Rettslig vern av tilgangskontrollerte og tilgangskontrollerende tjenester (dekodere)

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/84/EF av 20. november 1998 om rettslig vern av tilgangskontrollerte og tilgangskontrollerende tjenester

Directive 98/84/EC of the European Parliament and of the Council of 20 November 1998 on the legal protection of services based on, or consisting of, conditional access

Siste nytt

Fortolkningsdom avsagt av EU-domstolen 4.10.2011

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets bakgrunnsnotat)

Sammendrag av innhold
Direktivet er en oppfølging av Grønnbok av 6. mars 1996 om rettslig beskyttelse av kodede tjenester i det indre marked (KOM(96) 76). Det har som mål å innføre et ensartet beskyttelsesnivå for tjenester basert på betinget adgang, dvs. adgang betinget av forutgående autorisasjon, for å sikre betaling av tjenesten. Slike betingede tjenester kan f.eks. være de nye radio- og TV-tjenester, samt teleformidlede bestillingstjenester. Bransjene som tilbyr slike betingede tjenester, taper hvert år store inntekter som følge av billige piratutgaver av tilgangsautorisasjoner, f.eks. piratdekodere til TV-sendinger. Rettighetshaverne til innholdet i tjenestene er også skadelidende, fordi avgifter på bruk av innhold i mange tilfeller beregnes i forhold til antall registrerte mottakere av tjenestene.

I Grønnboken ba Kommisjonen høringsinstansene vurdere forbud mot fremstilling, salg, ervervsmessig og privat besittelse, installasjon av og salgsfremmende tiltak for dekoderutstyr som gjør det mulig å motta en kodet tjeneste uten tillatelse, samt dekoding uten tillatelse. Direktivet omfatter imidlertid ikke forbud mot privat besittelse. Medlemslandene pålegges å innføre sanksjoner mot overtredelse av reglene. Direktivet er et minimumsdirektiv, med mulighet for det enkelte medlemsland til å innføre strengere regler.

Merknader
Norge har lovgivning som delvis dekker de forhold som reguleres i direktivet. Straffeloven § 262 gjør det straffbart å skaffe tilgang til kodede kringkastingssignaler uten avtale/ betaling. Andre tjenester som dekkes av direktivet, såkalte "informasjonssamfunnstjenester", dekkes ikke. Paragraf 262 innebærer at blant annet produsenten og distributøren av utstyr som på ulovlig vis gir tilgang til kringkastingssignaler, etter omstendighetene kan straffes. Ved gjennomføring av direktivet må straffeloven paragraf 262 endres slik at bestemmelsen også omfatter "informasjonssamfunnstjenester".

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for kommunikasjon der Kulturdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet, Finansdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. Alle instanser som har avgitt høringsuttalelse har vært positive til direktivet.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
09.07.1997
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
20.11.1998
Gjennomføringsfrist i EU
28.05.2000
Anvendelsesdato i EU
28.05.2000
Siste saker i EU-domstolen
Annen informasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg
Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 57, 15.11.2001, p. 255-258
EØS-prosessen
Saksområde
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
NO
EØS-beslutningens ikrafttredelse
01.10.2001
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
01.10.2001

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Samferdselsdepartementet
Samtykkeproposisjon
Dato
30.03.2001
Gjennomføring i norsk rett
Dato
15.06.2001
Anvendes fra i Norge
01.08.2001