgassutslipp og støyforurensing i transportsektoren og samtidig gi økt trafikksikkerhet. Obligatorisk dekkmerking vil gjøre det mulig for forbrukerne å få tilgang på mer relevant og sammenlignbar informasjon om nye dekks drivstoffeffektivitet, sikkerhet og støy slik at det kan gjøres informerte og kostnadseffektive valg når det skal kjøpes dekk.

Dekkslitasje utgjør en stor kilde til utslipp av mikroplast i miljøet. Opplysninger om dekks levetid og slitestyrke og informerte valg i forhold til dette vil bidra til reduserte utslipp.

Regummierte dekk er energibesparende og ivaretar hensynet til den sirkulære økonomi bl.a. gjennom avfallsreduksjon.

Kjøretøyets dekk, hovedsakelig på grunn av deres rullemotstand, bidrar til 20-30 % av dets drivstofforbruk. Reduksjon i dekkenes rullemotstand bidrar derfor til å senke utslipp av klimagasser og samtidig besparelser for forbrukerne som følge av lavere drivstofforbruk.

2. Nærmere om kravene til dekkmerking mv.

Gjeldende forordning:

De nærmere kravene dekkmerkingens til form og innhold fremgår av gjeldende forordning (EF) nr. 1222/2009 vedlegg I og II.

Dekkene skal være utstyrt med klistremerke på dekkflaten eller – for hvert parti med flere identiske dekk - ha vedlagt en trykt etikett med angivelse av drivstoffklasse, målt verdi for ekstern rullestøy oh eventuelt våtgrepsklas Samme opplysninger skal fremkomme i teknisk reklamemateriell.

Kravene til merking gjelder i utgangspunktet for C1, C2 og C3-dekk. For C3-dekkene – dekk beregnet for tunge nyttekjøretøy – er det imidlertid ikke et krav til merking ved hjelp av klistremerke eller vedlagt trykt etikett. For disse er det bare et krav om henvisning i reklamemateriell.

Kravene til dekkmerking kommer ikke til anvendelse for bl.a. regummierte dekk og piggdekk.

Ny forordning:

Ordningen med klistremerke eller trykt etikett videreføres i ny forordning. Kravene til hvilke opplysninger merket skal inneholde utvides imidlertid til også å inkludere opplysninger om dekkets egnethet for bruk på snø- og isdekke med egne piktogrammer. Dette gjøres ved at det introduseres en ny nedre del av merket gjeldende for dekk som oppfyller minimumskrav i UNECE Regulation NO. 117.

Kravene til merking ved hjelp klistremerke eller trykt etikett gjøres obligatorisk også for C3-dekk.

Kravene til dekkmerking ved hjelp av klistremerke eller vedlagt trykt etikett gjøres gjeldende også for regummierte dekk men får først anvendelse når det foreligger passende prøvingsmetode for måling av disse dekkenes yteevne. Det gis videre mulighet for å inkludere opplysninger levetid og slitestyrke når det foreligger en passende prøvestandard for formålet. Begge deler forutsettes fastsatt ved hjelp av delegert rettsakt, jf. artikkel 13Merket vil også ha en QR-kode for optisk lesing av data vedr. det enkelte dekk.

Piggdekk omfattes fortsatt ikke av forordningen.

3. Nærmere om kravene til de som leverer, distribuerer og utstiller dekk

Gjeldende forordning

Kravene til dekkmerking retter seg mot dekkleverandører, dekkdistributører samt kjøretøyleveran-dører/-distributører. Kravene er nærmere regulert i artiklene 4, 5 og 6. Leverandører og distributører av dekk har hver for seg en selvstendig plikt til å sikre at dekk som leveres og som distribueres til sluttbrukere oppfyller kravene til merking som regulert i forordningen vedlegg I og II . Leverandørene har i tillegg plikt til å oppgi samme opplysninger som på merket i teknisk reklamemateriell og på sine nettsteder.

Kjøretøyleverandørene/-distributørene har – dersom de tilbyr ulike typer dekk på nytt kjøretøy som en sluttbruker planlegger å kjøpe – også plikt til å gi opplysningene som inngår i dekkmerket.

Minimumskravene til drivstoffeffektivitet, ekstern rullestøy og eventuelt våtgrep fremgår ikke av forordningen , men forordning (EF) 661/2009 har nærmere bestemmelser om dette.

Ny forordning:

Utvidete krav til dekkleverandørene:

Dekkleverandørenes ansvar utvides ved at de, i tillegg til å skulle levere dekk med klistremerkemerke eller trykt etikett, også skal levere er produktdatablad med innhold som nærmere spesifisert i eget vedlegg (IV). Det stilles videre krav om at dekkmerket skal være synlig ved salg over internett og i all reklame, herunder også reklame på internett.

