Referanseverdiforordningen: gjennomføringsbestemmelser om erstatning av innstillinger for CHF LIBOR

Tittel

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/1847 av 14. oktober 2021 om utpeking av en lovfestet erstatning for visse instillinger av CHF LIBOR

Commission Implementing Regulation (EU) 2021/1847 of 14 October 2021 on the designation of a statutory replacement for certain settings of CHF LIBOR

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 18.11.2021

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.11.2021)

Sammendrag av innhold
Rettsakten er en teknisk, utfyllende standard til referanseverdiforordningen (EU) 2016/1011, og retter seg mot administratorer for referanseverdier. En referanseverdi er en verdi (statistisk mål) som er beregnet på grunnlag av et sett representative underliggende data som brukes som referansepris for finansielle instrumenter eller finansielle avtaler eller til å måle verdipapirfonds resultater.

Den sveitsiske franc London Interbank Offered Rate (CHF LIBOR) er en av de fem LIBOR valutakursene som administreres av Ice Benchmark Administration (IBA). CHF LIBOR reflekterer den gjennomsnittlige interbankrenten som et stort antall ledende, internasjonale banker i grossistmarkedet, låner ut til hverandre i sveitsiske franc.

Financial Conduct Authority of the United Kingdom (UK FCA) har kunngjort opphør av visse LIBOR referanseverdier, inkludert CHF LIBOR, innen utgangen av 2021. Årsaken er bekymringer tilknyttet hvorvidt visse av innstillingene som relaterer seg til CHF LIBOR, i tilstrekkelig grad representerer det underliggende markedet og en økonomisk realitet for usikret finansiering. Som en konsekvens har flertallet av panelbankene ikke ønsket å bidra ytterligere til de aktuelle LIBOR-innstillingene.

CHF LIBOR benyttes i dag i et stort antall utestående boliglån, med en anslagsvis størrelsesorden på 35 milliarder euro. Andelen er størst i Polen (22 milliarder euro), hvor flertallet av kontraktene forfaller etter 2030. Andre land som i stor grad benytter CHF LIBOR, er Østerrike, Slovenia, Nederland og Frankrike.

Referanseverdiforordningen krever at brukere av referanseverdier, produserer og opprettholder handlingsplaner for det tilfelle at en referanseverdi endres eller opphører, og hvor det er mulig og hensiktsmessig, utpeker en eller flere referanseverdier som erstatning. Kontrakter som refererer til CHF LIBOR, er inngått lenge før forventet opphør av CHF LIBOR, og før referanseverdiforordningen trådte i kraft. Disse kontraktene inneholder derfor ingen reservebestemmelse som adresserer tilfellet hvor en administrator ikke lenger publiserer en kontraktsmessig referanseverdi etter en bestemt dato. Det foreligger heller ikke reservebestemmelser i kontrakter som er konkludert etter at referanseverdiforordningen trådte i kraft i EU 1. januar 2018. Manglende implementering av en erstatning for CHF LIBOR i eksisterende kontrakter, kan derfor medføre en alvorlig risiko for kontraktsfrustrasjon i flere medlemsstater.

Som følge av UK FCAs annonsering av 5. mars 2021 om opphør av CHF LIBOR, har Kommisjonen fastsatt en lovfestet erstatning for de fire tenorene av CHF LIBOR som skal brukes i enhver kontrakt, og i ethvert finansielt instrument som definert i MIFID II, inkludert men ikke begrenset til sparekontoer, boliglån og lån, herunder forbrukerkredittavtaler og småbedriftslån. Kommisjonen anser det som hensiktsmessig å bruke SARON 1-måneders og SARON 3-måneders rente som erstatninger for henholdsvis CHF LIBOR 1-måned og CHF LIBOR 3-måneder, samt å bruke SARON 3-måneders rente som erstatning for CHF LIBOR 6-måneder og 12-måneder.

For å reflektere forskjellen i verdiene mellom CHF LIBOR og SARON, og for å minimere den økonomiske effekten av en erstatning, skal det beregnes en fast spredningsjustering, basert på den historiske medianspredningen mellom sveitsiske franc LIBOR og SARON over en femårsperiode tilbake i tid, frem til 5. mars 2021.

Erstatningen påvirker ikke kontrakter som har blitt reforhandlet i forbindelse med opphør av CHF LIBOR.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten vil inntas i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett ved inkorporering, hvilket innebærer at det i lov eller forskrift inntas en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk forskrift, fortrinnsvis i referanseverdiforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for de seks norske administratorene av referanseverdier.

Eventuelle norske aktører som benytter CHF LIBOR i eksiterende kontrakter uten reservebestemmelse, vil bli berørt av rettsakten.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
I EU skal kravene i forordningen anvendes fra 1. januar 2022. Finanstilsynet antar at samme dato bør gjelde i EØS/EFTA-statene.

Status
Rettsakten er vedtatt og i kraft fra 11. november 2021, men ikke innlemmet i EØS-avtalen.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Dokument (forberedende)
Kommisjonens framlegg
Dato
01.10.2021
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også lenke til konsolidert versjon og om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
14.10.2021
Anvendelsesdato i EU
01.01.2022

EØS



EFTA/EØS-flagg
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
03.11.2021

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Finansdepartementet
Informasjon fra departementet