Det stilles krav om at verdiene for de ulike parameterne som vises på klistremerket eller trykt etikett skal være underlagt typegodkjenningsprosess som angitt i forordning (EF) 661/2009

Nytt er også at det stillers krav om at dekk – før de omsettes i markedet – skal være registrert i en egen produktdatabase med pliktige opplysninger som angitt i forordning (EU) 2017/1369. produktdatabasen skal være driftsklar pr. 1. mai 2021.

Utvidete krav til dekkdistributører:

Dekkdistributørenes forpliktelser utvides også ved at merket skal vises i all former for visuell reklame, herunder også internett. Videre at det ved salg der sluttbrukeren ikke kan se selve dekket, skal ha tilgang på en kopi av merket før kjøpet foretas. Ved salg direkte via internett skal distributørene sikre at merket vises i nærheten av prisen og at produktdatabladet er tilgjengelig.

Kravene til kjøretøyleverandørene og – distributørene skjerpes også ved at de ved salg av kjøretøy plikter å gi sluttbrukeren merket samt relevant teknisk reklamemateriell til de dekkene som tilbys sammen med kjøretøyet

4. Nærmere om markedsovervåkning/tilsyn og sanksjoner

Gjeldende forordning:

Forordningen artikkel 7 Harmoniserte prøvingsmetoder angir hvordan de pliktige opplysningene om dekkenes egenskaper skal innhentes. Prøvingsmetodene er angitt i vedlegg I til forordningen.

Forordningen artikkel 8 Fremgangsmåte for verifisering angir at medlemsstatene – som nærmere regulert i vedlegg IV – skal vurdere om oppgitt klasser og verdier i energimerkingen, er i samsvar med kravene.

Forordningen artikkel 12 bestemmer at medlemsstatene skal sikre at markedstilsynsmyndighetene påser at leverandører og distributører overholder sine forpliktelser etter artiklene 4, 5 og 6.

Ny forordning

Forordningen artiklene 8 og 9 viderefører ordningen med prøving/måling og verifisering som nærmere beskrevet i vedleggene VI og VII.

Artikkel 11 Medlemsstatenes forpliktelser fastsetter bl.a. at det skal fastsettes håndhevings- og sanksjonsbestemmelser for overtredelse av bestemmelsene i forordningen, herunder også delegerte rettsakter. Sanksjonene skal står i rimelig forhold til overtredelsene og ha avskrekkende virkning.

Medlemsstatene forplikter seg til å etablere ordninger gjennom så vel rutinemessig som ad hoc tilsyn med salgspunktene for å sikre overensstemmelse med kravene i forordningen.

Artikkel 12 EU-markedsovervåking og kontroll med produkter som innføres på EU-markedet fastslår at forordning (EU) 2019/1020 Markedsovervåking og produktoverensstemmelse og om endring av direktiv 2004/42/EF og forordning (EF) nr. 765/2008 og (EU) nr. 305/2011 kommer til anvendelse for dekk regulert gjennom ny dekkmerkeforordning. Dette innebærer bl.a. forpliktelser mht. utveksling av relevant informasjon mellom medlemsstatene samt etablering av nasjonale markedsovervåkings-strategier for å sikre effektiv gjennomføring av ny dekkmerkeforordning.

Artikkel 12 gir markedsovervåkingsmyndighetene adgang til å kreve dekning av kostander til dokumentgjennomgang og produkttesting fra leverandør i tilfelle feilmerking.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Ny dekkmerkeforordning erstatter forordning (EF) 1222/2009 som er tatt inn i norsk rett gjennom inkorporering i forskrift 17.12. 2012 nr 1325 om merking av dekk vedrørende drivstoffeffektivitet m.m. (dekkmerkeforskriften).

Forskriften er gitt med hjemmel lov 1981-12-18 -90 om merking av forbruksvarer (forbrukermerkeloven) §§ 3, 6, 7, 8, 10 med Vegdirektoratet som forskriftsmyndighet, jf. delegeringsfullmakter i forskrift 2012-12-07-1185, forskrift 2012-12-14-1268, forskrift 2013-06-21-715 og forskrift 2013-07-02-891.

Vegdirektoratet har allerede de nødvendige hjemlene gjennom merkeloven og tilhørende delegeringsfullmakter til å gjøre ny dekkmerkeforordning til norsk rett ved at det etter offentlig høring fastsettes endringsforskrift til gjeldende dekkmerkeforskrift der forordning (EF) 1222/2009 erstattes av ny dekkmerkeforordning som vedlegg til forskriften.

Forskriften § 2 forutsettes endret slik at adgangen til å føre tilsyn ikke bare retter seg mot de som utstiller dekk som omfattes av merkeordningen, men utvides til å gjelde for alle som tilbyr dekk i markedet, jf. bla. kjøretøyleverandørenes og – distributørenes forpliktelser. Henvisningene til relevante artikler må justeres og tilpasses ny dekkmerkeforordning.

Når det gjelder spørsmålet om prosedyrer for verifisering av opplysningene i dekkmerket, jf. ny dekkmerkeforordning artikkel 10, jf. også dekkmerkeforskriften § 2 tredje ledd siste setning om adgangen til å pålegge leverandør å dekke utgiftene til verifisering i tilfelle det avdekkes feilmerking, så vi også Norge ha dekkprodusenter fra det tidspunktet merking av regummierte dekk gjøres gjeldende. Prosedyren for verifikasjon av opplysningene i dekkmerket tilpasset norske dekkprodusenter dekk må derfor reguleres nærmere i endringsforskriften.

Tilsyns- og sanksjonsbestemmelsene – slik disse er regulert i gjeldende dekkmerkeforskrift i form av påbud om retting og tvangsmulkt samt ordningen med overtredelsesgebyr – oppfyller i utgangspunktet kravene i ny dekkmerkeforordning artikkel 11 nr.4 og 5. Størrelsen på overtredelsesgebyret bør imidlertid vurderes oppjustert slik at det i større grad enn tilfellet er i dag kan fungere forebyggende.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Dekkleverandører og -distributører

Utvidete krav til merking av dekk (nye parametre), krav til at merket vises i visuelle reklamer (internett inkludert) og teknisk reklamemateriell, krav til produktdatablad og til å inngi opplysninger i en produktdatabase, vil i sum kunne medføre økte omkostninger og i moderat grad bidra til økning av prisen på dekk.

Dekkdistributørene vil i all hovedsak motta dekk fra leverandørene i merket stand og med tilhørende produktdatablad mv. Utfordringen for distributørene er først og fremst knyttet til det å etablere og drifte egnete systemer og rutiner slik at de ivaretar sine forpliktelser etter forordningen artikkel 6 utover det å sikre at utstilte dekk er merket.

Offentlige myndigheter

Økonomiske og administrative konsekvenser for offentlige myndigheter vil i all hovedsak være knyttet til det å føre tilsyn med hvordan dekkleverandører (for Norges vedkommende produsenter av regummierte dekk) og dekkdistributører etterlever kravene i forordningen og sanksjonerer eventuelle avvik. Statens vegvesen er allerede gitt slik myndighet i gjeldende dekkmerkeforskrift og har også etablert en tilsynsordning.

Implementeringen av ny forordning vil imidlertid kreve tilleggsressurser fra Statene vegvesen ved at gjeldende dekkmerkeforskrift må revideres. Det samme gjelde nasjonale retningslinjer og hjelpemidler for gjennomføring av det operative tilsynet.

Erfaringene fra dagens dekkmerkeordning peker i retning av at sluttbrukerne i for liten grad har kunnskap om hvilke opplysninger de som kjøpere av dekk har krav på og hvordan disse kan bidra til mer informerte valg som ivaretar hensynet til kostnadseffektivitet, sikkerhet og miljø. Det bør derfor vurderes iverksatt en egen informasjonskampanje for å gjøre ordningen mer kjent for sluttbrukerne.

Kravet til merking av regummierte dekk vil aktualiserer behovet for å etablere en egnet, nasjonal verifiseringsprosedyre. Dette må løses i samarbeid med produsentene av regummierte dekk.

Gjennomføringen av ny dekkmerkeforordning i norsk rett krever en moderat økning i ressursbruken for Statens vegvesens vedkommende. Det legges til grunn at dette kan håndteres gjennom intern omdisponering av ressursene innenfor gjeldende budsjettrammer.

Sluttbrukerne:

Når forbrukeropplysningene utvides til også å gjelde regummierte dekk og slitestyrke, antas det at dette vil kunne oppmuntre forbrukerne til å kjøpe mer miljøvennlige dekk med positive virkninger for reduksjon av mikroplastutslipp, avfallreduksjon og lavere forbruk av råvarer.

Vurdering
SD vurderer forordningen som EØS-relevant og akseptabelt

I tråd med anbefaling fra Vegdirektoratet støttes de foreslåtte endringene. Det er spesielt positivt at ny forordning inkluderer egenskaper på snøføre og C3 dekk (tunge kjøretøy) i merkingen. Vi ser også nødvendigheten av å gjøre tilpasninger som følge av den teknologiske utviklingen. Vi støtter også at Kommisjonen gis mulighet til å vedta delegerte rettsakter på de angitte områdene.

Status
Forslag til forordning ble presentert av Kommisjonen 17. mai 2018, ifm. Mobilitetspakken del 3.

Forordningen ble vedatt i EU 25 mai 2020.

Forordningen er til vurdering i EØS/ETFA-landene.